Iselin Nybø presenterte i dag at Forskningsrådet får et engangskutt på 486,5 millioner kroner. Her er statsråden under framleggingen av Markussenutvalgets rapport i Kunnskapsdepartementet. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Iselin Nybø presenterte i dag at Forskningsrådet får et engangskutt på 486,5 millioner kroner. Her er statsråden under framleggingen av Markussenutvalgets rapport i Kunnskapsdepartementet. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Statsbudsjettet: Kutt til Forskningsrådet

Statsbudsjettet. Forskningsrådet får totalt sett et engangskutt på 400 millioner kroner.

Publisert   Sist oppdatert

(Saken blir oppdatert.)

Forskningsrådet får et engangskutt på 400 milioner kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Utgiftene til forskning og utvikling er anslått å øke nominelt med 0,8 milliarder kroner fra 2019 til 2020, noe som medfører en realnedgang på 0,8 prosent. Nedgangen kan i stor grad forklares av at bevilgningene til Campus Ås går ned når byggeprosjektet blir ferdigstilt, heter det i budsjettdokumentene fra regjeringen.

Les mer om statsbudsjettet

Statsbudsjettet: Studentene får egen levekårsundersøkelse

I tillegg trekkes FoU-bevilgningene ned, som følge av en ettårig reduksjon i Forskningsrådets kapitalbeholdning på 400 millioner kroner. Denne reduksjonen skal imidlertid ikke redusere aktiviteten i Forskningsrådet, heter det videre i dokumentene.

Forskningsrådet har de siste årene opplevd såkalte tekniske kutt i flere statbudsjetter på rad.

Beholder effektiviseringskutt

Fra før har rektorer og direktører sagt til Khrono at de er sterk bekymret for et fornyet effektiviseringskutt.

Regjeringen opprettholder effektiviseringskuttet også i 2020. Det betyr at over seks år har effektviseringskuttet vokst til å utgjøre 1,25 milliarder kroner.

Nybø er fornøyd med forslag til statsbudsjett

Iselin Nybø sier til Khrono at hun alt i alt er svært godt fornøyd med årets statsbudsjett for kunnskapssektoren.

— Vi har fått på plass en rekke bygg, deriblant starten for et nytt vikingtidsmuseum. Jeg er også veldig glad for at vi er i gang med helhetlig campusløsning for NTNU. I tillegg er jeg veldig glad for at vi har fått på plass en 75 prosent husleiekompensasjon for Universitetet i Oslo, i det nye Universitetssukehuset som skal bygges på Gaustad, bare for å trekke fram noen viktige ting i statsbudsjettet, understreker Nybø til Khrono og På Høyden.

— Hva med kuttet til Forskningsrådet?

— Dette er et engangskutt som handler om at Forskningsrådet over mange år har bygd opp store reserver. Dette kuttet vil ikke gå utover forskningen, mener Nybø.

Nybø er også veldig glad for at de har fått omdisponert penger til en levekårsundersøkelse for studentene.

UHR-leder frykter for forskningen

Dag Rune Olsen, leder for Universitets- og høgskolerådet, frykter budsjettkuttene vil gå utover både forskning og undervisning:

— Vi bør bruke mer penger fra oljefondet til forskning, og diskutere om handlingsregelen er formålstjenlig når det gjelder forskning og omstilling, mener han.

250 nye studieplasser

Regjeringen foreslår å opprette om lag 250 nye studieplasser i statsbudsjettet for 2020.

— Vi vet at det er et stort og økende behov for ansatte i helse- og omsorgssektoren og nok kompetanse innenfor teknologi og det grønne skiftet. Derfor vil vi fordele 75 plasser til helse- og sosialfag, med vekt på sykepleie, og 70 plasser til teknologi og fag rettet mot grønt skifte. I tillegg skal rundt 100 studieplasser brukes på fleksible og desentraliserte studietilbud utenfor de store byene, sier forsking- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Beholder indikatoren

I mai sendte Iselin Nybø ut på høring spørsmål om man burde endre publiseringsindikatoren eller ikke.

I høringsrunden har et stort flertall sagt at de ønsker at man beholder dagens ordning, hvor et viktig element er nivådeling av tidsskriftene.

Iselin Nybø forteller til Khrono at regjeringen har valgt å høre på flertallet i høringsrunden, og beholder dagens nivåinndeling, og at indikatoren forblir uendret.

Mange gladnyheter i valgkampen

De siste ukene før valget 9. september kjørte statsråd Iselin Nybø og hennes regjeringskolleger i skytteltrafikk mellom ulike pressekonferanser med gladnyheter og budsjettlekkasjer.

Bare den siste drøye uka før valget ble det presentert lekkasjer om åtte ulike prosjekter og saker som utløser pengebruk direkte over statsbudsjettet.

Disse åtte sakene har til sammen en prislapp på 253 millioner kroner.

Ingen avklaring for lærerutdanningene

Det kommer heller ingen avklaring rundt den nye masterbaserte lærerutdanningen i årets forslag til statsbudsjett.

Nybø har tidligere sagt at dette først kommer i statsbudsjettet for 2021.

Høgskoler og universiteter som utdanner lærere har påpekt at dette gir store utfordringer for dem og 13 rektorer har skrevet brev til Nybø om saken.

De trekker fram at de må få vite i hvor stor grad den nye utdanningen blir fullfinansiert. I tillegg er det slik at deler av finansierer baserer seg på en resultatbasert komponent, som har en to års forsinkelse.

Lærerutdannerne mener at de nå i realiteten må forskuttere en finansiering av det femte året for de nye masterstudentene, noe som er en stor kostnad for den enkelte høgskole og universitet.

Straffes for digitalisering

I tillegg finansieres en stadig større del av det nasjonale digitaliseringsarbeidet ved å trekke inn midler fra institusjonene. I 2020 vil Universitetet i Stavanger (UiS) yte et bidrag tilsvarende 3,1 millioner kroner til dette arbeidet. Det signaliseres bidrag i denne størrelsesorden også for påfølgende år.

I tillegg har UiS fått et kutt på 3,3 millioner som er begrunnet i forventede gevinster av digitaliseringsprosjektet som UiS har fått finansiert gjennom DIFI. Det betyr i praksis at UiS straffes for å gjennomføre effektiviseringsarbeid, gjennom direkte kutt i basisfinansieringen.