Som prorektor ønsker jeg å synliggjøre samfunnsverdien av den nysgjerrighetsdrevne forskningen. Jeg tror UiB har godt av å få en prorektor med min bakgrunn, sier Margareth Hagen.
Som prorektor ønsker jeg å synliggjøre samfunnsverdien av den nysgjerrighetsdrevne forskningen. Jeg tror UiB har godt av å få en prorektor med min bakgrunn, sier Margareth Hagen.

På vei til Muséplass

Margareth Hagen får bli prorektor ved UiB uten en forutgående valgkamp. – Dette en litt rar posisjon å være i, sier hun.

For fire år siden var det to rektorlag som kjempet om stemmene. Team Olsen hadde et velsmurt valgkampapparat og en gjennomarbeidet plattform. Team Atakan hadde arven fra Grønmo-tiden og hardtarbeidende kandidater.

Margareth Hagen

Aktuell med: Prorektorkandidat til rektorvalget ved UiB

Bor: Møhlenpris

Alder: 51 år

Bakgrunn: Dekan ved Det humanistiske fakultet

 

Begge lagene skrev innlegg, stilte i debatter, sto på stands og møtte studenter og ansatte. 

I år er det stillere. Sittende rektor, Dag Rune Olsen, ønsker en periode til. Ingen vil utfordre ham. Det ser ut til å bli en ren walkover for Olsen-rektoratet.

Margareth Hagen er professor i italiensk litteratur, HF-dekan og kandidat til prorektorvervet. Som en tydelig forsvarer av modellen med valgt ledelse, er hun sånn passe begeistret for at valget alt ser ut til å være avgjort.

– Dette en litt rar posisjon å være i, sier hun til På Høyden.

Hvis folk hadde vært veldig misfornøyde med arbeidet til det sittende rektoratet, hadde de mobilisert

– Jeg har spurt meg selv om mangelen på motkandidater kan undergrave universitetsdemokratiet vårt, og brukes mot vår styringsmodell. Samtidig er jeg trygg på at hvis folk hadde vært veldig misfornøyde med arbeidet til det sittende rektoratet, hadde de mobilisert. Da ville vi fått motkandidater.

Sittende prorektor Anne Lise Fimreite går av etter sommeren. Også Anne Christine Johannessen gir seg på Muséplass. Igjen er Robert Bjerknes, Oddrun Samdal og Dag Rune Olsen.

– Vi er bevisste på at dette er et nytt rektorat, sier Margareth Hagen.

«Fremad i alle retninger»
Høsten 2015 vedtok universitetsstyret  strategien «Hav – liv – samfunn», et dokument som vil danne fundamentet for rektoratets arbeid. Strategien ble kritisert for å være ufokusert og satse for bredt. Mye skulle forbedres, ingenting nedprioriteres. 

Da Margareth Hagen sa «ja» til å stille som prorektor, stilte hun seg samtidig bak den vedtatte strategien som hun som dekan var med på å utforme.

–  Satsingsområdene skal favne bredt. Vi skal satse på de sterke miljøene. Strategien harmonerer på mange måter med mitt syn på hvordan et universitets skal drives. Universitetet er ikke en hvilken som helst institusjon. Det er et sted hvor kunnskap skapes og forvaltes, også for kunnskapens egen skyld. Ikke bare for det som kan synes nyttig og relevant for Bergen og Norge i dette tiåret, mener Margareth Hagen. Samtidig er det viktig for UiB å ha en tydelig profil. Det blir flere universitetet i Norge, og da vil satsingsområdene våre være viktige markører.

Det er viktig for UiB å ha en tydelig profil

Skulle gjerne vært dekan lenger
Når hun får kontor på Muséplass, innebærer dette å forlate Det humanistiske fakultet for en periode. Det er ikke bare enkelt, forteller hun.

– Jeg har en del ugjort i jobben som dekan. Jeg har startet en del prosesser som jeg gjerne skulle ha videreutviklet og fullført, og har startet et omfattende arbeid med å gjøre noe med de økonomiske utfordringene som HF har.

– Når ble du spurt om å være prorektor?

– Det er en stund siden. Jeg vil ikke si akkurat når det var. 

– Brukte du lang tid på å bestemme deg?

– Jeg synes det er veldig meningsfullt og et stort ansvar å være med på å bygge UIB. Jeg er varm tilhenger av universitetsdemokratiet. Og skal demokratiet fungere, må mange ta en vakt. Det er jeg forberedt på å gjøre nå.

Skal demokratiet fungere, må mange ta en vakt

– Jeg kommer ikke fra den enkleste jobben på UiB
– Hva gruer du deg til med jobben som prorektor?

– Gruer meg? Hvis jeg skal tørre å svare ærlig på det, så er jeg ikke så glad i fokus på meg som person, men som dekan har jeg vent meg til det. Jeg ser ikke mørkt på arbeidsmengden. Jeg liker at det er tempo rundt meg. Jeg kommer ikke fra den enkleste jobben på universitetet. Jeg er god på å se sammenhenger og tenke strategisk.

Det er lettere å svare på hva hun gleder seg til:

– Jeg ser fram til å være med og løfte hele UiB. Et solid forskningsuniversitet må forvalte fagene godt. Vi har så mange sterke fagmiljøer, og vi bør bli flinkere til å se forskningsmiljøene i sammenheng. UiB er heterogent – vi må bruke ulike virkemidler når vi arbeider med forskningskvalitet. Vi har potensial for å øke den eksterne finansieringen av forskningen ved UiB og få flere ERC-stipender. Og vi er så heldige at vi har Bergens forskningsstiftelse. Jeg har et spesielt hjerte for yngre forskere, og vil lage program for postdoktorer og førsteamanuenser. Vi må bli bedre på å hjelpe doktorgradsstipendiatene med karriereplanlegging. Det er bare et fåtall av dem som kan bli værende i akademia, og vil må vise dem mangfoldet av muligheter i arbeidslivet utenfor.

– Italiensk var et djervt valg
Selv kom hun til UiB som student i 1984.

– Jeg er på mange måter et produkt av den tiden da universitetet var mindre ordnet og strukturert enn det er nå, sier hun.

– Jeg kom ramlende inn til Bergen med en vag idé om å studere «noe samfunnsvitenskapelig». Jeg begynte på adm.org. Senere ønsket jeg et ekstra språk i fagkretsen min, og begynte på italiensk og planen var å kombinere det med historie.. Valget om å ta en doktorgrad i eldre italiensk litteratur var kanskje djervt, sett utenfra. Men jeg har alltid vært drevet av en glødende interesse for faget mitt, sier Margareth Hagen. Jeg er interessert i europeisk idehistorie, og mener at den er grunnleggende for å forstå dagens Europa.

Margareth Hagen sier hun ikke bærer noen illusjoner om å få forsket selv i de kommende årene.

– Samtidig: Å kunne løfte blikket og bli prorektor ved UiB er et stort privilegium. Jeg vet jeg kan jobbe godt sammen med Dag Rune. Og jeg tror UiB har godt av å få en prorektor med min bakgrunn.