London Metropolitan University (bildet) mistet i 2012 fullmakten til å ta opp studenter fra land utenfor <span class="caps">EU</span>, etter at myndighetene avdekket en stor grad av forfalskede papirer fra søkere.
London Metropolitan University (bildet) mistet i 2012 fullmakten til å ta opp studenter fra land utenfor EU, etter at myndighetene avdekket en stor grad av forfalskede papirer fra søkere.

Omfattende søkerjuks

Publisert

En britisk rapport konkluderer med bedragersk virksomhet blant firma som rekrutterer internasjonale studenter på vegne av universiteter i Storbritannia.

Rapporten avdekker tilfeller av forfalskning av vitnemål og annen dokumentasjon som danner grunnlaget for opptaket, at andre enn søkeren avlegger språktestene, og anbefalingsbrev fra utenlandske institusjoner som er rene forfalskninger.

Falske språktester
Det er et kjent problem ved britiske universiteter at engelskkunnskapene på en del av utenlandske studenter er langt lavere enn hva TOEFL- og andre språktester skulle indikere. Noen britiske universiteter foretar Skype-intervjuer over nettet for å forsikre seg om at søkeren har de nødvendige engelskkunnskaper for å følge undervisningen. Andre, mer språkkyndige personer har tatt søkerens plass foran webkameraet. Agenter for studentene har overtatt all epostkommunikasjon på vegne av søkeren for å maksimere sjansen for å komme inn på studiet.

<<The Observatory on Borderless Higher Education>> står bak rapporten, som har intervjuet agenter, universiteter og studenter om praksis. Dette er britiske og det gamle samveldets universiteters organ for utredning av internasjonal utvikling innenfor høyere utdanning.

Konsekvensene er at universitetene får dårlig kvalifiserte studenter, dårlig match mellom studenter og og studieprogrammets krav, og rent bedrageri i opptaksprosessene, ifølge rapporten <<The Agent Question>>. Det er Times Higher Education som skriver om dette.

Myndighetene legger press på universitetene
Det er finansieringssystemet som legger til rette for utdanningsagentenes praksis, mener rapporten. Agentene opererer på oppdrag fra universitetet. Både agentene og universitetene de jobber for tjener på å rekruttere flest mulig. Mange britiske universiteter er i en økonomisk presset situasjon.

Også studentene er stort sett fornøyde med tjenesten agentene leverer, påpeker rapporten.

Britiske myndigheter er imidlertid ikke fornøyd. Immigrasjonsmyndigheter har også uttrykt bekymring for at rekrutteringsfirmaenes lemfeldige praksis kan representere en sikkerhetstrussel og fungere som en bakdør for ulovlig innvandring.

Myndighetene har forsterket kontrollen med fullmaktene universiteter har til å gi studentene midlertidige oppholdstillatelser. Skoler har også mistet denne fullmakten på bakgrunn av misbruk og dårlig kontroll.

Faglærere pålagt oppsyn
London Metropolitan University mistet i 2012 fullmakten til å ta opp studenter fra utenfor EU, etter at myndighetene avdekket en stor grad av forfalskede papirer fra søkere. 

Universiteter ble pålagt strengere krav, etter at myndighetene avdekket at en stor andel av studentvisa trolig var forfalskede. Faglærere skal ha blitt bedt om å føre regnskap over internasjonale studenters frammøte, for å forsikre seg om at de er reelle studenter.  

Sjelden brukt i Norge
SIU – Senter for internasjonalisering av utdanning her i Bergen - har hørt at endel norske institusjoner blir kontaktet av utenlandske agenter og at noen bruker dem. Det bekrefter også Nokut.

Universitets- og høgskoleavdelingen i KD skriver til På Høyden at det forventes at institusjoner som benytter seg av slike tjenester, holder seg innenfor lovens krav.

Universitets- og høgskoleloven krever at institusjonene <<skal være informert om på hvilken måte studentene er rekruttert og på hvilke betingelser tjenesten er tilbudt studenten>>.