Det var god plass mellom de fremmøtte i audiotoriumet på Studentsenteret. Litt over 20 stykker møtte opp for å få med seg debatten som Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet inviterte til.
Det var god plass mellom de fremmøtte i audiotoriumet på Studentsenteret. Litt over 20 stykker møtte opp for å få med seg debatten som Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet inviterte til.

Setter forskningsetikk på dagsorden

Forskning trenger økonomisk støtte utenfra, men slik støtte påvirker også handlefriheten forskeren har. UiB inviterte til debattmøte om hvordan man kan sikre fri forskning og bevare tilliten til forskerne, samtidig som mye styres av dem som gir penger til prosjektene.

Publisert

Onsdag kveld var det debatt i Egget på Studentsenteret om forskningsfriheten. Temaet har dukket opp flere ganger denne høsten, men kun et fåtall dukket opp for å få med seg innholdet i debatten.

— Det er altfor dårlig, sier dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Helge K. Dahle til På Høyden

Både fra publikum og fra deltakerne i debatten ble oppmøte nevnt som skuffende. Totalt var det litt over 20 stykker som var fulgte hele seansen eller var innom.

— Som dekanen ble jeg skuffet over at så få var i salen, for dette er viktig tematikk, innledet Gisle Andersen fra Norce med i sitt åpningsinnlegg.

— Jeg har ikke noe godt svar på hvorfor det ble sånn. Kanskje har vi ikke mobilisert godt nok. Jeg mener dette burde være et veldig spennende og relevant tema for langt flere enn kun de som møtte opp, sier Dahle.

— Viktig debatt

Til tross for labert oppmøte så mener Dahle at temaet rundt forskningsfrihet er viktig å ta opp. Det var han som tok initiativ til debatten i utgangspunktet.

— Forskingsfriheten er under press. Vi er både avhengig av og blir styrt av våre finansiører, noe som er legitimt, men vi bør diskutere grensene for dette slik at forskningen ikke mister tillit. Det er også en generell debatt rundt hva som er grensen for den individuelle forsker, forklarer han.

Vi er både avhengig av og blir styrt av våre finansiører, noe som er legitimt, men vi bør diskutere grensene for dette slik at forskningen ikke mister tillit.

Helge K. Dahle

Han får støtte fra Hans Petter Graver, preses ved Vitenskapsakademiet og professor ved Universitet i Oslo. Han var blant de som deltok i panelet.

— Jeg syns det er en viktig rolle for akademiet å bidra til denne type debatter. Vi trenger en bevissthet rundt dette både i institusjoner og i samfunnet forøvrig, sier han.

Han tar til orde for mer åpenhet rundt bindinger i forskningen.

— Ved UiO ligger alt dette offentlig tilgjengelig. Jeg vet ikke hvordan det er alle andre steder, men det er noe jeg syns alle forskingsinstitusjoner burde gjøre. Bindinger, forskningsetikk og ryddighet mener jeg viktig.

Etikk inn i HMS

Laura Drivdal har sett på forskingsetikk gjennom sitt arbeid med Rino-rapportene. Der fant de ut at konkurranse om finansiering, publiseringspress og tellekantsystem påvirker forskningsintegriteten.

Dekan Helge K.Dahle var blant de som stilte flere spørsmål under onsdagens debatt.
Dekan Helge K.Dahle var blant de som stilte flere spørsmål under onsdagens debatt.

— Finansieringspress og økende konkurranse har problematiske sider. Forskere forteller at det er vanskelig å motstå press fra finansører som ikke alltid har forståelse for forskningsetiske retningslinjer, sa Drivdal i et innlegg under debatten.

Mot slutten fikk hun spørsmål om hva instituttledere kan gjøre for å unngå «slurvete» forskning for å forhindre at man tar i bruk diskutabel praksis som å sitere ting man ikke har lest selv. Svaret var å få det opp til diskusjon på møter, seminarer og gjøre folk obs på det. Det fant Dahle interessant.

— Jeg har tenkt på at forskningsetikk kanskje burde være en del av det systematiske HMS-arbeidet. Det er noe som er veldig viktig på et fakultet som vårt, sier Dahle.

—Kan det skje i fremtiden?

—Det er snakk om organisering og hvordan man gjør det. Vi har høyt fokus på HMS og jobber systematisk med det. På årlige fellesmøter og i instituttledergruppen tar vi det opp på hvert møte. Om forskningsetikk kan bli en del av det det så kan det være en måte å gi dette det kontinuerlige lederfokuset som det trenger, sier han.

Graver er usikker på hva slags tiltak som kan fungere best for å få denne etikken mer på dagsorden.

— Jeg tror absolutt at universitetene og institusjonene burde ha et system for å sikre god forskingsetikk slik at det blir en ledende del av bevisstheten til de ansatte. Hvordan man skal gjøre det må den enkelte finne ut av selv.