Rune Kyrkjebø og Kirstine Folmann skal begge delta på miniseminaret om salmeleksikonet. Leksikonet inneholder blant annet en egen liste over bibelreferanser. Foto: Hilde Kristin Strand
Rune Kyrkjebø og Kirstine Folmann skal begge delta på miniseminaret om salmeleksikonet. Leksikonet inneholder blant annet en egen liste over bibelreferanser. Foto: Hilde Kristin Strand

Klart for komplett Salmeleksikon

Nytt Salmeleksikon er nå komplett, med et nytt bind på nærmere tusen sider. Forskere fra flere universiteter og høgskoler står bak.

Publisert   Sist oppdatert

«Herre Gud ditt dyre navn og ære» er nummer en. Deretter kommer det 898 salmer til, i det som er den siste utgaven av Norsk salmebok. Den kom i 2013, og inneholder materiale fra salmeboken fra 1985 og fra den nyere «Salmer -97».

Nå er alle salmene grundig kommentert og dokumentert. Det skjer i Nytt Salmeleksikon, som nå har fått sitt fjerde og siste bind. Bak leksikonet står blant andre forskere fra Universitetet i Bergen, NTNU og NLA. Verket er et stort samarbeidsprosjekt, og det fjerde bindet, som kom i fjor, har 17 bidragsytere.

— Hva er en salme?

— Det er man ikke helt enig om, sier Rune Kyrkjebø.

Han er filolog, førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket og en av forskerne som har dykket ned i salmene.

— En definisjon er at en salme er en tekst med melodi, brukt som fellessang i den kristne liturgien. Det som ofte uttrykkes er de syngendes forhold til Gud.

I Store norske leksikon defineres salme som «strofisk dikt med religiøst innhold som benytter poetiske virkemidler som versemål/metrum, rim eller metaforer, og som er ment til felles sang».

Kommenterer og analyserer

I salmeleksikonet blir hver enkelt salme kommentert og analysert. Bidragsyterne ser på både språk, tekst og melodi. Stig Wernø Holter, professor ved Griegakademiet – institutt for musikk, har vært prosjektleder og også hovedredaktør for alle de fire bindene av salmeleksikonet.

— Salmene er et enormt tekst- og melodimateriale, som har mye historie i seg. Det er et stort spenn i tid og rom og sjanger, sier Kyrkjebø.

En salme setter ord på troen, og beskriver en religiøs livsopplevelse.

Rune Kyrkjebø

«Herre Gud ditt dyre navn og ære» er skrevet av Petter Dass på 1600-tallet. I den siste utgaven av salmeboken er blant andre Edvard Hoem, Jon Fosse og Olav H. Hauge representert.

— Med ujevne mellomrom blir det diskutert hva som er en salme, og hva som bør være med i salmeboken, sier Kyrkjebø.

— Hva er forskjellen mellom en eldre og mer moderne salme?

— En salme setter ord på troen, og beskriver en religiøs livsopplevelse. Det er ikke så lett å si noe generelt, men slik jeg ser det, har kanskje noen av de nyere salmetekstene et mer uformelt forhold mellom «jeg/vi» og «du». Men fremdeles finner vi den samme inderligheten både i eldre og nyere tekster, sier Kyrkjebø.

— Flere av de gamle salmene beskriver nok også Gud i større grad som konge i sin borg, mer høytidelig og med mer avstand, sier Kirstine Folmann.

Hun er ansatt ved Universitetsbiblioteket som fagansvarlig for musikkvitenskap, musikkterapi og utøvende musikk, og skal lede tirsdagens seminar. Da skal det nye leksikonet markeres, med både musikalske innslag og vitenskapelige innlegg fra noen av dem som har bidratt til leksikonet.

De første bindene kom i 2011. Det siste, med grønn rygg, er helt ferskt. Dette er et vitenskapelig verk, gitt ut på Fagbokforlaget. Foto: Hilde Kristin Strand
De første bindene kom i 2011. Det siste, med grønn rygg, er helt ferskt. Dette er et vitenskapelig verk, gitt ut på Fagbokforlaget. Foto: Hilde Kristin Strand

Folkemusikk

— Jeg synes det er utmerket at salmene får et løft, sier Folmann.

— Det hender at jeg får referansespørsmål knyttet til salmer, og et slikt leksikon vil også være bra for dem som for eksempel skal arrangere en begravelse.

Folmann er dansk, og sier at for henne, med et dansk, grundtvigiansk blikk, er det interessant å se hvor mye folkemusikk som finnes i norske salmer.

— I Danmark er nok salmene mer homogene, sier hun.

Kyrkjebø peker på salmer som en viktig del av den nasjonale og nordiske kulturen. Hymnologi er et internasjonalt felt.

Noen mer slitesterke

Salmer skal kunne synges. Men det er langt fra alle de 899 salmene som synges hver uke. Kyrkjebø og Folmann mener begge å ha hørt at det er om lag hundre av salmene i den norske salmeboken som er mye brukt.

Noen salmer er mer slitesterke enn andre.

Rune Kyrkjebø

— Rent musikalsk har mange av salmene er ganske tradisjonell utforming, der de blant annet starter og slutter på samme akkord. Men dette har også endret seg, i den nye salmeboken er flere musikalske stilretninger kommet inn, sier Folmann.

Egil Hovland er komponisten som har med flest melodier i salmeboken; 74. Han har blant annet tonesatt «Måne og sol». Svein Ellingsen har skrevet flest tekster.

— Noen salmer er mer slitesterke enn andre. Men salmene kan være vitenskapelig interessante selv om de er lite brukt, sier Kyrkjebø.