UiB ender i gruppen 201-225. plass, <span class="caps">NTNU</span> 251-300. og UiT 351-400.
UiB ender i gruppen 201-225. plass, NTNU 251-300. og UiT 351-400.

Delt tredjeplass – i Norden

Publisert

Danmark har tre universiteter inne blant de 200 beste i verden, Sverige har fem. Norge og Finland har kun ett hver inne på siste internasjonale rangering.

THE (Times Higher Education) har UiO på 186. plass, omtrent som ifjor.

THE World University Ranking

 
  • THE er sammen med Shanghai og QS de dominerende rangeringene over de beste universitetene i verden. De utkommer årlig.
  • Metodologiene er forskjellige, men alle måler forsknings- og undervisningskvalitet.
  • THE opererer med til sammen 13 indikatorer innenfor fem team – FOU, undervisning, vitenskapelig innflytelse, vitenskapelig volum, og internasjonalisering.
  • THE ber 10 000 universitetsansatte om deres oppfatning av de beste universitetene, analyserer 50 millioner siteringer innenfor alle vitenskapsdisiplinene.

De aller beste universitetene i verden leker årlig stolleken – Caltech, Harvard, Oxford og Stanford – om de øverste plassene.

På bånn i Norden
Norge er blant de 11 landene som er inne på topp 200 – listen som THE definerer som de beste, og hvor universitetene er individuelt rangerte. Sverige beholder sin tradisjon meget sterke posisjon som forskningsstormakten i Norden, med Karolinske på 44., Stockholms universitet (98.), Uppsala (98.), Lund (119.), og KTH (126.).

Danmark har Danmarks tekniske universitet på 121., Århus på 153. og Københavns universitet på 160. plass.

–Det er betryggende at Norge holder stillingen inne på listen over verdens elite universitet, særlig gitt den økende konkurransen fra østasiatiske land, kommenterer ansvarlig redaktør, Phil Baty, i en pressemelding.

Norge har kun UiO på den mest eksklusive listen, det samme som Finland. Island har ingen.

UiB ender i gruppen 201-225. plass, NTNU 251-300. og UiT 351-400.

Et syvmilssteg
Hvert år er det en liten overraskelse.

Dette året rykker et tyrkisk universitet opp noen hundre plasser, og gjør det ekstremt sterkt på måleindikatoren vitenskapelig innflytelse – eller impact.

Tidligere har Saudiarabiske universiteter hatt stor framgang ved å tilknytte seg verdensledende forskere i toer-stillinger. Deres artikler blir naturlig nok sitert ofte.

Forskere på forskning slakter rangeringene
Minst tre ganger i året blir akademia presentert for rangeringene (se faktaboks), men endringene for norske institusjoner er marginale. Det er delte meninger om rangeringenes nytteverdi.

NIFU forsøkte å analysere metodologiene nylig.

 <<Dei internasjonale målingene Shanghai-rangeringa (ARWU) og Times Higher Education kan ikke brukes som grunnlag for informasjon og tilbakemelding, hverken innenfor forskning eller undervisning>>, mente NIFU-forskere og fikk støtte fra politisk hold:

– Rangeringene er ikke særlig til bruk hverken til å styre institusjonene eller de nasjonale prioriteringene, sa statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet.