Statsråden fikk overrakt Ugleslipset av rektor.
Statsråden fikk overrakt Ugleslipset av rektor.

«Kvalitet», «kvalitet», «kvalitet»

Publisert

Dette er det nye mantraet for sektoren, og gjennomgangstema da statsråden møtte rektoratet i Bergen for første gang.

–Jeg vet ikke om statsråden er noe videre interessert i rangeringer…?

Statsråden fikk høre siste nytt fra dypvannsforskningen ved Senter for geobiologi ved UiB, og ble presentert for planene om et nytt dypvannssenter.
Statsråden fikk høre siste nytt fra dypvannsforskningen ved Senter for geobiologi ved UiB, og ble presentert for planene om et nytt dypvannssenter.

 Det er lettere for et 500 år gammelt universitet med høyt omdømme å havne høyt på rangeringene, enn for et ungt universitet som UiB , mente rektor.

–Men det er da flere nyere universiteter som…., brøt Røe Isaksen inn.

–Jeg setter veldig pris på at alle spørsmål samles opp i en bolk mot slutten, spøkte Olsen.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen besøkte UiB for første gang. Han ble først presentert for rektor Dag Rune Olsens skryteliste for UiB. 

Mellominteressert
–Men jeg er egentlig ikke opptatt av rangeringer, sier Røe Isaksen til På høyden.

–Jeg har aldri hevdet at det skal være det eneste målet på kvalitet. Men samtidig bør det bekymre institusjonene når sammenlignbare universiteter i andre land gjennomgående gjør det bedre enn dem.

Han synes at det er positive signaler når rektor Olsen sammenligner UiB med for eksempel Uppsala i Sverige. Uppsala ligger på 111. plass i siste Times-ranking, men statsråden vil ikke tallfeste hvor han mener UiB bør ligge. Det Røe Isaksen forventer, er at det på sikt ikke er bare fagmiljøer som med rette kan skryte av å være i verdenseliten, men også institusjoner.

–Jeg er opptatt av at institusjonene velger seg litt tydeligere profiler. Det kan også bety at ting som ikke fungerer så bra, må endres, sier han.

To-tre universiteter som tilbyr samme fag, som hver for seg ikke står seg i internasjonal konkurranse, bør se på mulighetene for å dele fagtilbud og forskning seg imellom, mener Røe Isaksen.  Statsråden etterlyste differensiering. Ikke bare på enkeltfag i Norge, men også mellom institusjonene. Spørsmål fra arbeidsgivere om hvor en jobbsøker har tatt graden sin, bør bli et relevant spørsmål, mente han.

Røe Isaksen og regjeringen har signalisert at det skal satses mer på spissing. Ordningen med SFF-er kan bli utvidet. Institusjonene bør kjenne sin besøkelsestid, og spille inn miljøer de tror har potensial til å bli virkelig gode.

–De bør tenke på hvilke miljøer de ønsker å bygge opp, hvilke som fortjener å bli prioritert.  

Røe Isaksen forventer også at universiteter forvalter ansvaret for selv å opprette masterprogrammer på en god måte

–Selvfølgelig skal man tiltrekke seg studenter, men man må også tenke på hva samfunnet trenger.

Rektor solgte inn UiB
Rektor Dag Rune Olsen brukte sine tilmålte minutter med statsråden med omhu. Rektor valgte å fokusere på det nylige godkjent-stempelet fra Nokut, at juss er langt fremme med nye undervisningsmetoder, og den nye modellen for profesjonsutdanningene i juss og medisin.

Rektor mente også at UiB har en sterk kultur for forskinng, og henviste blant annet til at én av fire toppartikler i norsk forskning er signert UiB http://pahoyden.no/2014/01/en-av-fire-toppartikler-fra-bergen .

Planene for Media City og «ny» medieutdanning i Bergen ble også nevnt, sammen med samarbeidet med Uni Research og arbeidet for mer innovasjon.

Del opp små fag mellom institusjonene
Alle universitetene må tenke mer på arbeidsdeling i årene fremover, mener statsråden. Det er en selvfølge at de sitter seg ned og diskuterer hvordan de kan fordele små ressurser til små fag på en bedre måte.

–Det tror jeg de gjør allerede. Men det er en utfordring at det er vanskelig å flytte på folk i Norge.   

Arbeidsdeling: –Dette må vi ordne opp i selv
Regjeringen mener effektiviseringspotensialet i offentlig sektor er stort, og rektoratet kom statsråden i forkjøpet ved å fortelle om universitetets planer om å fakke tidstyvene i administrasjonen. Ikke minst gjelder det styringsdialogen med departementet selv. Rapporteringene med eier tar mye ressurser. Håpet er å redusere antallet styringsparametere fra 58 til 16.

Rektoratet lovet også å bli tydeligere på prioriteringene. Hva skal i så fall prioriteres ned, lurte statsråden på.

Det er Olsens håp at kaken skal bli større, ved at universitetet blir flinkenere til å tiltrekke seg ekstern forskningsfinansiering. Blant annet har UiB, i likhet med de andre universitetene, store ambisjoner om å vinne fram med flere søknader i EU-programmet Horisont 2020. Aktiviteter skal opprioriteres med friske midler. En større kake skal sikre at andre, viktige områder ikke trenger nedprioriteres, er håpet.

Universitetene vil for all del unngå å bli detaljstyrte av sin eier.

–Dette bør vi klare å ordne opp i selv, sa rektor.

Etterpå gikk turen til Senter for geobiologi. Statsråden fikk høre siste nytt fra dypvannsforskningen ved UiB og ble presentert for planene om et nytt dypvannssenter.

Bergensbesøket er en del av Røe Isaksens akademiske grand tour. Kunnskapsministerne skal de nærmeste månedene besøke blant annet Universitetet i Stavanger, Høyskolen i Bergen, Handelshøyskolen BI i Oslo, NTNU i Trondheim, Høyskolen i Ålesund og Universitetet i Nordland.