– Terskelen bør være lav for å gi rettshjelp til et medlem som er utsatt for den sterkeste reaksjonen man kan få fra sin arbeidsgiver, nemlig å bli sagt opp, argumenterer professor Kristian Gundersen. Foto: Ola Sæther
– Terskelen bør være lav for å gi rettshjelp til et medlem som er utsatt for den sterkeste reaksjonen man kan få fra sin arbeidsgiver, nemlig å bli sagt opp, argumenterer professor Kristian Gundersen. Foto: Ola Sæther

Langeland-saken: – Dette føyer seg inn i rekken av skuffelser fra Forskerforbundet

Publisert

Professor Kristian Gundersen er lite imponert over Forskerforbundets manglende støtte til den sparkede professoren Nils Rune Langeland.

Når den oppsagte historieprofessoren Nils Rune Langeland går til sak mot staten i desember, har han ikke sin fagforening Forskerforbundet i ryggen, skriver Uniforum

Dette er Langeland-saken:

Nils Rune Langeland (53) er professor i historie ved Universitetet i Stavanger.

Langeland har doktorgrad fra Universitetet i Bergen i 1997 med avhandlingen Myten om det politiske herredømet.

Han har gitt ut flere faglitterære bøker, og var i årene 1998–2002 redaktør for tidsskriftet Syn og Segn.

2. juli 2017 la flere kvinner ut flere grove meldinger med seksuelt innhold som Langeland hadde sendt dem, enten privat eller skrevet på facebook.

Khrono omtalte saken, og også blant andre VG, NRK, Medier24 og Stavanger Aftenblad.

Universitetsledelsen ser alvorlig på meldingene, og kaller Langeland inn til samtale og håndterer den som en personalsak.

Pedagogstudentene i Stavanger har også klaget ham inn til fakultetets ledelse, der han er ansatt.

Lørdag 8.juli beklaget Langeland saken, uten forbehold, via en sms til NRK.

Det er ikke første gang Langeland får kritikk for sin opptreden i sosiale medier.

I 2015 ble det kritikk i mediene etter at han hadde uttalt seg om «genetisk svake analfabeter fra Punjab» på Facebook
 

Langeland skrev på facebook i august 2014 at han hater pakistanere. Han ble kalt inn på teppet hos arbeidsgiveren sin, Universitetet i Stavanger (UiS), og konklusjonen etter samtaler med arbeidsgiver ble blant annet at han ikke skulle forelese i dannelse for sine nye studenter.

Fra 1. april 2012 var Nils Rune Langeland koordinator for Forum for yrkes- og profesjonshistorisk forskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Her kom han i konflikt med professor og kollega Rune Slagstad, som Langeland blant annet kalte «gemen kjeltring» og «svin» på facebook. Noe han siden beklaget.

Slagstad sluttet ved HiOA som følge av at ledelsen ikke ryddet opp i arbeidsmiljøproblemene. Og Knut Olav Åmås karakteriserte konflikten, og høgskolens håndteringen av den, som Pubertalt og lite professoralt i en kronikk i Aftenposten.

Nils Rune Langeland måtte slutte ved HiOA sommeren 2013, fire måneder før engasjementet hans gikk ut, ifølge han selv uten at han visste hvorfor. Men han fikk lønn ut perioden.

Høsten 2012 skrev John Hustad en kommentar om Langeland som han kalte Det utaktiske menneske. Alarm!

Langeland hadde i tiden på HiOA permisjon fra Universitetet i Stavanger.

Kilde: Aftenposten /Wikipedia/Khrono

(Oppdatert 8.juli med at professor Langeland - uten forbehold - har beklaget de upassende meldingene)

Forskerforbundet har nemlig avslått Langelands søknad om økonomisk støtte, meldte Forskerforum nylig. Begrunnelsen for avslaget vil ikke fagforeningen ut med hverken overfor Forskerforum eller Uniforum, da det anses som en sak mellom medlemmet og forbundet.

– Det er dette man har fagforeninger til

Avslaget, kombinert med hemmeligholdelsen av begrunnelsen får UiO-professor Kristian Gundersen til å reagere.

– Dette føyer seg inn i rekken av skuffelser fra Forskerforbundet, konstaterer han overfor Uniforum.

Å støtte Langeland økonomisk er ikke det samme som å støtte det han har gjort, poengterer biologiprofessoren.

– Terskelen bør være lav for å gi rettshjelp til et medlem som er utsatt for den sterkeste reaksjonen man kan få fra sin arbeidsgiver, nemlig å bli sagt opp. Å få støtte når man kommer i trøbbel med en mektig arbeidsgiver er jo nettopp noe av det man har fagforeninger til. Særlig i disse dager, der institusjonene er stadig mer opptatt av å bygge omdømme, sier Gundersen.

