<span class="caps">SSB</span> har samlet inn data om personer som tok mastergrad eller doktorgrad i 2008. Undersøkelsen viser at doktorgrad for de fleste fører til stillinger med høyere lønn. Foto: Colourbox.
SSB har samlet inn data om personer som tok mastergrad eller doktorgrad i 2008. Undersøkelsen viser at doktorgrad for de fleste fører til stillinger med høyere lønn. Foto: Colourbox.

Samme grad, ulik lønn

Nye tall fra SSB:

Hvilket fag du har master eller doktorgrad i, har mye å si for hva du tjener.

Tok du en norsk mastergrad eller doktorgrad i 2008, har du mest sannsynlig en relevant jobb i dag. Men inntektsforskjellene mellom de ulike fagområdene er store.

Arbeidsledigheten blant personer som har mastergrad eller doktorgrad, er svært lav. Hvilket fag du studerte, har mye å si for hvor høy lønn du har i dag. Det viser en ny undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

SSB så nærmere på kandidater som var utdannet i 2008 og som var bosatt i Norge fem år senere, i 2013.  De har samlet inn data om 8816 personer som tok mastergrad og 1097 personer som tok doktorgrad ved en norsk utdanningsinstitusjon i løpet av kalenderåret 2008.

Tallene fra SSB viser at over nitti prosent hadde jobb fem år senere.

Store lønnsforskjeller
Mellom de ulike yrkesgruppene er forskjellene store.
Tre av ti personer som tok mastergrad eller doktorgrad innen humanistiske eller estetiske fag, tjente mindre enn 350 000 kroner i året. Førti prosent av personene med mastergrad hadde i 2013 en yrkesinntekt på mellom 350 000 og 549 999 kroner. Av de som tok doktorgrad, befant tjuetre prosent seg i dette spennet.

Om lag sekstifem prosent av personene med utdanning på masternivå fra 2008 var ledere eller hadde akademiske yrker i 2013. Tilsvarende tall for personer med doktorgrad var 86 prosent.

Fire utdanninger skiller seg ut som sikre veier til en årsinntekt i de høyere sjiktene: Om lag sytti prosent av legene og femti prosent av sivilingeniørene, tannlegene og siviløkonomene tjener over 650 000 kroner i året fem år etter at de ble uteksaminerte.

Undersøkelsen viser også at doktorgrad ser ut til å lønne seg økonomisk. Halvparten av de med doktorgrad hadde mer enn 650 000 kroner i årsinntekt. Femten prosent av personene med doktorgrad tjente en million årlig. Bare fem prosent av personene med mastergrad hadde en million i årslønn.

 

 

Menn tjener best
Det var langt flere menn enn kvinner i de tre høyeste inntektsgruppene.

En mulig forklaringsmodell er ifølge SSB at kvinner og menn dominerer ulike fagfelt.
En hovedvekt av de som tok sivilingeniørutdanningen eller master i teknologi var menn. Disse har også de høyest lønte jobbene i undersøkelsen.

De kvinnedominerte masterne i veterinærfag, psykologi og farmasi uteksaminerte kandidater som kunne vente seg en inntekt på mindre enn 350 000 kroner. I tillegg ble sekstifem prosent av masterutdanningene innen humanistiske og estetiske fag tatt av kvinner. Undersøkelsen viste at tjueseks prosent av disse kandidatene fikk en yrkesinntekt på 350 000 kroner eller mindre.

Søtten prosent av de som var utdannet leger mottok en årslønn på over en million kroner. Bare tre prosent av som fullførte masterutdanningen i rettsvitenskap, samfunnsøkonomi, farmasi, naturvitenskap, samfunnsfag, psykologi og i humanistiske og estetiske fag, fikk tilsvarende lønn.