Vet de ikke hva denne verdensomspennende organisasjonen driver med? Bryr de seg ikke? Er ytringsfrihetens vilkår, som de alle berøres av på en aller annen måte, noe de mener andre bør stelle med mens de selv kan fordype seg i sin forskning? Det spør <span class="caps">PEN</span>-medlem og forfatter Jan H. Landro. Foto: Ida Bergstrøm
Vet de ikke hva denne verdensomspennende organisasjonen driver med? Bryr de seg ikke? Er ytringsfrihetens vilkår, som de alle berøres av på en aller annen måte, noe de mener andre bør stelle med mens de selv kan fordype seg i sin forskning? Det spør PEN-medlem og forfatter Jan H. Landro. Foto: Ida Bergstrøm

Ber UiB-tilsatte engasjere seg

– Akademikere har mye å fare med. Det er synd hvis deres stemmer ikke blir brukt, sier Jan H. Landro, forfatter og PEN-medlem.

– Vi vil peke på problemene der vi ser dem. Og vi vil løfte dem fram i debatter og i foredrag, og øke bevisstheten hos folk flest.

Dette er Norsk PEN

Norsk P.E.N. er den norske avdelingen av International P.E.N., som ble stiftet i 1921 som en internasjonal litterær forening.

Norsk P.E.N. ble stiftet som nasjonal underavdeling av Johan Bojer i 1922.

Foreningen har som formål å arbeide for forfatteres og andre skribenters rett til ytringsfrihet.

Norsk P.E.N. administrerer den norske delen av asylbyordningen for forfulgte forfattere. Dette er et nettverk som gir forfulgte forfattere mulighet til å bo og arbeide i fred i en av byene som er med i nettverket.

Bergen, Bø, Drøbak, Harstad, Haugesund, Kristiansand, Levanger, Lillehammer, Molde, Oslo, Skien, Stavanger, Tromsø og Trondheim  med i det norske nettverket.

Foreningens arbeid er også rettet mot regimer som fengsler og forfølger forfattere, eller som hindrer at de får utgitt arbeidene sine.

Norsk PEN deler årlig ut Ossietzkyprisen for personer eller institusjoner som har gjort en fremragende innsats for ytringsfriheten.

 

Det sier Jan H. Landro, journalist og forfatter.

I 2016 ble det etablert en vestlandsavdeling av Norsk PEN. Dette er en organisasjon som arbeider for å verne om en rettighet som ikke er selvsagt blant akademikere, skrivende og intellektuelle verden over: Retten til å ytre seg fritt.

I et innlegg publisert på På Høyden ber forfatter og journalist Landro UiB-tilsatte om å heve stemmen for dem som opplever å bli kneblet.

– Akademikere har mye å fare med. De har kunnskaper og perspektiver som i mange tilfeller overstiger det som folk flest har. Det er synd hvis deres stemmer ikke blir brukt, sier Landro.

Fribyavtale og Ossietzkyprisen
Norsk PEN er en del av en internasjonal sammenslutning av forfattere.

De arbeider blant annet for å hjelpe forfattere som har opplevd fengsling og forfølgelse, blant annet gjennom Fribyavtalen, hvor forfulgte forfattere får mulighet til å bo og arbeide i en norsk by i to år. Organisasjonen deler årlig ut Ossietzkyprisen til noen som har utmerket seg med sitt arbeid for ytringsfriheten.

Tidligere har prisen blant annet gått til Edward Snowden, Ulrik Imtiaz Rolfsen og Sidsel Wold.

Det er nok av tilfeller her i Bergen hvor folk enten får kjeften stoppet eller hvor selvsensuren trer sterkere inn enn hva sunt er

Indre og ytre fiender
Landro minner om at knebling, kontroll og sensur ikke bare er noe som skjer i land langt unna.

– Det er nok av tilfeller her i Bergen hvor folk enten får kjeften stoppet eller hvor selvsensuren trer sterkere inn enn hva sunt er. Det gjelder også i høyeste grad innenfor et så konfliktfylt sted som akademia, sier Landro.

Han fortsetter:

– De som føler at ytringsfriheten er verdt å kjempe for, og som ser at ikke alt står bra til i verdens lykkeligste land, de kan i det minste engasjere seg gjennom et medlemskap i PEN. Og hvis de vil ytre seg, er ingenting bedre enn det.