Bygget er nytt, men ansatte er likevel plaget av inneklimaet. Foto: Sandra Jecmenica
Bygget er nytt, men ansatte er likevel plaget av inneklimaet. Foto: Sandra Jecmenica

Nytt bygg får skylden for høyt sykefravær

Instituttet for klinisk odontologi er ved toppen på sykefravær på UiB. De antar at det henger sammen med inneklimaet i bygget.

Publisert   Sist oppdatert

— Det er frustrerende at vi ikke har klart å løse dette problemet, sier Signe Solberg, leder i administrasjonen ved IKO.

FOTO:
FOTO:

Tørr luft ble meldt inn som HMS-avvik ved Institutt for klinisk odontologi høsten 2017. Ansatte meldte om tørr hud, tørre slimhinner, tørste og neseblod, og dette ble satt i sammenheng med tørr luft.

— Vi antar at disse symptomene henger sammen med inneklimaet. Dette er en viktig HMS-sak for oss, og hele organisasjonen har brukt mye ressurser på å få løst problemene. Vi har hatt solid støtte både fra Eiendomsavdelingen (Drift) og Bedriftshelsetjenesten (BHT) ved UiB, og ansatte som har opplevd helseplager de mener er relatert til inneklimaet, har fått tilbud om oppfølging av BHT, forklarer Solberg.

Løftet opp sentralt

Ledelsen ved UiB er blitt informert om problemene.

— Jeg oppfatter at dette blir tatt på høyeste alvor i alle ledd, sier hun.

Odontologen har er svært moderne system for kontroll med inneklima, men det hjelper ikke mot den tørre luften. Foto: Dag Hellesund
Odontologen har er svært moderne system for kontroll med inneklima, men det hjelper ikke mot den tørre luften. Foto: Dag Hellesund

Bygget er syv år gammelt og har et klimasystem som styres elektronisk. Det har blitt gjort forskjellige reguleringer for å bedre luftkvaliteten, men så langt har vi ikke kunnet registrere forbedring over lengre tid. BHT og Drift fortsetter arbeidet, i tillegg til at eksterne aktører har vært koblet på.

— Det er blitt gjennomført luftmålinger og temperaturmålinger. Dette er data som loggføres og analyseres. Det kreves fagkunnskap på området for å kunne vurdere tiltak, forklarer hun. Det må for eksempel tas hensyn til at nivåene for mikrober eller bakterier i luften er i tråd med krav fra Arbeidstilsynet og Helsetilsynet.

Høyt sykefravær

I arbeidsmiljøutvalgets møte i mai ble sykefraværstallene for tredje kvartal i 2018 lagt frem. Ved IKO var tallet 8,36 prosent fravær.

— Mange har linket sine helseplager opp mot tørr luft, forteller instituttleder Anne Nordrehaug Åstrøm.

I tillegg til de antatte helseplagene, gir også luftkvaliteten utslag på materiell.

— Vi har for eksempel et uvanlig høyt forbruk av gummipakninger på dentalutstyr og IT-utstyr, noe som også har en mulig sammenheng med tørr luften. Det er sannsynlig at både mennesker og materiell blir påvirket, sukker Solberg

Kun 15 prosent positive til luften

Like før påske ble det gjennomført en kartlegging blant de ansatte på instituttet. De ble bedt om å svare på hvor de oppholder seg mest i løpet av dagen, hvordan de opplever inneklima og om eventuelle helseplager kan relateres til inneklimaet.

Yrkeshygieniker Bente-Lise Lillebø forklarer at inneklima er et sammensatt begrep der faktorer som temperatur, relativ luftfuktighet, luftkvalitet, belysning og innredning har stor innvirkning. Like før påske ble det gjennomført en kartlegging blant de ansatte på instituttet. Ansatte ble bedt om å svare på hvor i bygget de oppholder seg størstedelen av arbeidsdagen, hvordan de opplever inneklimaet og om de opplever helseplager som de tror kan relateres til inneklimaet.

— Kartleggingen gikk ut til 250 personer, og svarprosenten var på 40 prosent. Av respondentene svarte 15 prosent at de opplevde inneklimaet som godt, mens 58 prosent opplevde det som dårlig, sier Lillebø.

Resultatene fra kartleggingen viste også at 73 av de som svarte opplevde noen eller mange helseplager som de tror er relatert til inneklimaet i bygget.

Listen over iverksatte tiltak er lang. Blant annet har luftmengden på tilluft blitt redusert for å prøve å øke den relative luftfuktigheten i bygget. Nye romfølere for logging av inneklima-parametere er montert, og all takhengt belysning i kontorlokalene er justert for å utelukke at dårlig belysning kunne forårsake helseplagene. Arbeidstilsynet sin anbefaling for å øke luftfuktigheten i et bygg er å se på ventilasjonen i bygget, og dette har vært hovedfokus for mange av tiltakene som har blitt iverksatt på IKO. Befuktning i et lokale skal først iverksettes dersom ingen andre tiltak har effekt.

— Befuktning kan være en helseutfordring i seg selv, og Folkehelseinstituttet legger vekt på at befuktere der vannet fordamper fra et filter må benyttes da de ikke er smittefarlige. Den type befuktere er nå installert i klinikken og i pasientresepsjonen. De nærmeste månedene vil nå vise om det kan gi en effekt, sier Lillebø.

Selv om de har klart å lokalisere hvor problemene er størst har det vært vanskelig å si eksakt hvor i ventilasjonsanlegget problemet oppstår.

— Ventilasjonsanlegget i bygget består av flere kilometer med kanaler, noe som gjør det vanskelig å lokalisere problemet. Nå skal vi se om tiltakene vi har iverksatt gjort kan gi ønsket effekt før det igjen blir fullt fokus på dette til høsten. Vi må få løst det, sier Lillebø.