Hvilket er det beste universitetet her i verden? Mer enn 10 000 forskere har svart.
Hvilket er det beste universitetet her i verden? Mer enn 10 000 forskere har svart.

Årets akademiske merkevare

Publisert

Supermerkevarene innen global akademia rager hals og hode over konkurrentene. Men det er viktige, globale trender å merke seg – og ikke bare at Norden knapt er å se blant de 100 mest renommerte universitetene i verden.

Årets World Reputation Rankings foreligger - et underbruk av den mer kjente og kvantitative Times Higher Education Rankings (THE).

Dette er en renommé-rangering, som har spurt et forholdsvis stort utvalg av forskere om hva de mener er de beste universitetene I verden.

USA, men også Asia
Fremmarsjen for Asias fremste forskningsinstitusjoner fortsetter, først og fremst på bekostning av Europa. Øst-Asia har nå 20 institusjoner inne på topp 100-listen.

Frankrike taper renommé-terreng, og har bare to inne på listen, mens to andre universiteter ryker ut. Tyskland, på sin side, rykker fra og har seks institusjoner blant verdens mest renommerte.

USAs forskningsmessige dominans ser ikke ut til å svekkes med det første: Ikke bare inntar Harvard, MIT og Stanford medaljepodiet, men USA inntar 46 av de 100 plassene etter at 10 536 forskere fra hele verden har rangert de 15 beste universitetene innen sitt eget fagfelt. Store land gir store forhold.

Små land kan markere seg
Noen unntak er det verdt å merke seg: Tross økonomisk framgang, og stolte akademiske tradisjoner, klarer ikke Russland å markere seg med flere enn ett universitet på listen. Rykte som en korrupsjonsversting har utvilsomt sitt å si for oppfatningen av akademisk standard.

Nederland lar de tusen tulipaner blomstre, også innenfor campusene: Fire institusjoner er ansett å være blant verdens beste. Men det nordiske universitetslandskapet er karrig og grisgrendt, med kun det Karolinske Institut innenfor topp 100. Uppsala og Lund har falt ut siden i fjor.

Totalt er det 20 ulike nasjoner representert på renommé-rangeringens topp 100.

Subjektivt, men tellende
The World Reputation Rankings blir hvert år sendt ut til forskere i 133 land, på 10 forskjellige språk. Rangeringen baserer seg på FN-data for høyere utdanning, for å danne seg et representativt utvalg å spørre. Undersøkelsen spør forskerne om hva de bedømmer som de beste forskningsinstitusjonene i verden, opptil 15 i rangert orden.

30 prosent av respondentene kommer fra de amerikanske kontinentene, 34 prosent fra Europa, 26 prosent fra asiatiske land og Stillehavsregionen, og 9 prosent fra Midtøsten, Nord-Afrika og Sentral-Asia, i følge en pressemelding.

22 prosent har fagbakgrunn innenfor teknologi, 22 fra samfunnsvitenskapene, 18 prosent fra fysiske vitenskaper, 16 prosent fra kliniske fag, 13 fra livsvitenskapene, og 9 prosent fra humaniora.

Denne typen undersøkelser er blitt kritisert for subjektivitet, og for å ha en selvforsterkende effekt: De «beste» blir bare bedre av å bli ansett for å være best.

Phil Baty, redaktør for World Higher Education Rankings, innvender i en pressemelding at merkevaren teller.

<<A university’s reputation for academic excellence is absolutely vital to its success: it drives student and faculty recruitment, international research partnerships, and helps to attract philanthropy and industrial investment. And while reputation is based on subjective opinion, in this case it is the informed, expert opinion of those in the know: experienced scholars from around the world.>>