UiO mener de ikke har bemanning til å fullføre arbeidet med Norsk Ordbok. Foto: flickr.com/Teresa Grau Ros
UiO mener de ikke har bemanning til å fullføre arbeidet med Norsk Ordbok. Foto: flickr.com/Teresa Grau Ros

– Ikke bemanning til å fullføre

Publisert

I fjor sa UiO opp de ansatte i Norsk Ordbok. Nå vil de si fra seg midler de har fått for å lage brukerveiledning, fordi de ikke har ressurser til å fullføre.

130 millioner kroner har det kostet å fullføre Norsk Ordbok, skriver Klassekampen. Tolvbindsverket skal etter planen lanseres i mars 2016. Opprinnelig skulle prosjektet vært avsluttet i 2014. Da det ble klart at det ikke gikk, sa Universitetet i Oslo opp samtlige 23 medarbeidere. Nå sier UiO at de ikke har bemanning til å fullføre ordboken. De har fått 400 000 kroner til å lage en brukerveiledning.

Instituttleder Kristian Emil Kristoffersen sier at UiOs forpliktelser har vært begrenset til papirversjonen av Norsk Ordbok. Foto: UiO
Instituttleder Kristian Emil Kristoffersen sier at UiOs forpliktelser har vært begrenset til papirversjonen av Norsk Ordbok. Foto: UiO

– Det er sterkt beklagelig at universitetet ikke ser seg i stand til å prioritere arbeidet med en brukerveiledning helt i sluttfasen, sier kulturminister Thorhild Widwey (H) til Klassekampen, og slår fast at universitetet har et ansvar for å lose prosjektet i land.

– Hvis universitetet ikke kan klare dette selv, må det sørge for at andre kan gjennomføre det innen årsskiftet, sier hun til avisen.

Språksamlingane

Samlingane ved Universitetet i Oslo er sette saman av ordboksverka for gammalnorsk, bokmål og nynorsk, namnearkiva og samlingane etter Målførearkivet.

Språksamlingane ligg mellom anna til grunn for Bokmålsordboka og Nynorskordboka, Norsk ordbank, matrikkelutkastet frå 1950, Norske Gaardnavne og Norsk Ordbok 2014. Desse er fulldigitale, sentrale publikumstenester for norsk språk.

Arbeidet med Norsk Ordbok blei starta allereie i 1930. Det siste av dei tolv banda skal vere ferdig til vinteren. Verket gir ei uttømmande og vitskapleg framstilling av ordtilfanget i norske dialektar og nynorsk skriftspråk, med gramatikk, tydingar, ordhistorie og døme på bruk både i litteratur og talemål. Verket har over 300 000 oppslagsord. Eit tilsvarande verkst finst ikkje for bokmål, og det er heller ikkje løyvd pengar til det. 

10. juni vedtok styret for Institutt for lingvistiske og nordiske studium ved Universitetet i Oslo at det ikkje lenger hadde råd tll å ta ansvaret for språksamlingane. Saka skal opp for universitetsstyret. 

(Kjelder: Norsk Ordbok 2014 og Uniforum)

– Ting har endret seg
UiO forsvarer seg med at ting har endret seg siden pengesøknaden ble sendt.

– Vi har måttet gjøre fortløpende vurdering av hvilke ressurser vi har til rådighet, sier instituttleder Kristian Emil Kristoffersen ved Institutt for lingvistikk og nordiske studier til Klassekampen.

Han understreker i intervjuet med avisen at universitetet skal følge sin forpliktelse med å fullføre ordboka, og hevder veiledninga ikke faller innenfor dette.

– Våre forpliktelser har vært begrenset til papirversjonen av Norsk Ordbok, sier han.

Dyrt å sette prosjektet ut
Ifølge hovedredaktør Oddrun Grønvik er en slik brukerveiledning nødvendig for å få fullt utbytte av ordboka.

– Ordboka bør kunne brukes av alle, fra skoleelever og studenter til taleskrivere og ivrige kryssordløsere. Uten en slik veiledning blir noe av brukervennligheten borte. Det er som om vi gir folk et vindu der de kan se inn i dette skattkammeret, men ikke lager noen nøkkel så de kan åpne døra, sier hun til Uniforum.

Hun tror det blir dyrere å sette prosjektet ut, enn å fullføre det ved universitetet.

Seks av de 23 som ble oppsagt gikk til søksmål mot UiO. I sommer ble det inngått et rettslig forlik. Åse Wetås, som er prosjektleder, ble tilbudt en sluttpakke tilsvarende lønn i tolv måneder. Hun ønsker ikke å si så mye nå, sier hun til Klassekampen, men bekrefter likevel at Norsk Ordbok vil ha langt mindre verdi for brukerne om det ikke blir noen veiledning til både nettversjonen og bokverket.

– Dersom brukerne skal ha fullt utbytte, må de få forklart hvordan de kan få mer ut av strukturen og oppbygningen av verket. Blant annet er det nokså komplekse talemålsopplysninger som ligger i artiklene som ikke er selvforklarende, sier hun.

Les mer: Meiner pengane må følgja med på lasset

Usikker fremtid
Hva som skjer med Norsk Ordbok etter lanseringen, er høyst usikkert. UiO har også vedtatt at de ikke lenger vil ta ansvar for språksamlingene. UiB og Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) er pekt på som naturlig arvtaker. Men UiB-rektor Dag Rune Olsen har vært tydelig på at dersom UiB skal ta over ansvaret, må det følge penger med. Kulturdepartementet har signalisert at de pengene UiO i sin tid øremerket for å ta vare på språksamlingene, følger med dersom noen andre tar over ansvaret. LLE, ved instituttleder Johan Myking, har signalisert at de ønsker å holde seg borte fra ordbokproblemene, og sagt at UiB ikke kan gå inn i de formelle og politiske problemene som er rundt ordboken.I  vår ventet UiO på en avklaring fra Kulturdepartementet. Først etter dette blir det klart hva som skjer videre med språksamlingene, og kanskje også med Norsk Ordbok. Myking sier til På Høyden at etter det han vet, har ikke UiB hørt noe mer fra departementet nå i høst.