Et lite utvalg fra Ex libris-samlingen til Spesialsamlingen.
Et lite utvalg fra Ex libris-samlingen til Spesialsamlingen.

Ex Libris: Denne boka tilhører ….

Boksamlere har tradisjonelt hatt en høyt utviklet trang til å markere revir og eierskap til bøkene sine.

Publisert

Den mest særpregede og iøynefallende måten å uttrykke sitt eierskap på er å lage sitt eget bokmerke, en Ex libris. Slike markeringer av eierskap til bøker – signaturer eller Ex libris - har vi mange eksempler på ved Spesialsamlingen, ikke minst i de store og verdifulle samlingene som gjennom årene er donert til oss fra private boksamlere.

Signaturer fra fem generasjoner, pluss tidligere eiere, i et eksemplar av Ludvig Holbergs «Dannemarks Riges Historie» fra 1732.
Signaturer fra fem generasjoner, pluss tidligere eiere, i et eksemplar av Ludvig Holbergs «Dannemarks Riges Historie» fra 1732.

Et imponerende og illustrativt eksempel på signaturer finner vi i et eksemplar av Ludvig Holbergs «Dannemarks Riges Historie» fra 1732. det har tilhørt forfatteren og boksamleren Bolette Christine Pavels Larsen (1847-1904), og viser at behovet for å synliggjøre eiendomsretten til boka har gått i arv gjennom hele 5 generasjoner. Fra den første eieren, Lauritz Matzen Ostman, videre til Bolettes oldefar, bestefar og onkel, hhv. Gerhard C. Munthe, Hartvig Kaas Munthe og Frantz Wilhelm Rieck Munthe, før Bolette selv har signert boka og møysommelig beskrevet denne familietradisjonen.

Ex libris fra folkemusikksamleren og spillemannen Arne Bjørndal (1882-1965). Note- og musikksamlingene hans tilhører i dag Spesialsamlingen.
Ex libris fra folkemusikksamleren og spillemannen Arne Bjørndal (1882-1965). Note- og musikksamlingene hans tilhører i dag Spesialsamlingen.

Ex libris (Latinsk, "fra bøkene") er et eiendomsmerke som består av et lite grafisk trykk, et stempel eller en etikett som vanligvis settes på innsiden av bokomslaget eller f.eks. på tittelsiden, og som inneholder navnet på eieren av boka eller navnet på boksamlingen eller biblioteket boka tilhører. Noen av de eldste Ex librisene ved Spesialsamlingen finnes i bøker fra det gamle biblioteket i Mariakirken i Bergen, et bibliotek som ble grunnlagt i 1760-årene. Den eldste delen av boksamlingen fra Mariakirken, ca. 2800 bøker, ble donert til Universitetsbiblioteket I 1969.

Ikke uventet finner vi et botanisk motiv på Ex librisen til botanikkprofessor Knut Fægri (1909-2001).
Ikke uventet finner vi et botanisk motiv på Ex librisen til botanikkprofessor Knut Fægri (1909-2001).
Click to add image Samson Eitrem (1872-1966) var professor i klassisk filologi ved Universitetet i Oslo, og utformet selv sin egen Ex libris, som i dag pryder de store særtrykksamlingene hans ved Spesialsamlingen ved UBB.
Click to add image Samson Eitrem (1872-1966) var professor i klassisk filologi ved Universitetet i Oslo, og utformet selv sin egen Ex libris, som i dag pryder de store særtrykksamlingene hans ved Spesialsamlingen ved UBB.

I tillegg til å fungere som bevis på eierskap til en bok tilhørende et personlig eller et institusjonelt bibliotek, viser Ex librisen også bilder. På de eldste eksemplene brukes ofte heraldiske skjold, senere dominerer bilder med allegorisk eller symbolsk innhold, ofte ledsaget av et motto. Typologien til bildene er sterkt diversifisert, bl.a. kan de være knyttet til yrker, aktiviteter, foreninger, bokeierens hobby; i tillegg finnes også mange med erotisk innhold (som vanligvis indikerer at boka tilhører en spesialisert samling med dette temaet) og med temmelig makabert innhold - med skjeletter eller hodeskaller som refererer til en spesiell tidsalder eller dødsfall.

Gerhard Gran (1856.1925) var professor i Nordisk litteraturhistorie ved Universitetet i Oslo, men samtidig ektefødt bergenser, noe denne Ex librisen, laget av kunstneren Gerhard Munthe, er tydelig preget av.
Gerhard Gran (1856.1925) var professor i Nordisk litteraturhistorie ved Universitetet i Oslo, men samtidig ektefødt bergenser, noe denne Ex librisen, laget av kunstneren Gerhard Munthe, er tydelig preget av.

Når det gjelder utarbeidelse av Ex librisene, besto de før Gutenbergs tid utelukkende av manuskriptannotasjoner, eller signaturer. Siden det femtende århundre har ulike graverings- og trykkteknikker blitt tatt i bruk til Ex libriser og bokkunst (xylografi, kobbergraveringer mm.), og senere litografi, serigrafi, fotogravyr, og linoleumstrykk. I nyere tid er disse tradisjonelle teknikkene erstattet med fotografisk reproduksjon og datagrafikk. Gummi- eller tørrforseglinger brukes også, noe som skaper et tydelig særpreg.

I 2002 startet Spesialsamlingen et arbeid med å samle, identifisere og katalogisere Ex libriser som finnes i boksamlingene ved Universitetsbiblioteket. Foreløpig er det samlet ca. 450 eksempler fra de ulike boksamlingene våre. Og som illustrasjonene i denne artikkelen viser, mange ansatte ved Bergens Museum og UiB fikk laget sine egne Ex libriser. I de siste årene har vi mottatt to store gaver med Ex libris-samlinger, den ene fra Per Kramer jr., inneholdende 74 Ex libris, den andre donert av Kirsten Thesen, bestående av 600 Ex libris og en stor samling referanselitteratur om dette tradisjonsrike og fascinerende fenomenet.

Nok en Ex libris laget av kunstneren Gerhard Munthe, for Haakon Shetelig (1877-1955), professor i arkeologi og direktør ved Bergens Museum.
Nok en Ex libris laget av kunstneren Gerhard Munthe, for Haakon Shetelig (1877-1955), professor i arkeologi og direktør ved Bergens Museum.
Ex libris fra boksamlingen til professor Stein Rokkan (1921-1979).
Ex libris fra boksamlingen til professor Stein Rokkan (1921-1979).
Ex libris for geologen Hans Reusch (1852-1922), trolig tegnet av ham selv. Reusch grunnla tidsskriftet Naturen i 1877, et tidsskrift som lever i beste velgående i dag, utgitt ved UiB.
Ex libris for geologen Hans Reusch (1852-1922), trolig tegnet av ham selv. Reusch grunnla tidsskriftet Naturen i 1877, et tidsskrift som lever i beste velgående i dag, utgitt ved UiB.