Ingen stor entusiasme å spore da fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet diskuterte elitestudier. De skal gjøre endelig vedtak i saken i september. Foto: Hilde Kristin Strand
Ingen stor entusiasme å spore da fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet diskuterte elitestudier. De skal gjøre endelig vedtak i saken i september. Foto: Hilde Kristin Strand

Lunken stemning for eliteprogram

De første elitestudentene kan bli tatt opp ved Universitetet i Bergen i 2021. Men verken ansatte eller studenter er overbevist om at et slikt studium er en god idé.

Publisert   Sist oppdatert

Universitetet i Oslo har allerede fått sitt eliteprogram, såkalt honours degree, og studiet hadde landets høgeste karakterkrav ved studiestart i fjor. Nå ønsker Universitetet i Bergen å følge etter. Planen er et studium med ti studenter fra det humanistiske fakultetet og ti studieplasser ved Det matematisk- og naturvitenskapelige fakultetet. I tillegg til vanlig bachelorprogram skal studentene ta en del fellesemner, totalt tretti ekstra studiepoeng i løpet av tre år.

Honours-program

  • Universitetet i Oslo startet opp sitt honours-program innen realfag og humaniora høsten 2019.
  • Programmet blir av UiO regnet som en suksess etter god søkning, og høye inntakskrav.
  • Universitetet i Bergen ønsker å utvikle et honoursprogram fra 2021.
  • NTNU ønsker ikke å utvikle et slikt program.
  • Ordningen ved UiO er utviklet på modell av honours-program i Nederland.

Kilder: UiO, Khrono.no, forskning.no

Men da fakultetstyret ved Det humanistiske fakultet ble orientert om planene, var det liten entusiasme å spore.

— Det er vanskelig å se det tverrfaglige. Jeg tror ikke vi kan tenkte at vi tar noe vi har og gir det er en tittel.

Det sa Camilla Brautaset i møtet. Hun er professor ved Institutt for arkeologi, historie, religions- og kulturvitenskap (AHKR), et av instituttene som etter planen skal få elitestudenter.

Lite jubel

Honours-programmet består av en bachelorgrad på 180 studiepoeng og et «honours-tillegg» på 30 studiepoeng. Studentene velger studieretning innen enten humaniora eller realfag. Ved UiB skal studentene enten ta filosofi eller kulturvitenskap dersom de velger humaniora. Hvilke fag de kan velge mellom innen naturvitenskap er ikke klart ennå.

Her tar vi penger fra massen til noe for de få.Eivind KolflaathFilosofi-professor

— Er vi sikre på at det er gjennom opptak via Samordna opptak vi får de mest motiverte studentene, spurte Ann-Kristin Helland Gujord i møtet.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium.

Heller ikke Eivind Kolflaath, som er professor ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, jublet over forslaget fakultetsstyret fikk presentert.

— Her tar vi penger fra massen til noe for de få, sa Kolflaath.

Studentene sier nei

For finansieringen av den nye elitesatsningen er ikke klar. Fakultetsdirektør Kim Hommen sa at fakultetet trolig må regne med en egenandel, selv om UiB sentralt kan tenkes å gå inn med midler. I Oslo er satsningen sentralt finansiert, sa Mette Halskov Hansen. Hun er professor ved Universitetet i Oslo og ekstern medlem i fakultetssstyret ved uiB.

Her tar vi penger fra massen til noe for de få

Eivind Kolflaath

— Debatten i Oslo er helt lik den vi nå ser her. Ingen var superentusiastiske.

For det var en debatt ved UiO før de første studentene begynte i fjor. En av de som talte varmt for en elitesatsning var daværende forsknings- og høgere utdanningsminister Iselin Nybø.

— Det er veldig bra at universitetene tenker nytt og tør å gå nye veier. At det er et tverrfaglige samarbeid mellom humaniora og realfag er jo også veldig spennende, sa Nybø til Khrono i fjor sommer.

Men studetene har sagt nei. Først Marte Øien, lederen for Norsk studentorganisasjon:

— Vi synes ikke det skal opprettes parallelle studieprogram til allerede eksisterende programmer, som skal gis ekstra midler for å øke kvaliteten. Det blir helt feil, sa Øien i fjor sommer.

Også studentparlamentet ved UiB har sagt at de ikke ønsker eliteprogram. Studentparlamentets leder, Andreas Trohjell, var ikke mer overbevist etter å ha sittet på tilhørerplass i fakultetsstyret tirsdag.

— Du er litt halvlunken?

— Ja, det var et godt begrep. Her ønsker man å opprette noe for prestisjens del, men i det sier man at det ikke er prestisje på HF i dag, sier Trohjell til På Høyden.

Han stiller også spørsmål ved finansieringen, som han mener var for lite snakket om.

— Det blir sagt at dette ikke skal gå på bekostning av noe annet. Men det vil det gjøre så lenge man skal gå inn med en egenandel.