Mer konkurranse kan bli én effekt av kvalitetsmeldingen, som Torbjørn Røe Isaksen la frem fredag.
Mer konkurranse kan bli én effekt av kvalitetsmeldingen, som Torbjørn Røe Isaksen la frem fredag.

Mer konkurranse og satsing på talenter skal gi bedre kvalitet

Publisert

Regjeringen vil ha egne programmer for de flinkeste studentene, tettere bånd mellom utdanning og arbeidsliv og mer konkurranse om å utvikle god undervisning.

Slik blir det mer kvalitet av i høyere utdanning, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. I dag la han fram innholdet i den nye stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning, samlet mellom to permer. Store deler av innholdet er kjent allerede, spesielt har regjeringens forsterkede vekt på å fremme god undervisning fått mye oppmerksomhet.

Dette skal gi kvalitetsløft:

 
  • Regjeringen vil styrke tilbudene til spesielt talentfulle studenter, gjennom egne talentprogrammer og flere forskerlinjer.
  • Endringer i stillingsstruktur, og satsing på karriereveier som vektlegger undervisning.
  • Utvikle en nasjonal konkurransearena som samler dagens og nye virkemidler, der undervisningsmiljøer kan konkurrere om midler for å utvikle god undervisning.
  • Utdanningene skal få bestemme mer over egne opptakskrav.
  • Gjennomgå studieprogrammer  – i tettere samarbeid med arbeidslivet.
  • Sensorveiledning innføres ved alle eksamener, dette skal øke læringsutbytte og minke forskjeller i sensur.
  • Ved ansettelser i alle faglige stillinger skal det kreves pedagogisk basiskompetanse, mens det skal stilles høyere krav til undervisningskompetanse for høyere stillinger.
  • Vurdere om å innføre en ny stillingskategori, praksisprofessor, blant annet for å lettere kunne rekruttere undervisere med erfaring fra arbeidslivet.
  • Det skal opprettes en kvalitetsportal som samler alle tilgjengelige data om studiekvalitet.
  • Innfører praksisprofessorer, stillinger skal utvikles i samarbeid mellom institusjonene, arbeidslivets organisasjoner og departementet. Skal bidra til at andre sektorer får en bedre forståelse for hva forskning er og hva nyutdannede forskere kan bidra med i yrkeslivet.

Ett av hovedmålene er at studentene får en utdanning som er relevant for arbeidslivet, og regjeringen understreker at dette trolig er viktigere enn noen gang. Kunnskapsministeren har også fremhevet gjentatte ganger at UH-sektoren skal ta en aktiv lederrolle og sikre at studenter som utdannes både er etterspurt på dagens arbeidsmarked, samt utrustes med evne til omstilling og fornying.

Vil ha ny nasjonal konkurransearena

Høyskoler og universiteter bør konkurrere om midler for å utvikle bedre utdanninger, mener Isaksen.

Blant tiltakene på regjeringens ønskeliste er en samlet nasjonal konkurransearena, som skal ta opp i seg dagens ordninger og nye virkemidler for kvalitetsarbeid i utdanning. Bak ligger regjeringens tydelige ambisjon om at finansieringen av høyere utdanning på sikt i større grad skal baseres på konkurranse.

Kunnskapsministeren mener konkurranse om undervisningsmidler kan bidra til å heve kvaliteten, og viser til at undervisning stort sett finansieres gjennom rammebevilgningen til institusjonene, mens forskning i langt større grad er basert på nasjonal- og internasjonal konkurranse. Regjeringen vil ha en langt mer forskningsbasert undervisning, basert på oppdatert, internasjonal forskning.

– Å vinne fram i Norges forskningsråd og EU gir forskere prestisje og noe å strekke seg etter. Vi ønsker å gjøre litt av det samme for utdanning, og derfor få på plass en bred nasjonal konkurransearena for utdanning, sier Røe Isaksen til NTB.

Dagens virkemidler som forvaltes av SIU, Norgesuniversitetet, NOKUT og Forskningsrådet, vil bli sett i sammenheng med hverandre og med nye støtteformer. De av dagens ordninger som fungerer godt kan bli styrket ytterligere, mens nye utlysninger og støtteformer kan komme i tillegg.

Den nye konkurransearenaen er ment å inspirere fagmiljøer til kvalitetsarbeid, mener regjeringen, som ser for seg at tiltaket vil gi mer kunnskapsbasert utvikling, innovasjon av utdanningene og økt digitalisering av læringsprosesser.

Spre god praksis

Arenaen skal bidra til <<å spre god utdanningspraksis gjennom erfaringsutveksling, dokumentasjon og deling av resultater – synliggjøring og prestisje for utdanning generelt og for gode undervisere og utdanningsmiljøer spesielt – utvikling av bedre kriterier for å bedømme utdanningskvalitet gjennom bruk av fagfellevurdering>>, heter det i meldingen.

Norsk Studentorganisasjon hilser satsingen velkommen, men leder Marianne Andenæs uttaler at de er bekymret for at regjeringen vil ta midler fra institusjonens basisfinansiering for å finansiere nye konkurranseordninger.

– Skal det komme flere nye ordninger må det gjøres ved tilføring av friske midler, sier Andenæs i en pressemelding.

