Avsnitt fra Matteus evangeliet som skulle leses i løpet av Pinsen ifølge Arkhangelskevangeliet.
Avsnitt fra Matteus evangeliet som skulle leses i løpet av Pinsen ifølge Arkhangelskevangeliet.

Skal vi feire jul en gang til?

Denne uken kom Norge tilbake fra juleferie til vanlige rytmer på jobb og på skolen. Snart blir også juledekorasjoner i nabolag og privathus pakket vekk. Men for en del av vårt samfunn kom denne returen litt for fort, siden mange tradisjoner feirer jul den 7. januar.

Publisert

Årsaken til feiringen av jul den 7. januar er kalenderreformen på 1500-tallet innført av pave Gregor XIII (1552-1614; pave fra 1572 til 1585), med hans berømte bulle Inter gravissimas (24. februar 1582). Reformen erstattet den julianske kalenderen innført av Julius Cæsar. Den gamle kalenderen var litt lengre enn det tropiske året, og skapte avvik på ett døgn hvert århundre, noe som hadde alvorlige konsekvenser for det kirkelige livet som trenger stabile referansepunkt til vårjevndøgnet for å beregne påsken. Land som innførte den gregorianske kalenderen på 1600-tallet regnet med et avvik på 10 døgn. I Norge ble den nye kalenderen innført den 18. februar 1700, og da «hoppet» kalenderen 11 døgn frem, og så våknet man den 1. mars 1700! I land mer øst kom reformen mer enn to hundre år senere og da regnet man med et avvik på 13 dager. Men ikke alle var enige i reformen. Flere kirker bestemte seg for å beholde den julianske kalenderen, og dermed hvis julen burde fortsette å feires den dagen som var 25. desember ifølge den gamle-kirkelige kalenderen, burde feiringen finne sted den 7. januar, ifølge den nye statlige kalenderen!

Ett av disse landene hvor julen feires den 7. januar er Russland. Selv om det er kristne folk i flere titalls land som feirer jul 13. dager senere enn den katolske og protestantiske kirken, ville vi markere dette fenomenet ved å presentere en skatt fra den russiske ortodoksien som er bevart i Manuskript- og Librarsamlingen (mer presist som nr. 157 i samlingen «Bokkunst»).

Avsnitt fra Lukas evangeliet på begynnelsen av den andre delen av Arkhangelskevangeliet.
Avsnitt fra Lukas evangeliet på begynnelsen av den andre delen av Arkhangelskevangeliet.

Skatten er en zinkografisk reproduksjon av det såkalte Arkhangelskevangeliet, som er det fjerde eldste kjente østslaviske manuskriptet. Evangeliet ble produsert i 1092 og ble funnet av en bonde fra byen Arkhangelsk som brakte det til Moskva i 1876. Siden er det bevart i det russiske statsbibliotek i Moskva og i 1997 ble det oppført på UNESCOs liste over verdensdokumenter. I 1912 ble det utgitt 100 eksemplarer av faksimilen, som nå finnes på UBB/Spes, med alle 178 folia reprodusert, samt de fine trepermene som i den originale gjenstanden.

Omslaget til den zinkografiske reproduksjonen av Arkhangelskevangeliet er også en faksimile av de originale trepermene.
Omslaget til den zinkografiske reproduksjonen av Arkhangelskevangeliet er også en faksimile av de originale trepermene.

Teksten er skrevet på kirkeslavisk i kyrillisk skrift, og den ble sikkert lest ved flere julemesser i middelalderens Russland, sikkert i området rundt den gamle hovedstaten Novgorod, kanskje til og med i selve Sofia-katedralen, bygget bare 50 år før skrivingen av Arkhangelskevangeliet. Men hvordan manuskriptet endte opp i Arkhangelsk er en ukjent historie.

Likevel vet vi godt rollen som denne byen har hatt i kontaktene mellom Russland og Norge, både i løpet av andre verdenskrig, og tidligere når nordmennene, samene og russere handlet fritt og bredt på tvers av Barentshavet og i Varanger. Til samlingen vår har kommet, for eksempel, et brev (ubb-ms-1787-h-2) sendt i 1862 fra Christian Collett Kjerschow (1821 - 1889) til stiftamtmannen for Finnmark Mathias Bonsach Krogh Nannesrad, angående blant annet forholdet mellom norske og russiske fiskere i Syd-Varanger.

Og det finnes selvsagt flere skatter fra Russland, på russisk eller om den russiske verdenen, som:

-Brev underskrevet av Tsar Paul 1 fra 1797 (ubb-ms-0790-t-2)

-Russiske glossar, blant annet til Det nye testamentet, fra professor Johan Storms manuskripter (ubb-ms-0742)

Glosser fra julefortellingen i Matteus evangeliet på russisk samlet av professor Johan Storm.
Glosser fra julefortellingen i Matteus evangeliet på russisk samlet av professor Johan Storm.

-Atlas over Det russiske imperiet, datert 1745 (Foliant nr. 45 i Librarsamlingen)

Det første kartet i atlaset over det russiske imperiet med tittel: Lapponia Russica cum adiacentibus regionibus.
Det første kartet i atlaset over det russiske imperiet med tittel: Lapponia Russica cum adiacentibus regionibus.

Det er sikkert at vi skal presentere nærmere både disse og de andre skattene fra øst Europa i samlingene våre ved senere anledninger også!

I mellomtiden: «Godt nytt år» til dere gregorianerne og «takk for det gamle» til dere julianerne!