Det såkalte Shetland-diplomet er det siste bevarte diplomet på norsk språk fra Shetland. Det er skrevet 24. november 1509 og bevares i Manuskript- og librarsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen.
Det såkalte Shetland-diplomet er det siste bevarte diplomet på norsk språk fra Shetland. Det er skrevet 24. november 1509 og bevares i Manuskript- og librarsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen.

Norrønt på Shetland

Visste du at Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen forvalter den nest største diplom-samlingen i Norge med 1515 dokumenter?

Publisert Sist oppdatert

Med diplom menes det et dokument som oftest har et rettslig eller økonomisk innhold. De fleste norske diplomene som er eldre enn 1570 er publisert i trykt form i Diplomatarium Norvergicum (DN) med korte sammendrag, dateringer og transkripsjoner. Alle middelalder-diplomer som angår Norge før 1430 er dessuten publisert i Regesta Norvegica (RN). Den største samlingen i Norge ligger på Riksarkivet med omkring 13 000 dokumenter. Nylig ble svarthvitt-fotografiene av Riksarkivets diplomsamling fra før 1570 (med unntak av seneste tilvekst til samlingen) tilgjengeliggjort på Digitalarkivet.

Diplomskatter på Manuskript- og librarsamlingen

Fakta om arbeidet i spesialsamlingene

Manuskript- og librarsamlingen har inngått samarbeid med flere stipendiater ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier. Disse gjør nå en del av deres pliktarbeid i spesialsamlingene.

En av de første stipendiatene med en slik avtale er Juliane Tiemann. Hun er stipendiat i norrøn filologi og skriver avhandling om Syntactic variation and Information Structure in Old Norwegian.

I prosjektet sitt lager Juliane, blant annet, et annotert korpus for teksten til Konung skuggsjá (i den norske hovedhåndskriften AM 243bα fol.).

Som del av sitt pliktarbeid arbeider hun med å forbedre katalogen over noen av de norrøne diplomene ved Manuskript- og librarsamlingen.

Blant annet har hun jobbet med det såkalte Shetland-diplomet som blir ofte omtalt som det siste bevarte brevet på norsk språk fra Shetland, skrevet 24. november 1509.

Diplomet blir den tredje gjenstanden som skal utstilles i den nyåpnede hovedutstillingen Under Jorden på Bryggens Museum

I Manuskript- og librarsamlingen finnes det i alt 1515 dokumenter fra perioden 1247 til 1896, trolig den nest største samlingen i Norge. Ved å inkludere alle rettslige aktstykker i Spesialsamlingene som diplom teller samlingen også dokumenter som er skrevet etter 1570. Disse blir tilgjengeliggjort på marcus.uib.no, den digitale plattformen for Spesialsamlingene ved UBB.

På Manuskript- og librarsamlingen ligger kartotekskapet med grunnleggende informasjon om de svarthvite fotografiene som Riksarkivet sendte til Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, mens de avfotograferte deres enorme samling.
På Manuskript- og librarsamlingen ligger kartotekskapet med grunnleggende informasjon om de svarthvite fotografiene som Riksarkivet sendte til Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, mens de avfotograferte deres enorme samling.

Diplomene må regnes som det fyldigste og viktigste overleverte skriftlige kildematerialet fra norsk middelalder fra 1100-tallet opp til tiden omkring reformasjonen. For studiet av norsk språk i middelalderen og språkhistorie er diplomene uten sammenligning det viktigste materialet, men stoffet omhandler også riks-, kirke-, retts- og lokalhistorie.

