<span class="caps">NTNU</span> har en milliard kroner på bok, og har gått forbi UiO som tidligere har hatt feitest sparegris. Foto: Gunnar K. Hansen, <span class="caps">NTNU</span>
NTNU har en milliard kroner på bok, og har gått forbi UiO som tidligere har hatt feitest sparegris. Foto: Gunnar K. Hansen, NTNU

5,5 milliarder på sparebøssa

Publisert

UH-sektoren får stadig mer penger på bok. Ved utgangen av 2014 inneholdt sparebøssa 5,5 milliarder kroner. NTNU i Trondheim er blant dem som øker omfanget av sparebøssa mest og passerte en milliard i 2014.

Ved utgangen av 2014 hadde universitets- og høgskolesektoren totalt fem og en halv milliard kroner på bok. Dette viser tall fra Kunnskapsdepartementet og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD).

— Vi har svært gode forklaringer på hvorfor våre avsetninger øker, og har god kontroll, sier NTNUs økonomidirektør Frank Arntsen. Foto: Åge Hojem, NTNU
— Vi har svært gode forklaringer på hvorfor våre avsetninger øker, og har god kontroll, sier NTNUs økonomidirektør Frank Arntsen. Foto: Åge Hojem, NTNU

Dette er avsetning som er knyttet til alt fra gaver, bevilgninger fra Norges forskningsråd, bevilgninger til fremtidige bygg og bevilgninger direkte over statsbudsjettet fra Kunnskapsdepartementet.

Universitetenes og statlige høgskolers andel av disse avsetningene er på 5,2 milliarder kroner. Summen har økt med 200 millioner kroner fra 2013.

De totale avsetningene for hele UH-sektoren er på omtrent samme nivå i 2014 som i 2013, men avsetninger til såkalte uspesifiserte formål øker fra 2013 til 2014 med totalt 200 millioner, fra 2,3 til 2,5 milliarder kroner.

Og dette i en situasjon der «alle» sier at de jobber med å slanke sparebøssa si. Fra 2009 har økningen på denne posten vært hele 1,6 milliarder kroner.

Har fullmakt til overføringer
Universitetene og høgskolene har fullmakter til å overføre midler mellom budsjettårene for å planlegge gjennomføringen av strategiske tiltak og investeringer i et flerårig perspektiv, men det er grenser for hvor mye som kan settes av i reserver. 

«Selv om institusjonene har fullmakt til å overføre midler til framtidige budsjettår, kan store avsetninger til utsatt virksomhet være en indikasjon på at gjennomføringen av budsjettet ikke har vært tilfredsstillende» - het det i Tilstandsrapporten for høyere utdanning våren 2014. 

Pengene bør brukes samme år
Avdelingsdirektør Joar Nybo i Kunnskapsdepartementet opplyser til Khrono at det ikke er satt noen fast grense for hvor mye penger de enkelte institusjonene kan ha på bok eller bygge opp som reserver. 

— Det er en individuell vurdering vi gjør av hver enkelt institusjon utifra hvilke strategier, satsinger og planer der har. Avhengig av planene tenker vi at det økonomiske handlingsrommet til de enkelte kan ligge et sted mellom fem og femten prosent. Men hvis noen begynner å nærme seg 15 prosent i avsetninger følger vi ekstra nøye med, og vi har blitt strengere med at det må være gode planer og at de må kunne redegjøre hva de avsatte pengene skal brukes til, sier Nybo.

Han understreker at hovedregelen i det statlige bevilgningsreglementet er at de pengene man får bevilget ett år skal brukes samme året. 

For 2014 vise hovedtallene at UH-sektorens avsetninger av bevilgningen fra departementet utgjør 10,5 prosent, en liten nedgang fra 2013.

Avsetninger uten forklaring
Det er særlig en post i avsetningsregnskapet man er spesielt opptatt av, og den heter «Avsetninger til andre formål/ikke spesifiserte formål».

Fra 2009-2014 har posten «ikke-spesifiserte avsetninger» vokst fra 900 millioner til 2,5 milliarder for universiteter og høgskoler.

Man var bekymret for veksten fra 2009 til 2013, men nå ett år senere har beløpet vokst med ytterligere 200 millioner til 2,5 milliarder.

Utdanningsinstitusjonene har problemer med å forklare hva disse pengene var tenkt brukt til, og summen utgjør nesten halvparten av de totale reservene i sektoren, som nå er på fem og en halv milliard kroner.

Nybo i departementet presiserer at det kan hende at det finnes planer for pengene på denne budsjettposten, men at institusjonen likevel har plasser dem i denne sekkeposten.

Verst og best
Universitetet i Oslo har vært en versting på området penger på bok. Totalt har universitetet 894 millioner på bok ved utgangen av 2014.NTNU i Trondheim har tidligere vært en god nummer to, men i 2014 harNTNU passert UiO og har over en milliard kroner i avsetninger, en vekst på 150 millioner sammenlignet med 2013. NTNU har også en sterk vekst i avsetninger til uspesifiserte formål, fra 389 millioner i 2012, via 490 millioner i 2013 opp til hele 588 millioner i 2014.

UiO har gått motsatt vei. Universitetet startet ut med en drøy milliard i ubrukte midler i 2012 og har klart å bygge ned i 2013 og 2014. UiO har også klart å stoppe veksten i avsetninger innen uspesifiserte formål, og ligger som i 2013 på drøyt en halv milliard kroner i denne sparebøssa.

