Daniel Cornelius Danielssen (1815-1894), fanget i skrift.
Skilling-Magazin, 18. mai 1878.
Daniel Cornelius Danielssen (1815-1894), fanget i skrift. Skilling-Magazin, 18. mai 1878.

Spesialsnop: I festtalenes tid

La oss introdusere dere til de såkalte leilighetstrykk!

Publisert
«Nye Rimerider, Sangonider og Hilsentulider». Festtrykk til Danielssens bursdag, 4. juli 1885.
«Nye Rimerider, Sangonider og Hilsentulider». Festtrykk til Danielssens bursdag, 4. juli 1885.

Vi er midt inne i en høysesong preget av julebord og julefestligheter, med påfølgende (og ofte påtrengende) festtaler og festsanger. Ved Spesialsamlingen er det bevart hundrevis av såkalte leilighetstrykk, små trykksaker laget til bestemte anledninger – jubileer, bursdager, festmiddager, osv. – inneholdende taler, sanger og dikt av svært så ymse karakter og kvalitet. Et passe høystemt og humoristisk eksempel på et slikt leilighetstrykk ble laget i anledning 70-årsdagen til Daniel Cornelius Danielssen (1815-1894), 4. juli 1885.

Danielssen ledet Bergens Museum i nesten 30 år, var grunnleggeren av den moderne vitenskapelige lepraforskningen, var lege, zoolog, stortingsmann (i perioden 1859-76), og kulturpersonlighet, og fikk symbolsk nok et vulkankrater oppkalt etter seg på Jan Mayen. Mannen med den svarte kalotten og det hvite skjegget var et kraftsentrum av de sjeldne – sta, energisk og engasjert var han med på å prege samfunnsutviklingen i Bergen og Norge gjennom store deler av 1800-tallet.

Forsiden av Danielssen og Johan Koren: «Nye Alcyonider, Gorgonider og Pennatulider». Bergens Museums Skrifter nr. 2. Bergen 1883.
Forsiden av Danielssen og Johan Koren: «Nye Alcyonider, Gorgonider og Pennatulider». Bergens Museums Skrifter nr. 2. Bergen 1883.

Fire sider med festtrykk

Festtrykket til Danielssen er både påkostet og prangende, trykket i folioformat, og er en humoristisk parafrase over omslaget og tittelen på en av Danielssens egne zoologiske publikasjoner: «Nye Rimerider, Sangonider og Hilsentulider, tilhørende Hjertets Fauna», en vri på en publikasjon fra 1883, «Nye Alcyonider, Gorgonider og Pennatulider, tilhørende Norges Fauna».

Det fire sider lange festtrykket består av åtte innslag, seks sanger, samt to korte og humoristisk-absurde innslag, hvorav det første, som åpner seansen, er et «Usynligt Kor af Uinnbudne (som ikke høres)»; og det syvende: «Almen Jubel, udføres unisont af hele Selskabet». Innimellom hylles Dr. Danielssen i vittige og kjærlige og fantasifulle ordelag, med sangpoesi og innhold som krever en grundig kjennskap til Danielssens biografi og samtid. For leilighetstrykk er nettopp en sjanger som krever en høy grad av innforståtthet, at man kjenner kodene, anledningen og personen det er laget for.

I det siste innslaget på jubileumsfesten, «Hymne til Beslutning (Pastoral-Symfoni for Strubeorchester)», sies det at «den gamle Doktor elsker Sang, de glade Hjerters Tale». Danielssen var selv utstyrt med typiske bergenske talegaver, og et (like bergensk) velutviklet kolerisk temperament, noe ikke minst hans kolleger ved Bergens Museum fikk erfare. Gerhard Armauer Hansen nevner dette i nekrologen han skrev om sin tidligere svigerfar, i Folkebladet, 15. oktober 1894: «Han tugtede de Unge til Arbeide, ofte nok i en Form, der kunde synes ilter og ubeføiet (..) Han kunde skjænde som en Tyrk, men nogle Timer senere eller Dagen derpaa var han igjen den venlige og opmuntrende Chef».

Et vulkansk krater på Jan Mayen ble oppkalt etter Danielssen i 1878, etter besøket med Nordhavs-Ekspedisjonen. Passende nok, Danielssen ble ofte betegnet som en «vulkansk kraft» i sin samtid.
Kart fra Nordhavs-Ekspedisjonen, 1878.
Et vulkansk krater på Jan Mayen ble oppkalt etter Danielssen i 1878, etter besøket med Nordhavs-Ekspedisjonen. Passende nok, Danielssen ble ofte betegnet som en «vulkansk kraft» i sin samtid. Kart fra Nordhavs-Ekspedisjonen, 1878.

