Meningsbryting må ha et formål: Å komme til ny innsikt. Konteksten her er viktig. En tyskervits er vanskelig å si at har et formål, sier Dag Rune Olsen.
Meningsbryting må ha et formål: Å komme til ny innsikt. Konteksten her er viktig. En tyskervits er vanskelig å si at har et formål, sier Dag Rune Olsen.

Rektor vil ikke beklage i tyskervits-sak

En ansatt må finne seg i å få en reaksjon, sier rektor Dag Rune Olsen. Universitetet begrenser ikke ytringer, men er opptatt av folkeskikk i denne saken, sier han.

Publisert

Ved Universitetet i Bergen er en tysk student krenket etter at professor Svein Larsen fortalte en vits om tyskere under en forelesning. Larsen føler seg krenket over at fakultetsledelsen har beklaget på hans vegne, og over at han har fått beskjed om å frastå fra slike ytringer.

Saken har vært behandlet ved Det psykologiske fakultet, men rektor Dag Rune Olsen sier at han også har vært kjent med saken, men ikke i detalj.

Larsen venter på en beklagelse, og får støtte fra Forskerforbundet. Men Olsen vil ikke beklage.

— Det er forskjell på en ansattrelasjon og studenter. Dersom man har opptrådt utilbørlig på en eller annen måte må man finne seg i at det kan komme reaksjoner. Så kan man diskutere reaksjonene. Men å få en reaksjon er ikke nødvendigvis krenking av en ansatt, det må man finne seg i.

Folkeskikk

Instituttleder Anette Harris skrev i et brev at Larsen burde frastå fra ytringer av denne typen. Til Khrono sa hun at Larsen utmerket godt kan holde forelesninger uten å komme med slike uttalelser.

— Er det greit å pålegge noen å frastå fra ytringer?

Vi pålegger vanligvis ikke ansatte begrensninger i ytringer. Men vi er veldig opptatt av god folkeskikk

Dag Rune Olsen

— Vi pålegger vanligvis ikke ansatte begrensninger i ytringer. Men vi er veldig opptatt av god folkeskikk, og at alle skal behandles på en tilbørlig måte, sier Olsen.

Han sier at han ikke har satt seg inn i reaksjonen professoren har fått, og derfor ikke vil kommentere denne. Han vil heller ikke si hva han synes om vitsen. Larsen skal ha sagt at «They (Germans) were here before, and now they sneak back in». Sammenhengen var at Larsen fortalte om sitt forskningsprosjekt om turisme.

Opptatt av kontekst

Olsen er opptatt av at studenter ikke skal kunne ha seg frabedt meninger de synes er ubehagelige. Han har tidligere fått mye kjeft etter å ha sagt at han synes det kunne være interessant å invitere en holocaustbenekter til debatt, og har sagt at han er redd for at man skal få såkalte «safe spaces» også ved norske universitet. Den debatten har gått i USA, og i Norge ble det debatt da både NTNU og UiO etablerte egne «jenterom». Olsen fikk også kritikk fra UiB-professor Jill Walker Rettberg.

— Det jeg synes det er viktig å si, er at man på et universitet har ytringsfrihet. Men vi har mer enn det, vi har veldig stor takhøyde for meningsutveksling, fordi meningsbryting er viktig for ny innsikt og kunnskap, sier Olsen, og peker på at det kan være heftige faglige diskusjoner, med til dels steile fronter.

— Men meningsbrytingen har et formål: Å komme til ny innsikt. Konteksten her er viktig. En tyskervits er vanskelig å si at har et formål, sier Olsen.

Klager har ikke alltid rett

Forskerforbundets leder Steinar Vagstad sa til Khrono torsdag at det er den som står i undervisningssituasjonen som må avgjøre hva man kan si og ikke, siden det er den som tar pulsen på stemningen i rommet.

— Det man sier står i en kontekst, og man kan forholde seg til tilbakemelding. Men man skal ha en fintfølelse. Man skal ikke være ute etter å trakassere noen, men heller ikke beskytte mot det som kan være ubehagelig.

— Men dersom det at en student føler seg krenket blir til en slik sak, er det ikke da den som avgjør hva som er greit?

— Dersom noen melder fra skal vi alltid ta det alvorlig. Men det betyr ikke at den som klager alltid får rett, sier Olsen.