Rektor Gunnar Bovim og prorektor for Nyskaping, Johan E. Hustad skriver i brevet til Nent at <span class="caps">NTNU</span> legger stor forskningsinnsats også i fangst og lagring av <span class="caps">CO2</span>. Foto: Colourbox
Rektor Gunnar Bovim og prorektor for Nyskaping, Johan E. Hustad skriver i brevet til Nent at NTNU legger stor forskningsinnsats også i fangst og lagring av CO2. Foto: Colourbox

Oljeforskning er et gode for klimaet

Publisert

NTNU har vurdert de etiske dilemmaene i petroleumsforskningen. Svaret er et seks siders tettskrevet forsvar for at den er et gode – også for klimaet.

Brevet er nå sendt til Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (Nent). Komitéen vurderer spørsmålet om petroleumsforskning kan stride mot forskningsetiske prinsipp. Det var i januar i år at ledelsen ved Universitetet i Bergen bad NENT om en slik vurdering, etter at På Høyden bidro til å skape debatt om temaet.

Komitéens egne retningslinjer nevner blant annet bærekraft, biologisk mangfold og føre-var-prinsippet, samt UiBs ledelse ønsket å se petroleumsforskningen i lys av dette. Nent har bedt samtlige universiteter om å redegjøre for omfanget av samarbeidet med oljeindustrien. Man vil vite hvilke forskningsetiske vurderinger som legges til grunn. I tillegg spørres det om hvilke vurderinger som er gjort i lys av universitetenes ansvar for dagens store energi- og miljøutfordringer.

Internasjonalt ledende – på alt
I sitt svar skriver NTNU at det ønsker å være i internasjonal front innen petroleumsforskning. Samtidig vil universitetet være ledende på forskning innen fornybar energi. Brevet er undertegnet rektor Gunnar Bovim og prorektor for Nyskaping, Johan E. Hustad.

De viser til den store utfordringen i å skaffe verdens befolkning nok energi i overskuelig framtid: Veksten i energiforbruk er høyere i utviklingsland er betydelig større enn reduksjonen i vestlige land. Det går uhyre langsomt å ta i bruk resultatene fra FoU knyttet til fornybar energi. Det er svært kostbart, og krever subsidier i flere tiår før nye teknologier er fullt ut konkurransedyktige.

I lys av dette ser NTNU sin oppgave i å utdanne høyt kvalifiserte fagfolk som bidrar til mer effektiv leting og bedre utnyttelse av reservoarene.

Stor overføringsverdi
I svaret til Nent pekes det på at NTNU legger stor forskningsinnsats i for eksempel fangst og lagring av CO2, som bidrar til å få utslippene ned. Det vises også til at petroleumsforskningen har stor overføringsverdi til fornybar energi. Et eksempel er teknologi utviklet for olje- og gassplattformer som benyttes i offshore vindkraft. Det gjør også styrkeberegninger utviklet for bygging av plattformer.

Den store innsatsen for utvikling av energiområdet i en rekke utviklingsland, tas også med. Gjennom samarbeid med Norad har mange hundre kandidater tatt mastergrader ved NTNU, og sitter i dag i ledende posisjoner i hjemlandene.

Gjennom alt dette mener universitetet å vise at det tar ansvar for de store utfordringene. Det understreker også at det følger de overordnede politiske rammene som gis via storting og regjering.

Åpenhet og etikk
Universitetet forsikrer at det tilstreber åpenhet i forskningen. Av og til har oppdragsgivere ønske om å holde resultater tilbake noen måneder før de offentliggjøres. For NTNU er det et ufravikelig prinsipp at resultater av doktorgradsarbeid må være åpne.

Når det gjelder etikken og hvordan den ivaretas viser ledelsen til etikkportalen og til Program for anvendt etikk som driver undervisning i forskningsetikk for stipendiatene. Høsten 2013 ble det etablert et forskningsutvalg, som også skal ivareta forskningsetikk.

Forsker mer på fornybar
Energi er tematisk sett det største forskningsområdet på NTNU. Seks av syv fakultet, mer enn 30 institutt med 61 faggrupper er involvert.

I dette bildet er det viktig for universitetet å presisere at forskning innen fornybar energi er langt større enn petroleumsforskningen. Det utdannes 3-4 ganger flere ph.d.-er per år innen fornybar, i forhold til petroleumsforskningen. Dette understreker at petroleum på ingen måte fortrenger forskningen på fornybar, heter det.

Et gode – også for klimaet
– Vi mener petroleumsforskningen er et gode, også i forhold til klimaforskningen, skriver NTNU, som hilser den nasjonale debatten velkommen.

Videre poengteres det at resultatet fra forskningsfelt som kan føre til uakseptable konsekvenser for miljøet, pålegger både universitetet og den enkelte forskers ansvar.

Gunnar Bovim og Johan E. Hustad skriver at diskusjonen om disse temaene «foregår kontinuerlig i fagmiljøene, både i forhold til forskningen og utdanningen». NTNU mener det er viktig for debatten videre, å høre hva de store petroleumsaktørene selv tenker rundt disse etiske dilemmaene.

Åpent og publiserbart
Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk (IPT) er involvert i mange avtaler med oljeindustrien. Den største enkeltbedriften er Statoil. Akademiaavtalen med selskapet ble forlenget før jul. Den forrige fireårs-avtalen var verdt 80 millioner kroner. Fagområdet som støttes er særlig leting og utvinning av olje og gass.

NTNU har hatt en rammeavtale med oljeselskapet Total siden 2001. Budsjettet er om lag to millioner kroner årlig. Universitetet jobber fortløpende med tilsvarende avtaler.

Økonomisk er ikke avtalene svært store, i forhold til det NTNU selv satser på denne forskningen.