Nemnda understreker at man som lærer er rollemodell for sine elever og at nevnte aderd ikke er forenlig med dette, skriver Felles klagenemnd om lærerstudentens opptreden. Noe av det nemnda mener er kritikkverdig, er det studenten har ytret i sosiale media. Foto: Laurie and Charles/Colourbox
Nemnda understreker at man som lærer er rollemodell for sine elever og at nevnte aderd ikke er forenlig med dette, skriver Felles klagenemnd om lærerstudentens opptreden. Noe av det nemnda mener er kritikkverdig, er det studenten har ytret i sosiale media. Foto: Laurie and Charles/Colourbox

Lærerstudenter kastet ut etter facebookinnlegg

I to av sakene der studenter ble kjent uskikket i 2018, spilte sosiale medier en viktig rolle.

Publisert   Sist oppdatert

«Klageren har på sin egen åpne profil kommet med grove karakteristikker og anklager mot navngitte ansatte. I enkelte e-poster til ansatte har klageren fremsatt det som av mottaker kan oppfattes som trusler, og kommet med grove/negative personkarakteristikker. Etter nemndas vurdering viser e-postene og innholdet på sosiale medier, at klageren mangler selvinnsikt i tilknytning til kommende rolle som lærer».

Utdanningar med skikka-vurdering

Barnehagelærar, Lærarutdanning, lektorutdanning, samt praktisk-pedagogisk utdanning

Audiograf

Barnevernspedagog

Bioingeniør

Ergoterapeut

Farmasøyt

Fysioterapeut

Jordmor

Klinisk ernæringsfysiolog

Lege

Optikar

Ortopediingeniør

Psykolog

Klinisk ernæringsfysiolog

Radiograf

Sosionom

Sjukepleiar

Tannlege

Tannpleiar

Tannteknikar

Vernepleiar

Paramedicutdanning Profesjonsutdanning i teologi

Trafikklærarutdanning

Logopedutdanning

Utdanning i spesialpedagogikk

Tolkeutdanning i teiknspråk


Kjelde: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning


Dette heter det i en av to saker fra Felles klagenemnd der studenter har blitt kjent uskikket blant annet på bakgrunn av ytringer de har kommet med i sosiale media. Saken som er referert over gjelder en lærerstudent. Den andre som ble kjent uskikket, og utestengt i tre år, studerte for å bli barnehagelærer.

La ut privat informasjon

I 2018 behandlet Felles klagenemnd seks skikkethetssaker. Dette er en økning, i årene fra 2009-2016 ble det i alt behandlet 18 saker. Fem av sakene fra i fjor endte med at studenten ble kjent uskikket. En av sakene gjaldt sykepleiestudenten som tross at vedkommende hadde strøket totalt 29 ganger, ikke ble kjent uskikket. Bakgrunnen var at Felles klagenemnd fant at institusjonen ikke hadde dokumentert godt nok at studenten hadde fått utvidet veiledning. Nå har den aktuelle høgskolen gitt studenten dette, men mener fremdeles at studenten er for faglig svak. Det vises blant annet til at vedkommende forvekslet to pasienter, ga en pasient feil medisin og ikke var nøye nok med hygiene. Felles klagenemnd har utestengt studenten fra sykepleierutdanning i fire år.

– Er man skikket dersom yrkesutøvelsen er påvirket av privatlivet? spør Arne Tjølsen.

Han er institusjonsansvarlig for skikkethetssaker ved UiB.

For en rekke utdannelser, der man kommer i nær kontakt med andre mennesker (se faktaboks), er det krav om en vurdering av om studentene er skikket eller ikke. Dette vil si at man har de riktige forutsetningene for å kunne utøve yrket. Dersom det kan være fare for liv og helse eller rettigheter eller sikkerhet for pasienter, klienter, elever eller andre man vil komme i kontakt med gjennom utdannelsen eller etterpå, er man uskikket.

Men spørsmålet er altså hva som skal til for at man ikke er skikket. Hva med en psykologstudent som blogger om egne psykiske vansker? Eller en barnehagelærerstudent som fester unormalt mye? Eller en vernepleiestudent som selger toppløsbilder? Sistnevnte var en faktisk sak, og studenten ble kjent skikket.

