«Utsikt over Haukeland sykehus fra Ulrikken». Fotografert av Ralph L. Wilson, laget mellom 1908-11. Foto: Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.
«Utsikt over Haukeland sykehus fra Ulrikken». Fotografert av Ralph L. Wilson, laget mellom 1908-11. Foto: Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Spesialsnop: Den Store og Den Lille Epidemipaviljongen

Den store usikkerheten vi nå kjenner på i samfunnet var dessverre vanligere tidligere. Den økende samhandlingen gjennom seilskutetransport både nasjonalt og internasjonalt førte lettere med seg smittsomme sykdommer som bredte seg som gressbrann.

Publisert

På bildet over ser vi nybyggingen av Haukeland Sykehus, som ble åpnet i 1912. Til venstre ligger Den Store Epidemipaviljongen som lå klar til disposisjon ved nye utbrudd. Bakenfor ser vi Den Lille Epidemipaviljongen under oppføring. Den ble brukt til isolering av uavklarte tilfeller hvor man ikke gjenkjente den underliggende sykdommen.

I karantene på Askøy

Tidligere var samfunnet generelt tilpasset usikkerheten på en annen måte, og hadde etablerte rutiner for å møte sykdom. Blant annet hadde vi karantenekommisjonene som hadde ansvar for å legge skip med mistanke om sykdom i karantenehavn. I starten var Bergens karantenehavn i Nyhavn, men dette var for nært byen, og den ble senere flyttet så langt ut som til Askøy. Senere ble karantenekommisjonene slått sammen med sunnhetskommisjonene som senere ble til Helserådet.

I tillegg hadde man epidemisykehus, såkalte lasaretter. Så sent som på 1940-tallet var det 0,63 senger pr 1000 mennesker, og det var en kalkulert utgift å ha stående senger selv med lavt belegg, i tilfelle et nytt utbrudd.

Med bedre hygienetiltak, økt kunnskap om virologi, pluss en statlig vaksinasjonsinnsats, minsket antallet epidemier. I 1765 ble 40 barn i Bergen innpodet for å bli immune mot barnekoppene, som antageligvis er det første året dette ble gjort i Bergen. Bare ti år etter Trondheim.

Måtte ha sunnhetssertifikat

Dagens økte reisevirksomhet er både et gode, og igjen en ekstra risiko, for i våre fotspor følger også de smittsomme sykdommene, på samme måte som de alltid har gjort.

For snart 200 år siden måtte man i tillegg til å ta med penger, piller og pass, også ta med sitt attesterte sunnhetssertifikat. På samme måte som skip måtte ha en attest på at byen de forlot ikke hadde noe pågående smitteutbrudd, måtte også enkeltpersoner ha dette med seg på sin ferd. I 1831 dro vår kjære vandrerske, og her tidligere omtalte, Catharina Hermine Kølle, fra København til Christiania. Med seg hadde også hun sitt Sundheds-Certificat med følgende påskrift:

«Jeg undertegnede Kongl. svensk-norsk General Consul hersteds, gjør herved vitterlig: at hverken den saakaldte Cholera Morbus eller nogen anden pestagtig Sygdom for nærværende Tid hersker her i Staden eller i Havnene, og at Foreviseren af dette Beviis Jomfru Cathr. Hermine Kølle fra Norge som nu agter at afreise til Christiania i ingen Henseende kan ansees mistænkt for Smitte.»

«Sundheds-Certificat tilhørende C.H. Kølle.» Foto: Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.
«Sundheds-Certificat tilhørende C.H. Kølle.» Foto: Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.