Norsk på Shetland

Det såkalte Shetland-diplomet blir ofte omtalt som det siste bevarte dokumentet på norsk språk fra Shetland, skrevet 24. november 1509 «i Medalbæ a Sandnese» (på dagens Melby, Sandness). I teksten kunngjør fire lagrettemenn «i Voghum» (Walls) i «Hietlande» (Shetland) at Guttorm Nilson, lagmann i Bergen i 1530-årene, spurte på et tingstevne om noen kjente til presten Sira Gregorius Ivarsson og om han hadde «forbrutt sitt gods» til kongen eller biskopen. Alle som var til stede svarte nei til dette, og det ble attestert at presten har vært "en god dande mann". I selve teksten får vi ikke flere opplysninger om hva presten egentlig var anklaget for. Men i tillegg til selve innholdet, sier dette diplomet ganske mye om riks- og språkhistorie.

Et diplom under lupen

Dette var et av de første diplomene som kom inn til Bergens Museum (Nr. 81) etter at museet ble grunnlagt i 1825. Etter at diplomet ble gitt til universitetet på 1940-tallet, har forskere begynt å samle inn informasjon om dokumentet og dets historie, og har etter hvert sørget for at diplomet ble tilgjengeliggjort og digitalisert. Den tidligste avskriften og oversettelsen av Shetland-diplomet ble utført allerede ca. 1830 av Niels Griis Alstrup Dahl på Onarheim på Tysnes. Senere fulgte diplomet avfotografert, og det ble laget en ny transkripsjon av teksten. Transkripsjonen ble trykket i Diplomatarium Norvegicum, i bind 6 hvor diplomet fikk no. 651.

Avskrift av Shetland-diplomet utført ca. 1830 av Niels Griis Alstrup Dahl. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Avskrift av Shetland-diplomet utført ca. 1830 av Niels Griis Alstrup Dahl. Universitetsbiblioteket i Bergen.

Allment bidrar diplommaterialet til språk- og historisk forskning, men kan også være kilde for stedsnavn og personnavn.

I en kommentar hos Dahl får vi nærmere opplysninger om at «Voghum i Hietlande» skal være «Hetlands Skibrede, et Tinglaug i Jeddern og Dalernes Fogderie».

Diplomet fra 1509 ble da stedfestet til «(S)Hetland» og derfor også kalt «Shetland-diplomet». Slike aspekter ved diplomteksten ble en del av diskusjonen og kontakten mellom Universitetsbiblioteket og shetlandske arkiver.

Rundt 150 år etter Dahls avskrift og kommentar, spurte arkivar Brian Smith fra Shetland Islands Council, Shetland Archives, i et brev til UBB fra september 1986 om å få nye fotografier av det originale dokumentet.

Brevet fra Brian Smith til "Keeper of manuscripts" ved Universitetsbiblioteket i Bergen.
Brevet fra Brian Smith til "Keeper of manuscripts" ved Universitetsbiblioteket i Bergen.

Dokumentet fra 1509 er skadet og derfor blir noen ord uleselige, blant annet referansen at Thomas Richardson, nevnt i diplomet som «logretto menn i Voghum», var «uppa Skatz . . . ». Brian Smith prøvde å rekonstruere teksten på bakgrunn av de nye fotografiene. Han spør i brevet til UBB om delen som mangler kunne ha vært noe som «logmann af Shetland».

Spørsmålet ble besvart i oktober 1986 ved Magnus Rindal: Siden 24. september 1986 har Rindal hatt Shetland-diplomet til gransking. Han skriver at de manglende delene på dokumentet som Smith refererer til kan ikke ha hatt mer enn 2 eller 3 bokstaver, og konkluderer at de manglende bokstavene må ha vært del av stedsnavn «Skatz[to]dum», som er dativforma av eldre form av stednavn Skatsta på Shetland.

Når man arbeider med diplommateriale er det ikke bare viktig å analysere hovedteksten av diplomet. Også baksiden kan gi viktige opplysninger om tid, sted og personer.

Baksiden av Shetland-diplomet med interessant skrift fra senere perioder.
Baksiden av Shetland-diplomet med interessant skrift fra senere perioder.

