Dag Rune Olsen mener fadderuken har en viktig rolle.
Dag Rune Olsen mener fadderuken har en viktig rolle.

Ønsker å få til en fadderuke ved UiB

— Vi vet at det å invitere nye studenter til universiteter og høgskoler uten å tilby dem et sosialt nettverk og inkludering i et faglig-sosialt miljø, ikke er lurt, sier rektor Dag Rune Olsen.

Publisert Sist oppdatert

I normale tider ønskes nye studenter velkommen til sitt nye studiested gjennom en eller to uker med introduksjonsopplegg og fadderuke. Dette har blitt sett på som viktig for å gi studentene trygghet og tilknytning til studie og nytt sted og hindre frafall.

— Vi vet at et godt mottak for nye studenter er kjempeviktig. Frafallstallene er høyest det første semesteret man studerer, sier leder av Norsk studentorganisasjon, Marte Øien.

I år er det 12 prosent flere 18- og 19-åringer som har søkt seg til høyere utdanning. Det vil si at 27 190 har søkt seg til universiteter og høgskoler rett fra videregående skole. Har universitetene og høgskolene en plan for hvordan de skal tas imot?

Marte Øien har troen på at utdanningsinstitusjonene vil klare å finne gode løsninger.

Olsen: Nye studenter vil ha høy prioritet

Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) og leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR), Dag Rune Olsen sa i forrige uke til Khrono at han håper det blir mulig å gjennomføre en form for fadderuke til høsten.

— Den har jo blitt utskjelt, men den har faktisk en veldig viktig rolle. Og det er effektivt for å forebygge sosial isolasjon og gi motivasjon for videre gjennomføring, sier han.

— Vi vet at det å invitere nye studenter til universiteter og høgskoler uten å tilby dem et sosialt nettverk, inkludering i et faglig-sosialt miljø ikke er lurt. Å flytte til en ny by som 19-åring og bare følge forelesninger på nett er krevende. Derfor vil de ferske studentene ha høyest prioritet å ta i mot fysisk, sier han.

Leder av Studentparlamentet ved UiB, Andreas Trohjell mener og det er viktig å få til et fadderopplegg.

— Det kan være det blir litt annerledes i år. Det viktigste er at de nye studentene får tilgang til campus og anledning til å møtes. Hvis man får til å ha grupper på 30 studenter, er jo det gode faddergrupper, sier han.

Det blir heldigitalt studenttorg

UiB har skissert noen tanker om fadderuken på sine nettsider og på UiB sitt styremøte i forrige uke sa viserektor for utdanning, Oddrun Samdal at UiB allerede før koronautbruddet hadde jobbet med et digitalt mottak av studenter, der man blant annet skal kunne melde seg opp til eksamen. Slik skal en del av de formelle oppgavene være unnagjort når studentene kommer til Bergen.

— Vi kommer og til å etablere grupper av studenter, som først blir kjent med hverandre digitalt. Senere kan de treffes fysisk, sa Samdal.

Martin Jakobsen er fadderkoordinator ved UiB. Han forteller at det fortsatt er mye som er uvisst. UiB må her forholde seg til signaler fra myndighetene. Det kan se ut som om det åpnes for arrangementer med 50 eller 200 mennesker. Det vil gjøre mange fadderaktiviteter mulige.

— Studenttorget blir heldigitalt i år. Vi samarbeider nå med Utdanning i Bergen for å lage et godt opplegg. Fadderkursene blir og heldigitale, sier Jakobsen.

Asheim ber studenter planlegge for normalen

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim, har gjentatt flere ganger at han forventer at landets rektorer tar ekstra godt imot nye studenter i år. Senest sa han dette på pressekonferansen om søkertallene til Samordna opptak, der det kom fram at det er rekordhøye søkertall til høyere utdanning i år.

— Selv om studiestart kanskje blir litt annerledes i år enn årene før, er målet at flest mulig starter på utdanningen sin til høsten, sa Asheim på pressekonferansen. Han oppfordret kommende studenter til å planlegge for at livet skal gå som normalt til høsten.

Khrono har spurt Asheim om det vil komme noen føringer om studiestart.

— Det har hele veien vært vårt mål å være tydelige. Samtidig tror jeg rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen, har et viktig poeng når han trekker fram at Oslo og tiltak her er noe annet enn andre steder hvor man har hatt langt færre sykdomstilfeller og smittespredning. Så vi kan nok se for oss at tiltakene blir differensierte. Vi har en tett dialog med universitets- og høgskolerådet, og skal ha møte også denne uka for å se hvordan vi delvis kan åpne mer, sier Asheim.

Han synes det er viktig å ha en dialog med universitets- og høgskolesektoren.

— Jeg håper vi kan si noe kjempetydelig i juni, men det er altså ikke sikkert det blir slik, sier Asheim.

Stor overgang

Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Marte Øien, sier til Khrono at de har vært veldig tydelige overfor utdanningsinstitusjonene og Kunnskapsdepartementet om at de forventer at det lages gode planer for hvordan de nye studentene skal ivaretas.

— For mange er overgangen fra videregående skole til høyere utdanning stor. Og så er det gjerne første gang man skal stå på egne ben — flytte hjemmefra og håndtere egen økonomi. Da trenger man å få et nettverk og bli kjent med det nye stedet. Alt dette kan være vanskelig nok i seg selv, og så får man koronasituasjonen oppå det, sier Øien.

Hun mener det vil bli utfordrende om alt skal gå digitalt i en slik situasjon. Likevel er hun tydelig på at det viktigste er at de nasjonale helserådene blir fulgt.

— Mest ønskelig er det om ting kan gå som normalt, og at studentene kan møte hverandre fysisk. Dersom myndighetene fraråder det, må man jo finne andre løsninger. Da er det viktig å få med alle — at ingen havner utenfor.