Stein Rokkan har etterlatt seg en stor, tredelt arv, mener Gudmund Hernes, som ble ansatt av Rokkan. Foto: Kim E. Andreassen
Stein Rokkan har etterlatt seg en stor, tredelt arv, mener Gudmund Hernes, som ble ansatt av Rokkan. Foto: Kim E. Andreassen

Hernes:- Rokkan var en bygger

- Stein Rokkan var en grunnlovsfedrene, som alle referer til, og alle kommer tilbake til, sier Gudmund Hernes.

Published

40 år etter hans død, og to år før hundreårsdagen for hans fødsel i Lofoten, blir Stein Rokkan feiret med en omfattende biografi, skrevet av Arild Stubhaug.

Og fortsatt er generasjonen som var studenter under eller samarbeidet med Rokkan aktive i norsk samfunnsforskning.

Leverte tre avgjørende bidrag

Gudmund Hernes ble rekruttert til Universitetet i Bergen av Stein Rokkan i 1969.

— Rokkan var en stor bygger, og bygde opp tre ting. Det ene var innholdet i faget han hadde ansvar for: Han brukte perspektiver og begrep for å skjønne norsk politikk, og gjøre det til en del av et større Europakart. Her leverte han helt avgjørende bidrag, sier Hernes.

Og Rokkans tilnærming til forskningen var bred og tverrfaglig. Han var ikke bare samfunnsviter, men også humanist.

— Han hadde historiedimensjonen med når han skulle beskrive partisystemene i Europa, eller motkulturene i norsk politikk.

Begynte med databaser

Han lagde noe som hele tiden voksten, og skapte en gjensidig nytte.

Gudmund Hernes

Det andre han bygde opp, og som har preget norsk og internasjonal statsvitenskap, var infrastruktur. Og dette gjorde han på en snedig måte: Hver student som samlet inn data la dette inn i en felles database, som deretter andre fikk nytte av.

— Han lagde noe som hele tiden vokste, og skapte en gjensidig nytte. Og det var dette som etterhvert ble til NSD, forklarer Hernes.

Det tredje viktige bidraget var at Rokkan tok i bruk moderne teknologi for å hente inn data, ved å bruke valg og valgundersøkelser. Tilgangen på nøyaktig empiri førte til endringer:

— Det endret innholdet i faget, sier Hernes.

Stein Kuhnle husker Rokkan som en særlig sjenerøs og omsorgsfull professor og kollega. Foto: Dag Hellesund
Stein Kuhnle husker Rokkan som en særlig sjenerøs og omsorgsfull professor og kollega. Foto: Dag Hellesund

Skaffet fri til EDB-kurs

Stein Kuhnle var en av studentene til Rokkan, og ble selv en internasjonalt anerkjent professor i sammenliknende politikk.

— Jeg studerte og jobbet med han i 10-12 år, og kjente han godt. Han var en veldig sjenerøs og omsorgsfull mann, sier Kuhnle.

Rokkan tok veldig vare på sine studenter, og puffet oss fremover.

Stein Kuhnle

Sammen med Lars Svåsand var Kuhnle på det første kullet Rokkan underviste i 1967. Men da de etterhvert begge ble kalt inn til militærtjeneste samtidig, grep Rokkan inn. Etter bare en uke på rekruttskolen sendte professoren brev til kompanisjefen, der han understreket hvor viktig det var for landet og forskningen at de to fikk fri en uke for å delta på et EDB-kurs.

Stein Rokkan

Født 4. juli 1921 i Vågan i Lofoten. Døde 22. juli 1979 i Bergen.

Norges mest siterte statsviter, politisk og historisk sosiolog, politisk historiker, samfunnsstatistiker, datapionér og franskfilolog.

Rokkan var sentral i oppbyggingen av moderne statsvitenskap, basert på empiriske data fra valg og meningsmålinger.

Han interesserte seg også for stats- og nasjonsbygging, med utgangspunkt i Vest-Europa, og forklarte framveksten av ulike partisystem ut fra historien.

Kilde: Wikipedia, Stein Rokkan - fra periferi til sentrum

— Og vi fikk faktisk fri. Den gangen var det ellers bare landslagsspillere i fotball som fikk permisjon fra militærtjenesten.

Satte seg selv sist som forfatter

Selv hadde Kuhnle egentlig tenkt å bli journalist, men havnet fort i samfunnsforskningen.

— Rokkan tok veldig vare på sine studenter, og puffet oss fremover. Han var veldig uformell og lite pretensiøs. Han snakket like gjerne med en grunnfagsstudent som med en høytstående internasjonal forsker.

Når han publiserte sammen med andre, satte han generøst de andre foran som forfattere, selv om han hadde gjort mesteparten av jobben.

— Han var en rollemodell, slår Kuhnle fast.

Også han har funnet overraskelser i den nye biografien:

— Det var en nyhet for meg at han fikk tilbud fra Stanford, Yale og Harvard om å bli professor der.

Konen kunne fortelle at han ikke stemte, selv om han var svært interessert i valg.

— Han klarte alltid å skjule sitt partipolitiske standpunkt, selv om mange trodde at han var arbeiderpartimann, sier Kuhnle.