Følte seg fornærmet på Stortinget

Tilsvarende behandling fikk Danielssens kolleger på Stortinget oppleve; Danielssen var en skarpskodd og til tider noe infam debattant, og han gikk ikke av veien for å bruke sin medisinske autoritet i debattene.

Det fikk ikke minst hans stortingskollega (og politiske motstander) Nils Trondsson Thune erfare, i en debatt i odelstinget våren 1874, angående hvorvidt brød-og-vann straffen påvirket fangenes helbred. En tidligere debatt om saken var blitt effektivt avsluttet ved at Danielssen fra talerstolen like godt diagnostiserte sin opponent Thune med både astma og bronkitt. Thune ble naturlig nok både svært paff og fornærmet, mente at slike utsagn ikke hørte hjemme i en odelstingsdebatt, og klaget Danielssen inn for odelstingspresident Sørensen. I neste debattrunde i odelstinget, i mai 1874, braket de to sammen igjen: (fra Bergens Adressecontoirs Efterretninger 6. mai 1874)

Vorfor skulde jeg fornærme Thune? Det er da ingen Fornærmelse mod en Mand, at sige at han har Bronchit

Daniel Cornelius Danielssen

«Thune: Han vilde dog med det Samme benytte Anledningen til at sige, at naar Doktor Danielssen ved en tidligere Leilighed uden Anmodning havde udtalt sig om Talerens Helbredsforfatning, da havde hans Fremstilling heraf været fuldstændig usandfærdig, ligesom den var Danielssen aldeles uvedkommende.

Danielssen: Jeg kan ikke begribe, hvad dette mit svar til Thune har med denne Debat at gjøre, eller hvordan han derover har kunnet føle sig fornærmet. Jeg maa derfor sige, at Thunes Mening er mig aldeles ubegribelig. Hvorfor skulde jeg fornærme Thune? Det er da ingen Fornærmelse mod en Mand, at sige at han har Bronchit; det har Saamangen Anden her i Salen. Forresten har Thune Bronchit, det er sikkert nok.

Thune erklærede (trolig nokså oppgitt), at han efter Danielssens Svar intet mere havde at bemærke.

Presidenten (Sørenssen) kunde slet ikke finde, at Danielssen havde fornærmet Thune. Han syntes tvertimod at Danielssens Bemærkning ved denne Anledning maatte opfattes som en velvillig Ytring af Omhu for Thunes Helbred».

Sjelden tatt vare på

Ved Spesialsamlingen er det bevart fem leilighetstrykk etter Danielssen. Det er ingen selvfølge at disse ble bevart, fordi leilighetstrykk ble trykket i svært små opplag og utdelt ved tilstelningen de var laget til, og bare svært få av dem overlevde nok kvelden og festlighetene.

Danielssen fotografert i arbeid med mikroskopet på Bergens Museum i 1880-årene.
Danielssen fotografert i arbeid med mikroskopet på Bergens Museum i 1880-årene.

I tillegg har Spesialsamlingen et omfattende arkivmateriale etter Danielssen. Ikke minst den store brevsamlingen som etter 117 år ble gjenfunnet i Danielssens gamle skrivebord på museet i 2011. Samlingen inneholder 430 brev og dokumenter, vedrørende lepraforskning og medisin, zoologi, Bergens Museum, og privat korrespondanse. I disse brevene synliggjøres Danielssens store nettverk, med lepraforskere, medisinere og zoologer over hele Europa.

Ellers har Manuskript- og librarsamlingen to andre korrespondansearkiv etter Danielssen, totalt ca. 2000 brev, i hovedsak fra perioden hans som preses ved museet.

Danielssen er også markant til stede i arkivmaterialet vårt fra Den Norske Nordhavsekspedisjonen (1876-1878), der han deltok som zoolog på alle tre toktene. Vi har de håndskrevne manuskriptene til avhandlingene hans om de vitenskapelige funnene fra ekspedisjonen, feltbøker, originalillustrasjoner og plansjer. I tillegg har vi også Herman Frieles (1838-1921) upubliserte ekspedisjons-dagbøker, der den kronisk sjøsyke Danielssen er behørig omtalt, samt blant annet det svært så unike leilighetstrykket, en håndtegnet festmeny fra feiringen av Danielssens bursdag utenfor Bjørnøya, 4. juli 1878.

Menyen fra feiringen av Danielssens bursdag 4. juli 1878, om bord i «Vøringen» utenfor Bjørnøya, på Nordhavsekspedisjonen, 4. juli 1878.
Menyen fra feiringen av Danielssens bursdag 4. juli 1878, om bord i «Vøringen» utenfor Bjørnøya, på Nordhavsekspedisjonen, 4. juli 1878.