I en av sakene fra Felles klagenemnd i 2018 blir det beskrevet at Regionalt kunnskapssenter for barn og unge hadde meldt sin bekymring. De skrev at vedkommende student var kjent i fagmiljøet. Forelesere hadde også meldt sin bekymring, blant annet over at studenten hadde delt erfaringer av svært privat karakter i undervisningssituasjonen og hatt en forstyrrende adferd. I tillegg hadde barnevernstjenesten i en kommune tatt kontakt med den aktuelle utdanningsinstitusjonen og uttrykt bekymring over at studenten ønsket å bli lærer. Vedlagt saken ligger, ifølge avgjørelsen fra Felles klagenemnd, en epostkorrespondanse som viser en problematisk uttrykksmåte og skjermbilder fra studentens Facebook-side, der det er lagt ut både informasjon av privat karakter og personkarakteristikker.

Ni saker ved UiB

Tjølsen fikk ni tvilsmeldinger i fjor. Fire av dem er avsluttet, og ingen av dem endte hos skikkethetsnemnden. Det er denne nemnden som innstiller til klagenemnden om studenten er skikket eller ikke. Studenten kan klage inn vedtak fra institusjonens klagenemnd til Felles klagenemnd. Noen studenter har også tatt skikkethetssaker til retten.

– Både jeg og andre kan få meldinger om enkeltstudenter der noen er bekymret for noe. Men disse trenger ikke føre til en tvilsmelding. Når en tvilsmelding blir levert, utløser det et saksnummer og en formell sak – en særskilt skikkethetsvurdering, forklarer Tjølsen.

De aller fleste skikkethetssakene kommer fra praksisfeltet. På Høyden har fått se sladdet versjon av noen av dem, gjennom å be om ordinært innsyn. En av sakene beskriver en lærerstudent som blant annet ikke mestrer klasseledelse. En annen forteller om en student som er tatt på fersken i å lese pasientjournaler, og en tredje viser til at studenten har problemer av en slik art at vedkommende fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.

– Det er utfordrende at mange av sakene handler om hvordan studentene håndterer praksis, sier Tjølsen.

– Dersom man mener at en student er uskikket på grunn av noe som knytter seg til praksisperioden, bør man som institusjon ikke godkjenne praksisperioden. Dersom vedkommende har fått godkjent praksis, er det vanskelig å etterpå komme gjennom med en utestengelse. Dette er noe vi har prøvd å ha en stadig bedre dialog med praksisfeltet om. Det sitter langt inne å stryke noen i praksis, men jeg tror dette er noe vi må bli flinkere til.

– Kan man stryke i praksis og likevel være skikket?

– Man er ikke klar for yrket der og da. Men man er heller ikke uten videre uskikket – at man stryker kan vise at man kan bli bedre. Samtidig er det nok slik at det er noen som aldri vil få det til.

Kan være skikket for noe - uskikket for noe annet

I dag er regelverket slik at man kan bli kjent uskikket for ett yrke, men ikke for alle. En av sakene som var oppe til behandling i Felles klagenemnd i fjor viser dette. Studenten hadde først begynt på lærerutdanning for mange år siden, men sluttet. Det var reist en sak om skikkethet den gangen, men den førte ikke frem. Så startet studenten på barnehagelærerutdanning høsten 2016 – og er nå kjent uskikket.

– Hvordan kan man være skikket for et yrke og uskikket for et annet?

– Det er mulig å forstå at dette spørsmålet blir stilt, og det er også mulig å argumentere for at man er like lite skikket for andre yrker der det er krav om skikkethetsvurdering, sier Tjølsen.

Han sier at en del studenter blir veiledet ut av en utdanning før det blir reist en formell skikkethetssak mot dem. Men det finnes ingen statistikk over hvordan det går med dem – eller hvor mange som begynner på en ny utdanning.

Flest saker ved Oslomet

OsloMet har flest skikkethetssaker i året: Om lag 40 tvilsmeldinger, har institusjonsansvarlig Kari Kildahl tidligere opplyst til På Høyden. I fjor var det én sak som endte hos institusjonens skikkethetsnemnd, og deretter hos Felles klagenemnd, som kjente studenten uskikket. En annen sak er på vei til skikkethetsnemnden nå på nyåret.

– Vi har kanskje ikke mange nok saker her hos oss. Når vi ser på antallet OsloMet har, skulle nok vi også hatt flere, sier Tjølsen