Erna Solberg vil etter planen ta kvalitetsmeldingen til statsråd allerede fredag. Kvalitetsutdanning er en helt nødvendig investering for fremtiden, mener Solberg. Foto: Christian Blom
Erna Solberg vil etter planen ta kvalitetsmeldingen til statsråd allerede fredag. Kvalitetsutdanning er en helt nødvendig investering for fremtiden, mener Solberg. Foto: Christian Blom

Vil tenne utdanningsraketten

Publisert

Bedre undervisning må til for å sikre landets fremtid, mener statsminister Erna Solberg.

På kontaktkonferansen tirsdag beskrev hun regjeringens politikk der Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning var trinn 1, strukturreformen trinn 2, og den kommende kvalitetsmeldingen trinn 3.

Fire nye elementer

Fredag denne uken skal kvalitetsmeldingen fra Torbjørn Røe Isaksen og hans departement passere statsråd. Under kontaktkonferansen tirsdag 16. januar snakket både statsminister Erna Solberg og Isaksen om kvalitet.

Fra meldingen trakk han fram fire nye elementer:

  1. Åpner for muligheten til å opprette praksis- professorater
  2. Alle institusjoner skal innføre merittering for gode undervisere innen 2 år.
  3. Departementet vil etter modell blant annet fra Nederland at det skal åpnes for fagfellevurdering av utdanningen, undervisningen og studieprogram ved de enkelte institusjonene. Dette blir ikke et krav, men en oppfordring. NTNU er i gang med dette gjennom sitt nordiske «Nordic five tech» samarbeid.
  4. Det skal opparbeides en kvalitetsportal der alle tall og data som er relevant for å vurdere kvalitet i utdanningen skal presenteres og studentene skal få innsyn i forskjeller og vurderinger av institusjoner.

Kilde: Torbjørn Røe Isaksen, kontaktkonferansen 2017

Isaksen sine 7 mål for meldingen om kvalitet

  1. Krevende og engasjerende studier
  2. Studenter inn i fellesskapet
  3. Tydelige læringsmål og god helhet
  4. Varierte lærings- og vurderingsformer
  5. Samarbeid med arbeidslivet
  6. Lærere med god pedagogisk kompetanse
  7. Undervisning skal verdsettes høyere

Kilde: Torbjørn Røe Isaksen

– Også universitets- og høyskolesektoren har et medansvar for fremtidens velferd, og det dreier seg om konkurransekraft, sa Solberg.

Hun hadde flere eksempler fra Vestlandet å by på, og ga blant annet ros til Høgskulen på Vestlandet, som ved å bringe sammen tre lærerutdanninger kan skape noe som er enda bedre enn utgangspunktet.

Solberg er cand. mag. fra Universitetet i Bergen i 1986, med sosialøkonomi, sammenliknende politikk, sosiologi og statistikk, og satt som studentrepresentant i Det akademiske kollegium i tre år. Og studietiden ved UiB ga henne også grunnlag for et spark til sitt gamle studiested:

– Min ambisjon for kvalitetsmeldingen er at kvalitet skal bli en vane for universitet og høyskoler. Det å bli en fremragende underviser må like gjerne kunne være ambisjonen til en ung student, som å bli en fremragende forsker. Akkurat det siste er kanskje noe universitetene bør jobbe litt mer med å dyrke, hilsen en tidligere student!

Men UiB-rektor Dag Rune Olsen er godt fornøyd med ambisjonene, som stemmer godt med hva han har forsøkt å spille inn på vegne av UiB:

– Jeg var svært spent på hvor mye de har hørt på våre råd. Så langt føler jeg vel at det er flere ting fra oss som har gått inn, sier Olsen til På Høyden.

Forskningsbasert utdanning er et viktig prinsipp for universitetene, der det foregår mer forskning enn på høyskolene.

– Vi har vært veldig tydelige på at vi har tro på koblingen mellom forskning og utdanning. Forskningsbasert utdanning kan være et litt uklart begrep, men det innebærer for det første at vi må ha forskningsbasert kunnskap av hva som virker i utdanningen, og det trenger vi mer av. For det andre skal de som underviser også være aktive forskere. Det punktet er viktig, men ikke tilstrekkelig: Studentene må også selv komme i kontakt med forskningen, sier UiB-rektoren.

 En undersøkelse gjort blant norske studenter av Sentio på oppdrag av Norsk studentorganisasjon (NSO) viser at bare én av fem norske studenter deltar i forskning i løpet av studieløpet sitt. Universitetet i Oslo, NTNU og NMBU kommer best ut i undersøkelsen.  

– Så det er ingen tvil om at forskningsbasert undervisning er noe som skiller universitetene fra andre utdanningsinstitusjoner, sier Olsen.

Ulike ordninger for merittering av undervisning, for eksempel ved at særlige flinke undervisere går opp i lønn, er også noe regjeringen ønsker å innføre i løpet av to år. Men hva en meritteringsordning skal inneholde er ikke avgjort.

Rektor for Høgskulen på Vestlandet, Berit Rokne, har også et positivt inntrykk etter konferansen, der mye av retningen på kvalitetsmeldingen kommer frem.

– Jeg synes det er positivt at de vektlegger utdanningskvalitet, og de retter søkelyset mot noe viktig. Så vår vi se på alle målene som settes opp i kvalitetsmeldingen. Dette med merittering kan vi ikke la ligge, sier Rokne.

– Er signalene som kommer mest positive for universitetene eller høyskolene?

– Jeg tror de blir viktige for både universitetene og høyskolene.