Mening: UiB-ledelsen og universitetsoffentligheten

Han etterlyste tilrettelegging for alle, men fikk eksklusiv parkeringsplass til seg selv. Det er ikke svar godt nok, skriver Gripsrud i dette innlegget.

Publisert

Ifølge Holbergprisvinneren Jürgen Habermas var den før-moderne, representative offentligheten var kjennetegnet av at de herskende gjorde sine beslutninger bak lukkede dører – som de så proklamerte for undersåttene med mye pomp og prakt som kastet glans over Makten.

I den borgerlige, demokratiske offentligheten var undersåttene derimot organisert som et «publikum», som forlangte innsyn i beslutningsprosesser og stilte kritiske spørsmål de forlangte svar på.

Makten ble holdt ansvarlig overfor publikum, i en løpende, kritisk dialog. Og i denne dialogen var/er makten i prinsippet lagt til det beste argumentet, uansett hvilken posisjon den som framsatte det har.

For meg ser det ut nå til at UiB-ledelsen er god på proklamasjoner og PR. Like god syns jeg ikke den er på saklig diskusjon med sine undersåtter.

Det kom aldri noe svar fra UiB-ledelsen. Bare en vennlig mail fra SV-fakultetet, som omsider skaffet bare undertegnede en god, eksklusiv ordning.

Jostein Gripsrud

Venter fortsatt på svar

23. august 2018 hadde jeg et stort oppslått innlegg i BT der jeg blant annet påpekte at SV-bygget, der jeg arbeider, helt mangler parkeringsplasser for handikappede i sin nærhet, og at det samme gjelder Media City, der viktige deler av mitt institutt holder til.

Dette handler med andre ord om tilgjengelighet for bevegelseshemmede ansatte og studenter.

Det kom aldri noe svar fra UiB-ledelsen. Bare en vennlig mail fra SV-fakultetet, som omsider skaffet bare undertegnede en god, eksklusiv ordning.

11. august i år hadde jeg en temmelig grundig artikkel i Khrono, som kritiserte planene om et «elitespor» ved universitetene. Den var prinsipiell og anklaget planene for å bryte med grunnleggende prinsipper, for å overse psykiske helseproblemer blant studentene og først og sist for å være et uvanlig dårlig svar på et generelt behov for faglig nivåheving.

Artikkelen i universitetsoffentlighetens hovedforum fikk aldri noe svar fra UiB-ledelsen. I stedet kom det flere proklamasjoner av hvor god idéen om «elitespor» er.

Vi trenger en moderne universitetsoffentlighet, ikke en førmoderne, representativ en.