På Shetland-diplomet finner vi slik en 100 år yngre påskrift på dansk (fra 23. oktober 1609), som sier at det har vært «vdj rette jndlagt och leuerid paa Thousznes» (udi rette indlagt och leverid paa Thousnes). Det er uklart hvor (på Shetland?) stedet «Thousnes» lå (eller ligger), og vi vet heller ikke hvilket formål det kan ha hatt å legge fram dokumentet for retten. Uansett viser også denne påskriften at nordiske språk (dansk) ble brukt i dette området i offisielle kontekster i lang tid etter at Shetland ble skotsk (og senere engelsk).

Kart over området mellom Skotland, Shetland og Norge fra "Atlas minor" fra 1690-tallet.
Kart over området mellom Skotland, Shetland og Norge fra "Atlas minor" fra 1690-tallet.

Shetland og Norge

I 1468 pantsatte den danske kongen Christian I Hjaltland til James III av Skotland i forbindelse til medgift til sin datter Margaret. Siden pantene aldri ble innløst, gikk Hjaltland over til skotsk (senere engelsk) herredømme, og man kunne så forvente at det skandinaviske kapittelet i Skottlands historie sluttet her. Men vi finner flere spor av skandinavisk og ikke minst norsk innflytelse også i perioden 1470-1570. Brian Smith regner denne perioden som en slags gullalder for shetlandsk bygdeselvstyre, et slags interregnum mellom norsk og skotsk myndighetsutøvelse. Diplomet fra 1509 viser da at forbindelsene med Norge fremdeles var ganske sterke. Fogderiene ble bevart som retts- og forvaltningsenheter på Vesterhavsøyene inn på 1600-tallet, og ikke minst ble det norske språket brukt på offisielle dokumenter i lang tid etter at Hjaltland gikk over til skotsk eierskap. I 1611 erstatter den skotske loven den norske på Shetland.

Diplomet fra 1509 var heller ikke det siste dokumentet på nordisk språk som var skrevet på Shetland. Blant Shetland-diplomene finnes det for eksempel et dokument som omhandler en sak mellom Aasi Skott og Gilbert Skott på den ene siden, og James Nysbitt på den andre siden, datert 4. desember 1586. Det er skrevet på dansk og kommer fra Gerade i Redeførd kommune. Det finnes også en vidisse (rettslig kopi av et diplom) av et dokument fra Hjaltland, skrevet i Bergen den 6. juli 1538, om en dom fra et ting i Yell fra samme år. Det er skrevet på dansk, men inneholder noen interessante norvagismer. Brian Smith nevner også et dokument fra Aith, datert 26. april 1545, som er skrevet på mellomnorsk/dansk.

Litteratur:

Diplomatarium Norvegicum, Bd. 6.

Indrebø, G. (1951). Norsk målsoga. Bergen.

Jakobsen, J. (1897). The dialect and place names of Shetland. Two popular lectures. Lerwick.

Jakobsen, J. (1901). Shetlandsøernes stedsnavne. Aarbøger for Nordisk Oldkyndighed og Historie, Kjøbenhavn.

Schei, L. & G. Moberg. (1988). The Shetland Story. Batsford, London.

Smith, B. (1977). "Shetland Archives and Sources of Shetland History". History Workshop 4(1). 203-214.

Smith, B. (1990). "Shetland, Scandinavia, Scotland, 1300-1700. The changing nature of contact". I: Simpson, G. (ed.): Scotland and Scandinavia 800-1800. 25-37. Edinburgh.

Smith, B. & J. Ballantyne (eds.). (1999). Shetland Documents 1195-1579, dipl. nos 59 & 79. Lerwick.

Smith, B. & J. Ballantyne (eds.). (1994). Shetland Documents 1580-1611, dipl. no. 88. Lerwick.

Smith, B. (1995). "The last of the Shetland aristocrats". I: Crawford, B. (ed.), Northern Isles Connections: Essays from Orkney and Shetland presented to Per Sveaas Andersen, 93ff. Kirkwall.

Tveitane, M. (1980). Et Shetlandsbrev. I: Bergens Tidende, 13. desember (se også: https://spesial.w.uib.no/?page_id=1710).