Utdrag fra Kiedings navigasjonsbok, MS 380, Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Utdrag fra Kiedings navigasjonsbok, MS 380, Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Spesialsnop: Mellom sol og måne

Leter man høyt og lavt hos Spesialsamlingene finner man mange spennende, men sjelden strømlinjeformede, kilder som omhandler høyvann og lavvann.

Publisert

Tidevannets bølgende kraft er en av de tingene i livet man ikke kan gjøre noe med, men bare må forholde seg til. For sjøfolk har det alltid vært et sentralt element ved ferden, det påvirker fremdriften, valg av led, havneanløp og også fortøyningen.

Bergens egen navigasjonsmester, Jørgen Kieding, (som på behørig vis vil få sin egen artikkel her i Spesialsnop), forfattet rundt 1750 en vidunderlig håndskrevet navigasjonsbok som bevares hos Spesialsamlingene. Over hele seks sider beskrives formler og regelsett til bruk ved beregning av «Høyt og Lavt Vands Tid». Blant de sirlige innførslene og den metodiske tilnærmingen finner vi, til stor glede, detaljerte tegninger som viser et annet talent hos Kieding. Det iboende behovet for å dekorere og uttrykke seg visuelt er tydelig når man studerer de små skutene hvor ingen taljer eller rep er utelatt, og hvor tidevannstabellen sammensatt med kompassrosen er dekorert og fargesatt i en harmonisk palett. Ikke minst ser man den kunstneriske og lekne streken i formlene som regner ut påvirkningen solen og månen har på tidevannet, hvor han i stedet for å skrive sol og måne tegnet og kolorerte symbolet for himmellegemene som nå lyser opp en heller skrifttett side i manuskriptet.

Utdrag fra Kiedings navigasjonsbok, MS 380, Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Utdrag fra Kiedings navigasjonsbok, MS 380, Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Ønsker man å lese mer om solbølgen og månebølgen kan man vende seg til en annen kilde hos Spesialsamlingene, nemlig tidsskriftet Naturen som ble gitt ut ved Bergens Museum, og som gis ut den dag i dag. Naturen speiler den vitenskapelige utviklingen ved UiB, og representerer på mange måter de vitenskapelige røttene ved Universitetet i Bergen. I 1917 ble professor Vilhelm Bjerknes sin tiltredelsesforelesning om fysikk og geofysikk trykket i Naturen. Det var den atmosfæriske grenen av geofysikken som var Bjerknes felt, men han skriver også om havets fysikk, og peker på at det først var Newton som dro fysikken inn i den grå oldtids ytre iakttagelse av havets fenomener, og begynte å forklare tidevannet med påvirkningen av gravitasjonen fra solen og månen.

Tidal Chart of the World, Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Tidal Chart of the World, Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Fjorten år før Jens Fredrik Schroeter ble professor i astronomi ved Universitetet i Christiania, skrev han i Naturen i 1905 om tidevannet langs Norges kyst. I 1835 ble det satt opp 24 observasjonsposter langs kysten, fra Svelvik utenfor Drammen (Schroteters hjemby), via Tananger (forfatterens hjemsted), til Tromsø i nord. Det var disse vitenskapelige undersøkelsene av tidevannet langs kysten i 1835, samt flere nordlige observasjoner siste del av 1830-tallet som senere dannet grunnlaget for tidevannstabellene i almanakkene.

Når Bergen igjen opplever at havet stiger under stormflo er det som alltid like fascinerende for både små og store, som man kan se på bildene hos Spesialsamlingene.

Flom på Bryggen, 11. november 1931, Foto: Atelier KK, Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.
Flom på Bryggen, 11. november 1931, Foto: Atelier KK, Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Springflo forekommer regelmessig gjennom året når både månen og solen sammen trekker på vannet. Men, det økte antallet stormfloder, som påvirkes av vindtrykk mot havoverflaten og lavtrykk, kan man i større grad knytte til klimaforandringene. Med andre ord, noe man må forholde seg til, og kan gjøre noe med.