<span class="caps">NOKUTS</span> tilsynsdirektør Øystein Lund synes det er bekymringsverdig spesielt at en del nye master og phd-studier har for svake fagmiljøer. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
NOKUTS tilsynsdirektør Øystein Lund synes det er bekymringsverdig spesielt at en del nye master og phd-studier har for svake fagmiljøer. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Svake fagmiljøer på nye studier

Publisert

Utdanningsinstitusjonene holder ikke det de lover ved opprettelse av nye studier. Spesielt master- og phd-studier har for svake fagmiljøer. NOKUT er bekymret.

Mange nye studier har for svake fagmiljøer, viser en undersøkelse fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). 

Universiteter og høgskoler som oppretter nye studier greier ofte ikke å rekruttere så mange studenter som de har sagt at de skal, de har for svake fagmiljøer, og klarer ikke å beregne hvor mye innsats som kreves av studentene, skriver Khrono.

Dette bekymrer NOKUT

Disse sju studiene har for svake fagmiljøer og vekker bekymring hos NOKUT

Masternivå:

  • Master i universell utforming avIKT ved Høgskolen i Oslo og Akershus,
  • Lektorutdanning i historie ved Høgskolen i Sørøst-Norge
  • Samisk journalistikk med urfolksperspektiv ved Samisk høgskole.

Doktorgradsnivå:

  • Diakoni, verdier og profesjonell praksis ved Diakonhjemmet høgskole
  • Økonomistyring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (nå NTNU)
  • Computer Science ved Høgskolen i Gjøvik (nå NTNU).

Bachelornivå:

  • Bachelor i kreativ markedskommunikasjon ved  Høyskolen Kristiania

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har undersøkt 35 studier ved tilsammen 20 institusjoner tre år etter at de ble akkreditert.

NOKUT har undersøkt om institusjonene har gjort de de sa de skulle gjøre i søknadene om akkreditering.

Det som er undersøkt er læringsutbyttebeskrivelser, studentenes arbeidsomfang, studenttall, fagmiljøets størrelse og profil, hvordan institusjonene har forholdt seg til de rådene de fikk avNOKUT ved akkrediteringen, og til slutt iformasjon om egeninitierte tiltak.

Ifølge NOKUTs rapport er det mest oppsiktsvekkende funnet at flere av studiene har svakere fagmiljøer enn det som går fram av søknadene deres.

Hvert år mottar NOKUT cirka 30 søknader om akkreditering av nye studietilbud fordelt på bachelor, master og phd. Det kan også gjelde kortere studier.

Kilde: NOKUTs rapport «Oppfølging tre år etter vedtak om nytt studium», april 2016

Det mest oppsiktsvekkende er, ifølge NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), at fagmiljøene er svakere enn universitetene og høgskolene har beskrevet i søknadene.

NOKUT bekymret
Tilsynsdirektør i NOKUT, Øystein Lund, er bekymret:

– Dette er bekymringsfullt, spesielt med tanke på at det kommer nye forskrifter med skjerpede krav til fagmiljøene på master og phd. Da er det et dårlig utgangspunkt å ligge under dagens krav, sier han.

Funnene kommer fram i en oppfølging NOKUT har gjort av 35 studier tre år etter at de ble opprettet og akkreditert.

Sju av studiene har for svake fagmiljøer, av disse tre masterstudier, tre doktorgradsstudier (phd) og en bachelorutdanning.

Går utover kvalitet
Tilsynsdirektør Øystein Lund i NOKUT sier at oppfølgingen er gjort for å sikre at de aktuelle høgskolene har gjort det de sa de skulle gjøre da de søkte om å få opprette de nye studiene.

– Dette er ikke noe vi gjør bare av prinsipielle grunner, men fordi det er grunn til å vente at det slår negativt ut for kvaliteten på studiene hvis ikke de ikke gjennomfører det som sto i søknaden, sier han.

Lund har spesielt merket seg at det er noen master- og phd-programmer som har svakere fagmiljøer enn de skulle hatt ifølge søknadene da de søkte om akkreditering.

De sju studiene
De tre masterprogrammene der det er avdekket for svake fagmiljøer er: Master i universell utforming av IKT ved Høgskolen i Oslo og Akershus, lektorutdanning i historie ved Høgskolen i Sørøst-Norge, samt programmet Samisk journalistikk med urfolksperspektiv ved Samisk høgskole.

På doktorgradsnivå har følgende tre studier for svake fagmiljøer: Diakoni, verdier og profesjonell praksis ved Diakonhjemmet høgskole, Økonomistyring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (nå NTNU) og Computer Science ved Høgskolen i Gjøvik (nå NTNU).

I tillegg har et av bachelorstudiene for svakt fagmiljø, det er bachelor i kreativ markedskommunikasjon ved  Høyskolen Kristiania.

Overvurderer opptak
I tillegg til størrelsen på fagmiljøet, har NOKUT spesielt merket seg to andre områder der det er avvik på i de nye studiene.

– Det ene er at det er tildels stor forskjell på hvilken arbeidsinnsats institusjonene har sagt kreves i studiene og den faktiske innsatsen, slik det går fram av Studiebarometeret. Institusjonene synes å være litt for tilbakelente når det gjelder å beregne arbeidsomfang, sier han.

– Det andre er at studieprogrammene ofte overvurderer potensialet for studentrekruttering, både i første, andre og tredje år av det nye studiet, sier han.

Studiene som er med i undersøkelsen har hatt 84 opptak siden de ble opprettet, og av disse var det 43 prosent som ikke klarte å nå måltallet for antall studenter på studiet. Ifølge NOKUTs rapport kan noe av forklaringen også være at det tar tid før nye studier blir kjent. Noen av institusjonene har også sagt at NOKUTs vedtak om akkreditering kom så sent at det var vanskelig å få markedsført studiet til første opptak.

Alle burde gjøre det
Det er første gang NOKUT gjennomfører en oppfølging av nye studier på denne måten. Lund mener at også de selvakkrediterende institusjonene, det vil si de som ikke trenger å søke NOKUT om å få opprette nye studier, også burde gjennomføre denne typen oppfølging av nye studier.

— Det er en måte å jobbe på som også de selvakkrediterende burde benytte seg av, også med tanke på at NOKUT ifølge den nye forskriften skal ta et skritt tilbake og heller forvente at institusjonene aktivt følger opp sine akkrediteringer, sier Lund.

NOKUT kommer ikke til å gjøre noen videre oppfølging av studiene nå, men Lund sier at resultatene av denne undersøkelsen vil inngå i det totale grunnlaget når det skal vurderes hvilke studieprogrammer som skal få tilsyn.