Oppbyggingen av en slik konkurransebasert arena vil skje gradvis, og det vises til at dette vil tas inn i den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som legges fram i 2018. Torbjørn Røe Isaksen & co varsler at de vil følge nøye med på om tiltak fungerer etter hensikten, og legger opp til at virkemidlene <<effektevalueres>>.

Satser mer på de talentfulle

Et annet tiltak i den 131 sider lange meldingen er økt satsing på de flinkeste studentene. Det vises til tilbud som er etablert for de flinkeste elevene i ungdomsskolen, som har fått mulighet til å ta fag på videregående skole og videregående elever som kan ta fag på universitets- og høgskolenivå.

Med noen få unntak finnes det knapt spesielle tilbud for de mest talentfulle og motiverte studentene, mener regjeringen. Nå åpner den opp for slike linjer i flere fag, for de institusjonene som ønsker det. Målet er at studenter får mer erfaring med forskning, og særlig å inspirere flere i profesjonsutdanningene til å satse på en doktorgradsutdanning og en mulig forskerkarriere.

Forskerlinjer er spesielt aktuelt for profesjonsfag med rekrutteringsutfordringer til doktorgradsutdanning, men avgrenses ikke til dette. Forskerlinjer skal være av et omfang som ikke svekker konkurransen om doktorgradsstipend eller stimulerer til intern rekruttering. Forskningsrådet har satt i gang et prosjekt sammen med de fem universitetene som har forskerlinjer i dag, for å se på mulighetene for å lage forskerlinjer eller forskerlinjelignende ordninger i andre fag.

Akademikerne er skuffet

– Det er et mål i seg selv at alle de flinkeste studentene får anledning til å ta ut mer av sitt potensial, ikke bare de som ønsker seg videre til en forskerkarriere. Differensierte studieløp kan sikre at studentene får utfordringer som ligger nærmere kapasiteten til den enkelte student, heter det i meldingen.

Mens studentene i NSO er veldig fornøyd med at mange av deres innspill har fått plass i den etterlengtede kvalitetsmeldingen, er fagforeningen Akademikerne særdeles skuffet. Hovedårsaken til det er at den ikke varsler det nødvendige løftet mot midlertidige ansettelser i sektoren. De viser til at staten er en versting i bruken av midlertidige stillinger, særlig i UH-sektoren, der nær 2 av 10 var midlertidig ansatt i 2016..

– Årevis med midlertidig ansettelse er ikke attraktivt. Dette har åpenbare konsekvenser for kvaliteten, sier leder av Akademikerne, Kari Sollien, som mener det er vanskelig å forvente at Norge skal ha forskere og undervisere i verdensklasse når vi ikke en gang kan tilby det mest fundamentale av trygghet i deres ansettelsesforhold.

Flere tellekanter, flere dilemma

Norsk Tjenestemannslag skriver i en pressemelding at prioritering av undervisning og utdanningsfaglig kompetanse også har en hake ved seg.

– Det en fare for at dette vil føre til nye målesystemer for merittering av undervisning. Det kan bli nye tellekanter og mer byråkrati„ sier NTL-leder John Leirvaag.

Forskerforbundet mener meldingen byr på flere dilemma og er for lite forpliktende.  Den er i for stor grad en oppramsing av regjeringens forventninger til institusjonene, mener forbundets leder Petter Aaslestad.

Vi synes regjeringen skyver for mye av ansvaret over på institusjonene, uttaler han.

Og:

– De vitenskapelige ansatte står i et politisk krysspress. De samme politikerne som forventer at forskerne skaffer flere forskningsmidler og publiserer mer, forventer samtidig at de følger opp studentene tettere. Kvalitetsmeldingen svarer ikke på dette dilemmaet, uttaler Aaslestad.

Også Akademiet for yngre forskere er i hovedsak positive til regjeringens ferske stortingsmelding. De mener den gir grunnlag for økt satsing på digitale læringsmidler, men påpeker behov for å ta større og mer overordnede grep for å få norsk høyere utdanning på linje med utenlandske institusjoner.

Internasjonalt i alle utdanninger

Direktør Harald Nybølet i Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er fornøyd med fokuset på internasjonalisering: 

– Regjeringen slår tydelig fast at internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å sikre kvalitet i utdanningen. Internasjonalisering skal inngå i alle studieprogrammer, og fagmiljøene skal delta aktivt på den internasjonale akademiske arena.

Han har merket seg den langsiktige ambisjonen om at flertallet av dem som avlegger en grad i Norge, skal ha vært på utveksling i løpet av studiene. På kortere sikt vil regjeringen at minst 20 prosent skal ha vært på utveksling innen 2020.

– Mange studieprogrammer har altfor lav utveksling og må nå ta et krafttak for å hjelpe flere studenter til å reise ut. Samtidig må ikke målet på 20 prosent bli en sovepute for de studiene som allerede ligger godt over dette, advarer han.

Internasjonalisering er mer enn utveksling, og SIU jobber for at alle skal få ta del i et internasjonalt læringsmiljø, uansett om de selv reiser ut eller om de blir hjemme: 

– I en verden der mange land vender blikket innover, blir det desto viktigere å gi studentene et internasjonalt utsyn. Norge er ikke best i alt, vi har mye å lære av andre. Derfor må internasjonalt samarbeid prege hele utdanningsløpet, uttaler SIU-direktøren.