Det er nå 15 år siden anlegget på Rosenborg ble forlatt, og senere revet. Spørsmålet om sammenheng mellom arbeidsmiljø og kreft har vært behandlet i mange rettsrunder.Foto: Tore Hugubakken, <span class="caps">NTNU</span> info
Det er nå 15 år siden anlegget på Rosenborg ble forlatt, og senere revet. Spørsmålet om sammenheng mellom arbeidsmiljø og kreft har vært behandlet i mange rettsrunder.Foto: Tore Hugubakken, NTNU info

Nye funn tyder på kreftsammenheng

Publisert

Nye forskningsfunn tyder på sammenheng mellom arbeidsmiljøet i NTNUs gamle bygg på Rosenborg og overhyppighet av enkelte krefttyper. 8 500 personer er kartlagt.

Statens Arbeidsmiljøinstitutt har nå sluppet en ny rapport med flere holdepunkter for at det er en slik sammenheng. Undersøkelsen bekrefter de tidligere analysene, som har vist opphopning av lymfe- og blodkreft blant ansatte og studenter som var ved Rosenborg-laboratoriene mellom 1953 og 2005, skriver Universitetsavisa.

- Men vårt hovedfunn er at det etter 2006 ikke lenger er noen overhyppighet av kreft i denne gruppen. Det gir noe støtte til teorien om at det er en sammenheng mellom arbeidsmiljøet og opphopningen av krefttilfeller fram til 2006, sier Karl-Christian Nordby ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) til VG.

Kan skyldes tilfeldigheter
Samtidig kan forskerne fortsatt ikke utelukke at opphopningen av krefttilfeller i en periode fram til 2005 kan skyldes tilfeldigheter.

Les hele rapporten her.

Saken har ridd NTNU som en mare i alle disse årene. Etter dagens medieoppslag gikk universitetet ut med en melding der budskapet er at risikoen for kreft blant tidligere ansatte og studenter fra Rosenborg har sunket til normalt nivå de siste årene.

Det er nå 15 år siden anlegget på Rosenborg ble forlatt, og senere revet. Spørsmålet om sammenheng mellom arbeidsmiljø og kreft har vært behandlet i mange rettsrunder.

Ikke mer utsatt i dag
Saken ble også så vidt luftet på dagens styremøte. Organisasjonsdirektør Ida Munkeby poengterte at til tross for at STAMI-rapporten finner holdepunkter for at det var overhyppighet av kreft i de gamle Rosenborg-lokalene, så har de som jobbet der den gangen ikke høyere risiko for å få kreft enn oss andre i dag.

Munkeby erkjenner at saken har vært en belastning over lang tid for mange av de 8500 personene som nå er kartlagt.

- Jeg har stor forståelse for at mange har vært urolige. Vi har hatt kontakt med mange berørte og forsøkt å bistå dem som har henvendt seg til oss helt siden kreftmistankene oppstod i 1997, sier Munkeby i meldingen. 

47 krefttilfeller på 50 år
Forskerne i STAMI har sett på kreftrisikoen blant dem som oppholdt seg i kortere eller lengre perioder på Rosenborg helt fra tidlig på 1960-tallet og fram til og med 2012. Vel 8 500 ansatte, stipendiater og studenter har blitt sjekket mot Kreftregisteret. Dette er en utvidelse av en STAMI-rapport fra 2007 som omfattet rundt  8 100 personer med en fortid på Rosenborg.

Forskerne har lett etter kreftsykdommer i blod- og lymfedannende organer. De fant i alt 47 tilfeller av slik kreft i de rundt femti årene som undersøkelsen omfattet. 21 av tilfellene er blitt påvist etter forrige STAMI-rapport, det vil si i perioden 2006 – 12. Tallene er ikke unormalt høye sammenlignet med resten av befolkningen.

Normalt antall krefttilfeller siste sju år
Rapporten viser at det i enkelte undergrupper var en overhyppighet av kreft fram til utgangen av 2005. Det gjaldt i første rekke blant ansatte og studenter ved laboratorier hvor benzen og formaldehyd ble brukt, slik det også har vært påvist i tidligere rapporter. Men i de siste sju årene som undersøkelsen omfatter, ble det ikke lenger funnet overhyppighet i disse spesielt utsatte gruppene.

Som i tidligere rapporter kan forskerne heller ikke denne gangen helt sikkert slå fast at clusteret av krefttilfeller direkte skyldes arbeidsmiljøet på Rosenborg.

- Mistanken er blitt styrket, men samtidig er vi også blitt enda sikrere på at de funnene vi har gjort ikke er «toppen av et isfjell», sier prosjektleder Karl-Christian Nordby i Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Kreftalarmen gikk i -97
Han understreker at det ikke er noen mørketall i materialet de har gjennomgått. De kan heller ikke sikkert vite om overhyppigheten er over for framtida. Stami har fått tillatelse til å beholde materialet i ti år framover. En ny undersøkelse må eventuelt gjennomføres innen 2025. Det er så lenge instituttet har tillatelse til å oppbevare navnelistene over dem som jobbet og studerte på Rosenborg.

Kreftalarmen gikk på NTNU allerede i 1997. Da døde tre personer av hematologisk kreft. Staten gikk da med på et hemmelig forlik med de etterlatte. Senere ble det inngått ytterligere fem forlik, og erstatningene varierte fra mellom en halv million til 13 millioner kroner.

Les mer om Rosenborg-saken i Universitetsavisa.