– Forskerforbundet må kunne begrunne det i offentligheten når de svikter et medlem. Selvsagt er det noen søksmål som er ubegrunnete, men jeg ser ikke at de har argumentert med dette, fortsetter professoren.

Han legger til at han har merket seg at det var dissens i tilsettingsutvalget som besluttet å si opp historieprofessoren.

«Henrettet» i pressen

Det var for rundt ett år siden at Khrono først skrev om Langelands seksuelt ladede meldinger til unge kvinner, av typen «Kan jeg kjøpe trusa di?». Saken har siden fått stor medieoppmerksomhet, og i et intervju med VG omtalte Langeland seg selv som «Norges første Metoo-offer». 

Likevel er det hovedsakelig hans langvarige misbruk av alkohol som har kostet ham jobben som professor i historie ved Universitetet i Stavanger. I stevningen til Oslo tingrett heter det at den «direkte utløsende årsak» til varselet om oppsigelse han mottok 9. oktober 2017, var at han få dager tidligere var observert i bakrus på jobben og en blodprøve påviste «en relativt høy promille». Dette etter at Langelands alkoholmisbruk i en årrekke hadde vært tema mellom ham og arbeidsgiver.

Gundersen antar den store medieoppmerksomheten har påvirket avgjørelsene både til UiS og Forskerforbundet.

– Tidlig i #metoo ble Langeland «henrettet» i pressen for bagatellmessige forhold. Det tror jeg både universitetet og fagforeningen har latt seg påvirke av, sier professoren.

– Tror du det kunne ødelagt for Forskerforbundets rykte å betale Langelands advokat? Eller motsatt, at det kan ødelegge for dem ikke å gjøre det?

– Jeg tror Forskerforbundet, i likhet med universitetene, kan komme i situasjoner der de blir mer opptatt av å ivareta omdømmet enn å ta vare på medlemmer. Men det vil ikke lønne seg på sikt, for de risikerer å miste tillit fra medlemmene sine, sier Gundersen, og kommer med et eksempel:

– Arnved Nedkvitne var støttet av prominente ytringsfrihetsjurister. Likevel støttet ikke Forskerforbundet anken hans til høyesterett, og det var bare så vidt han fikk hjelp i lagmannsretten. Etter dette stolte jeg ikke lenger på at de ville hjelpe meg heller, skulle jeg havne i trøbbel, sier professoren, som nå er medlem i NTL.

– Omdømme ikke en del av hensynet

Forskerforbundets generalsekretær Hilde Gunn Avløyp avviser at omdømme har hatt noe å si for avslaget på støtte til Langeland.

– Nei, Forskerforbundets omdømme er ikke en del av hensynet i slike saker, skriver hun i en e-post til Uniforum.

– Uniforum-redaktør Martin Toft etterlyser i en leder begrunnelsen for at dere ikke gir økonomisk støtte til Langelands rettssak. Nå gjør Kristian Gundersen det samme. Hvorfor tror dere media og andre er interessert i begrunnelsen for avslaget?

– Dette er en sak som har vært omfattende dekket i media, og jeg forstår at mange er interessert i den. Men det forandrer ikke vår praksis med å ikke uttale oss slike saker, understreker Avløyp.

Ga offentlige vurderinger i Nedkvitne-saken

Fagforeningen har imidlertid vært en god del mer åpen tidligere. 

Også den oppsagte UiO-professoren Arnved Nedkvitne var medlem i Forskerforbundet. Og mens saken pågikk i rettssystemet, var fagforeningen flere ganger ute i offentligheten med vurderinger. For eksempel ga Forskerforbundets hovedstyre offentlige begrunnelser både for å støtte anken til lagmannsretten, og for å ikke støtte anken til høyesterett.  

I forkant av avgjørelsen om å støtte Nedkvitne i lagmannsretten, uttalte daværende generalsekretær Sigrid Lem til Universitas at Nedkvitnes sak ikke er av prinsipiell art. – Dette er en svært spesiell sak som neppe vil få betydning for andre saker. Derfor vil den heller ikke få noen prinsipielle konsekvenser, sa hun til studentavisa.

Daværende hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiO, Kristian Mollestad, uttalte til Dagens Næringsliv i forbindelse med anken til lagmannsretten at «– For et fagforbund ville det være en fallitterklæring å ikke la et medlem prøve sin sak i rettssystemet. Det har vi gjort. Det betyr ikke at vi har tatt stilling i saken.»

– I forbindelse med Nedkvitne-saken kom Forskerforbundet med en rekke offentlige vurderinger av saken og om den var støtteverdig. Hva er annerledes denne gang?

– Jeg var ikke i Forskerforbundet under Nedkvitne-saken og kan ikke kommentere de vurderingene som da ble gjort. Vi vurderer hver enkelt sak på selvstendig grunnlag, svarer Avløyp.