To og en halv Bergensforskere er på den absolutte toppen av internasjonal akademia, to med hovedtilknytning til UiB, og én med toerstilling.
To og en halv Bergensforskere er på den absolutte toppen av internasjonal akademia, to med hovedtilknytning til UiB, og én med toerstilling.

Hvem på UiB er blant topp én prosent av verdens forskere?

Publisert

UiB ligger på tredjeplass på mange statistikker, bak både Oslo og Trondheim. Men på Thomson Reuters siste liste over verdens mest innflytelsesrike forskere, er bildet et helt annet.

UiB ligger bak både NTNU og UiO når det gjelder antall publiseringer per forsker, bak Trondheim og Oslo på ERC-suksess, og sakker akterut når det gjelder å rekruttere nye forskertalenter.

Professor Christopher Stuart Henshilwood, (Foto:Kim E. Andreassen )
Professor Christopher Stuart Henshilwood, (Foto:Kim E. Andreassen )

Men Bergensuniversitetet ligger på toppen av listen over antall forskere i den ypperste verdenseliten – målt etter siteringer og vitenskapelig <<impact>>, viser en nylig publisert bibliometrisk analyse. 

Topp én prosent
Listen til Thomson Reuters identifiserer topp én prosent av forskerne med størst gjennomslagskraft i form av sine publikasjoner innenfor sitt felt. Bergen har to innenfor samfunnsvitenskapene, og én innen medisin.

og professor Kenneth Dickstein.
og professor Kenneth Dickstein.

Bergensforskerne er professor Christopher Stuart Henshilwood ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap (AHKR) og professor Kenneth Dickstein ved Klinisk institutt 2 ved Det medisinske fakultet. Professor Francesco D'Errico har en toer-stilling ved AHKR, og er forskningspartner med Henshilwood.

Arkeologen Henshilwood har de siste årene gravd frem flere oppsiktsvekkende funn, og ble i 2009 tildelt fantastiske 40 millioner kroner gjennom ERC Advanced Grant. Forskergruppen spesialiserer seg på tverrfaglig samarbeid mellom arkeologi og klimaforskning.

Kenneth Dickstein er UiBs egen. Han har jobbet som forsker ved Harvard Medical School, men tok sin doktorgrad i Bergen i 1992. Han spesialiserer seg på kardiologi.

Universitetet i Oslo har to forskere på listen, NTNU har kun én. Forskningsinstituttene Prio, Meteorologisk institutt, NILU og Cicero er også representert. Til sammen finnes det ti forskere på listen med tilhørighet til en norsk forskningsinstitusjon:

  • Christopher Stuart Henshilwood: Social Sciences, general. University of Bergen, Norway
  • Francesco D'Errico: Social Sciences, general. University of Bordeaux, France og University of Bergen, Norway          
  • Kenneth Dickstein: Clinical Medicine, University of Bergen, Norway    
  • Sverre E Kjeldsen: Clinical Medicine, University of Oslo, Norway                         
  • Gunnar Myhre: Geosciences, Ctr Int Climate & Environm Res Oslo CICERO, Norway
  • Michael Schulz: Geosciences, Norwegian Meteorological Institute, Oslo, Norway        
  • Rune Blomhoff: Agricultural Sciences, University of Oslo, Norway                                 
  • Andreas Stohl: Geosciences, NILU - Norweigan Institute for Air Research, Norway         
  • Idun  Reiten: Mathematics, Norwegian University of Science and Technology, Norway         
  • Kristian Skrede Gleditsch: Social Sciences, general. University of Essex, UK og PRIO, Norway                      

Større rom for yngre forskere
Thomson Reuters er et internasjonalt medieselskap som eier blant annet ISI Web of Science. Denne databasen med vitenskapelige artikler har tidligere kjørt siteringsrankeringen HighlyCited. Analysen er inndelt i 21 relativt brede forskningsfelt, og tar for seg de 250 mest siterte forskere innenfor hvert av fagfeltene.

2014-listen bygger på det samme kvantitative grunnlaget, men i en forbedret utgave, ifølge Thomson Reuters selv. Innvendingen mot den gamle listen har blant annet at den sterkt favoriserte alder og antall år i gamet, fremfor unge, fremadstormende forskere med langt færre antall publikasjoner, men som kanskje hadde vel så stor <<impact>> innenfor sitt felt. Den oppdaterte listen har tatt for seg kun de én prosent mest siterte artiklene i databasen publisert i siste 11-årsperiode. Forskere <<drar>> dermed ikke med seg gamle artikler som har ligget og samlet siteringer gjennom mange år.

Pynter seg med toer-stillinger
Som det fremgår av navnene, er mange av dem ikke-norske, men har sin hovedstilling ved en norsk institusjon.

Å tilknytte seg framstående navn gjennom toer-stillinger, er en billig måte å pynte seg med eksellent-status i det internasjonale forskermiljøet, viser statistiske analyser av listen. Dette har universiteter i Saudi-Arabia lært seg: Halvparten av alle forskerne på Thomson Reuters listen som har toer-stillinger, er tilknyttet en saudiarabisk institusjon.

Ekstreme forskjeller innenfor UiB-publiseringen
Produktiviteten er ekstremt skjevfordelt mellom forskere ved norske institusjoner, og det gjelder også siteringer. En studie viste at rundt 40 prosent bare ble sitert en eller to ganger - eller ikke i det hele tatt - i løpet av en tyveårsperiode.

På den andre enden av skalaen stod de ti prosent mest siterte artiklene for halvparten av det totale antallet siteringer til norske artikler. 

På lederkonferansen på Solstrand rett før sommeren, kunne prorektor Anne Lise Fimreite fortelle at 30 prosent av førsteamanuensene ikke har publisert vitenskapelig i løpet av de to siste årene. Det samme andelen gjelder for ti prosent av professorene.