on Christian Fløysvik Nordrum og Karl Harald Søvig skriver under på den nye samarbeidsavtalen mellom universitetene.
on Christian Fløysvik Nordrum og Karl Harald Søvig skriver under på den nye samarbeidsavtalen mellom universitetene.

Skal jobbe sammen for å gjøre lovspråket forståelig

Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo jobber sammen om bedre lovspråk. Målet er å bli kvitt språklige uvaner slik at folk flest kan forstå regelverket.

Publisert Sist oppdatert

Karl Harald Søvig er

— Språk er viktig for alle. For juristene er det spesielt viktig i den forstand at man jobber med lover, forskrifter og direktiver. Men det er mye unødvendig kompliserte ord og formuleringer i språket til jurister, sier Søvig.

Nylig signerte han under på avtalen som gjør at Bergen blir med på Universitetet i Oslo (UiO) sitt prosjekt Klarspråk i juridisk forskning og undervisning. Prosjektet skal bidra til at lover og andre juridiske tekster blir lettere forståelig for folk flest. Det håper de også kan gi ringvirkninger slik at brev fra det offentlige som Skatteetaten, Fylkesmannen og Nav blir mer forståelig.

— Mange jurister har unødvendige vaner i språket som de bruker for å virke mer troverdig. Nå skal vi jobbe med språklig bevissthet og lære studentene våre til å tenke mer over språket, sier Søvig.

Må bli tydeligere

I 2016 inngikk Det juridiske fakultet hos UiO og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) en avtale om klarspråk. Prosjektet varer frem til 2026 og får støtte på tre millioner kroner hvert år av KMD. Språkrådet er blant dem som har sagt at dette vil det norske folk tjene på.

— Jusspråk er maktspråk. Det er tekster som bestemmer over folks liv og rettigheter. Det har en vanvittig stor betydning og derfor er det viktig at det er forståelig, sier førsteamanuensis og prosjektleder Jon Christian F. Nordrum.

I høst startet UiO opp landets første bachelorprogram i klart språk ledet av instituttet for lingvistikk og nordiske studier. Språkprosjektet i juss er med på dette. De er også involvert i Det juridiske fakultet nye senter for fremragende utdanning, CELL.

—Juridisk underviser litt hos dem og de underviser litt hos oss, forklarer Nordrum, og melder videre at det kan være vanskelig å orientere deg i systemet og forstå dine rettigheter dersom du ikke forstår språket.

— Vi jobber med systematisk skrivetrening for å få forståelse på hva som er godt språk. Jurister skriver vanskeligere enn andre og det er noe vi tar på alvor og jobber med.

Bedre forståelse for lover

I Bergen betyr den nye samarbeidsavtalen at de vil ansette en postdoktor som skal forske på juridiske tekster og juridisk skrivedidaktikk. Det skal også arrangeres et klarspråk-seminar i Bergen.

— Jeg tror jusspråket vil bli mer forståelig for folk flest gjennom dette prosjektet, men det er et internasjonalt problem. Det kan man se bare ved å lese standardvilkårene som skal godkjennes i Apple-produkter for eksempel, sier dekanen ved UiB.

Jusstudent og tidligere arbeidsgruppeleder Marit Tjelmeland har sett på hvordan språket til studentene i jus endrer seg i løpet av studieåret.

— Per høster epler. Slik skriver studentene gjerne det første året. Det neste året formulerer de seg annerledes. «Per foretar en innhøsting». Det tredje året skriv de gjerne «Per gjør eplene til gjenstand for innhøsting», sier Tjelmeland til UiB sine nettsider.