Tiril Rustand Halvorsen i samtale med Mari Skåra Helleisen, Katherine Duarte og Martin Hultmann på Sampol-konferansen. Foto: Jan Willie Olsen
Tiril Rustand Halvorsen i samtale med Mari Skåra Helleisen, Katherine Duarte og Martin Hultmann på Sampol-konferansen. Foto: Jan Willie Olsen

Norge er blant landene med flest klimaskeptikere

Stipendiatene Katherine Duarte og Mari Skåra Helliesen ser spesielt en ny trend blant norske klimaskeptikere.

Publisert   Sist oppdatert

Tall fra Norsk medborgerpanel ved UiB viser at mellom 22 og 27 prosent av de spurte i perioden 2013-2018 mener at klimaendringene i liten grad har noe med menneskelig påvirkning å gjøre. YouGov sin internasjonale undersøkelse fra september viser at kun USA og Saudia-Arabia har en høyere andel som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer.

Norge blant landene med flest klimaskeptikere

YouGov har spurt 32.000 personer fordelt på 28 land om de tror på at klimaet endrer seg, og om det da er mennesker som er ansvarlig for endringene.

Ifølge undersøkelser er det åtte prosent av Norges befolkning som mener at mennesker ikke er skyldig i at klimaet forandrer seg.

35 prosent av de spurte i Norge sier at klimaet forandrer seg og mennesker er hovedgrunnen til det. Kun Saudia-Arabia har en like lav andel som svarer dette. India topper denne listen med 71 prosent som sier at menneskelig aktivitet er hovedårsaken til klimaendringer.

To prosent av de spurte i Norge sier at de ikke tror på klimaendringer.

Kilde: YouGov

— Man ser en sammenheng mellom skeptiske holdninger og støtte til politiske tiltak. Når man ønsker å flytte fokuset over på tiltak og heller snakke om hva man kan gjøre så spiller disse holdningene fremdeles en rolle, sier Mari Skåra Helliesen, stipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk ved UiB.

Går på person

Helliesen og Katherine Duarte, som er stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB, var torsdag med i en debatt om klimaskeptiske. De har begge sett på hvem de norske klimafornekterne- og skeptikerne er.

— Det siste året har vi sett en ny type skeptisk oftere og oftere. Den går heller på person enn sak, sier Duarte, som også er tilknyttet Cet- Senter for kilma- og energiomstilling.

Hun trekker frem Gunnhild Stordalen, Lan Marie Nguyen Berg og Greta Thunberg. Alle har talt for klimasaken og omstillingen som de mener må til for å redde klimaet. Samtlige har blitt møtt med kritiske røster.

Mari Skåra Helliesen og Katherine Duarte har sett på folks holdninger til klimaendringene. FOTO: Jan Willie Olsen

— Vi ser at man heller spør hvorfor man bør høre på denne personen, og flere er kritiske stemmer som sier at denne personen ikke bør uttale seg, sier Duarte.

Spesielt Thunberg har vært en profil i klimadebatten i 2019. Senest under FNs klimatoppmøte 23. september. Hun har høstet både ros og kritikk.

—Slagordet hennes er «Unite behind the science». Når hun folk kritiserer henne ber hun de heller høre på forskerne. Samtidig sier forskere: «Hør på henne. Hun er fremtiden» , sier Helliesen.

Mari Skåra Helliesen og Katherine Duarte har sett på folks holdninger til klimaendringene. Foto: Jan Willie Olsen
Mari Skåra Helliesen og Katherine Duarte har sett på folks holdninger til klimaendringene. Foto: Jan Willie Olsen

— Hvem er det da som bør uttalte seg?

— Det er vanskelig å si hva som er best. Både forskere og aktivister bør få uttale seg. Det er mange dyktige klimaforskere som skriver innlegg og tar debatten. Samtidig har jeg også snakket med forskere som sier at etter de har kommet med resultatene må andre komme på banen. For eksempel samfunnsviterne som kan ta det videre, sier Duarte.

— Kan ikke ignorere skeptikere

Da Duarte ble invitert til å være med på foredraget under Sampol-konferansen tenkte hun først at dette med klimafornektere og skeptikere var man ferdig med.

— Men etter å ha sett mer på det så ser jeg at det er nye stemmer som kommer til. En stor del av debatten går på hvor man skal kutte og hvor mye det vil koste. De kan ikke kalles skeptikere, men de er kritiske til tiltakene og politikken rundt klima, forklarer hun.

Verken Duarte eller Helliesen mener man bør ignorere deM som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer.

— Personlig vil jeg forske på det og gjør det også. Det er interessant å måle over tid og se når meningene endrer seg og hvorfor. Vi kan ikke late som de ikke finnes når tallene varierer mellom 22 og 27 prosent ifølge medborgerpanelet, sier Helliesen.

Duarte påpeker at dersom man spør folk rett etter en flom eller annet ekstremvær i nærheten vil nok flere si at de tror på menneskeskapte klimaendringer.

— Mediene setter dagsorden, og er med på å bestemmer hva vi snakker om. Dersom slikt skjer så blir man mer obs på det. Inntrykkene blir sterkere når det føles nært og ikke bare omhandler noe som har skjedd i et land langt borte.