Mange høgskoler og universiteter har planer om å bruke av reservene sine for å få ned størrelsen på avsetningene sine, men ikke alle klarer å gjennomføre. 

— Har god kontroll på NTNU
— Vi har svært gode forklaringer på hvorfor våre avsetninger øker, og har god kontroll, beroliger økonomidirektør på NTNU, Frank Arntsen.

— 70 prosent av våre avsetninger knytter seg til bidrags- og oppdragsforskningsområdet. Her har man mange store prosjekter gående over tid, og det er helt naturlig at summen svinger fra det ene år til det andre, sier Arntsen.

Arntsen opplyser til Khrono at NTNUs avsetninger knyttet til grunnbevilgningen fra departementet er på 300 millioner kroner, og NTNU ligger da på en prosentandel på 8 i forhold til totalbevilgning.

— Vi styrer etter en regel som tilsier at vi bør ligge mellom 5 og 10 prosent i avsetninger i forhold til grunnbevilgningen, fortsetter Arntsen, og legger til:

— Hovedregelen er at vi skal bruke opp det beløpet vi får tildelt hvert år, men UH-sektoren har mange løpende prosjekter som går over år, og det er jo også derfor vi har fått handlingsrommet med å kunne overføre penger fra ett år til et annet.

Økning på en post
— Men hva med avsetningen på den uspesifiserte potten på NTNU. Den øker fra 390 millioner i 2012 til 588 millioner i 2014?

— Ja, den økningen er stor, og vi er i gang med å se på om det her kan dreie seg om en klassifiseringsfeil i regnskapet, sier Arntsen.

— Vi vet nemlig godt hvilke prosjekter som er blitt forsinket og hvorfor, understreker økonomidirektøren på NTNU.

Mindre vekst på høgskolene
De statlige høgskoler har hatt lavere vekst i sine summer på bok enn de store universitetene. Høgskolen som har absolutt flest penger på bok er Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), men så er dette også den største høgskolen med størst budsjett. Størrelsen på ubrukte midler til ikke-spesifiserte formål økte dramatisk fra 2012 til 2013, men er redusert fra 160 til 150 millioner i 2014.

Mens universitetene totalt sett står for omtrent hele veksten i ubrukte midler med dårlig forklaring, så ser man bare en svak vekst på dette området for høgskolene.

Rundt 10 har fått tydelige beskjed
Anslagsvis har opp mot 10 utdanningsinstitusjoner fått klare signaler fra departementet i såkalte etatstyringsmøter, om at de må lage bedre planer og strategier for å bruke mer av pengene de har fått. Midlene fra departementet skal i utgangspunktet brukes samme år som de blir bevilget. 

Når høgskoler og universiteter skal forklare hvorfor de får stadig mer penger på bok, forklarer de dette ofte med faktorer som feriepenger og forsinkede investeringer i infrastruktur med videre.

Men den posten som vokser raskest er posten «avsetninger til andre formål/ikke-spesifiserte formål», og den har ingenting med verken feriepenger eller forsinkede investeringer å gjøre.

Denne posten som har steget med 1,6 milliarder kroner (2009-2014) er rett og slett aktiviteter høgskoler og universiteter hadde planlagt, men ikke klart å gjennomføre. Avdelingsdirektøren i Kunnskapsdepartementet forklarer på følgende vis hva posten innebærer:

— Dette er summen av de avsetninger hvor det er minst konkret plan for hva de skal benyttes til. Posten heter «Avsetninger til andre formål/ikke-spesifiserte formål». Øvrige poster har en tekst som viser mer konkret hva de skal benyttes til, skriver Joar Nybo i en epost til Khrono.

Ingen ønskelig økning
— Så denne veksten på 1,6 milliarder i avsetninger kan ikke bortforklares med husleie/feriepenger eller annet? Forteller tallet noe om hvor effektive/ikke effektive høgskolene og universitetene, eller hvor gode/ikke gode de er til å gjennomføre alle sine planer?

— Denne posten har ingenting med husleie/feriepenger (heller ikke skattetrekk/avgifter/leverandørgjeld) å gjøre. Den sier vel heller ingenting om effektivitet, men at denne type avsetning med ubestemt formål har økt over de siste årene.

— Og siden denne potten vokser hvert år så er det vel grunn til bekymring hvis trenden fortsetter?

— Dette er en av de postene vi følger med på hvert år. Økningen er ikke ønskelig, men foreløpig ikke gitt «bekymring», skriver Nybo.

— Er det noen som har sagt noe om/diskutert hvor stor denne «posten» kan bli før det blir iverksatt tiltak?

— Vi har foreløpig ikke satt noe «tak». Den inngår i den dialogen vi har med de institusjonene som har relativt høye totale avsetninger, forklarer Nybo.

Vil ha bevisste styrer
Riksrevisjonen har i en kommentar til Khrono sagt at den håper styrene for institusjonene er seg sitt ansvar bevisst. Per Anders Engeseth, ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen, framhever at det ikke er ulovlig for institusjonene innen universitets- og høgskolesektoren å overføre midler fra et år til et annet. Han legger til at det heller ikke er vedtatt eller signalisert fra landets politiske ledelse noen øvre eller nedre grense for hvor mye eller lite man skal/bør overføre.

— Det er jo departementets og ikke minst styrenes jobb å følge med på utviklingen innen dette feltet. Det er viktig at styrene blir enda mer bevisste det betydelige ansvar de har i for å følge med på institusjonens pengebruk, sier Engeseth.

Se oversikt over avsetninger hos Khrono