Det interaktive kakediagrammet viser hvordan disse publikasjonspoengene fordelte seg ved de norske universitetene i 2014. Kilde: <span class="caps">DBH</span>/Universitetsavisa.
Det interaktive kakediagrammet viser hvordan disse publikasjonspoengene fordelte seg ved de norske universitetene i 2014. Kilde: DBH/Universitetsavisa.

Høgskolene spiser innpå i publisering

Publisert

Forskere ved de statlige høgskolene kapret nesten 20 prosent flere publikasjonspoeng i fjor enn året før, mens deres kolleger ved universitetene har en nedgang på 0,1 prosent.

Fasiten er klar, og tallene fra Database for statistikk om høgre utdanning viser at norske forskere  produserte 15 282,5 publikasjonspoeng i fjor, 2,2 prosent mer enn året før.

Selv om universitetene publiserer overlegent mest, viser tallene en nedgang på 0,1 prosent. Forskere fra de statlige høgskolene står for en stadig større andel av den vitenskapelige publiseringen, og sørget for en økning på vel 19 prosent fra 2013 til 2014.

De statlige vitenskapelige høgskolene hadde en nedgang på nær 14 prosent, mens de private vitenskapelige høgskolene økte med 31,3 prosent.

Publiseringspoeng er uttrykk for omfang og kvalitet i vitenskapelig publisering, og benyttes  i finansieringssystemet for UH-sektoren.

Færre på prestisjenivå 2
Nær 8 av 10 publikasjonspoeng i det norske forskningssystemet produseres i universitetssektoren.

Andelen som publiserer på nivå 2, altså i kanaler med særlig høy prestisje, har gått ned det siste året fra 20,4 prosent i 2013 til 19,8 prosent i 2014.  Blant universitetene har UiB 24,5 prosent på nivå 2, mens UiO og NTNU har henholdsvis 23,9  og 22,5 prosent.

Statistikken forteller også at kvinnelige forskere stod for vel 34 prosent av de samlede publikasjonspoengene i fjor - opp et drøyt prosentpoeng fra året før. I universitetssektoren står kvinnene for 32,7 prosent av poengproduksjonen, mens andelen ved de statlige høgskolene er 43,3 prosent.

Les hele saken i Universitetsavisa