— Regjeringen opptrer som om det ikke eksisterer en grense, eller at grunnlovsbestemmelsen i det hele tatt eksisterer, mener høyesterettsadvokat Pål Lorentzen. Foto: Sierra Club.
— Regjeringen opptrer som om det ikke eksisterer en grense, eller at grunnlovsbestemmelsen i det hele tatt eksisterer, mener høyesterettsadvokat Pål Lorentzen. Foto: Sierra Club.

Klimasøksmål nærmer seg

Publisert

— Eksisterer det en juridisk grense for hvor mye den nåværende generasjon kan ødelegge for de neste, spør høyesterettsadvokat og UiB-venn, Pål W. Lorentzen. Dette spørsmålet danner bakgrunnen for et varslet klimasøksmål mot den norske stat. Samtidig åpner den 4. nordiske klimakonferansen i Bergen.

Arbeidet med søksmålet som Lorentzen har kalt “århundres rettssak i Norge” er i full gang. Arbeidet er ledet av et team i Oslo, bistått av internasjonale jurister, ifølge Lorentzen. 

Ifølge Sierra Club, har miljøorganisasjonen bidratt til å hindre opprettelse av 230 kullkraftverk. Illust. Sierra Club.
Ifølge Sierra Club, har miljøorganisasjonen bidratt til å hindre opprettelse av 230 kullkraftverk. Illust. Sierra Club.

Søksmålet som nå er på trappene, tar utgangspunkt i nye konsesjonsrunder for oljeleting i Arktis. Problemstillingen er hva politikerne kan tillate seg å vedta, uten å bryte med Grunnlovens bestemmelser. 

Cathrine Hambro i Wahl-Larsen advokatfirma leder arbeidet med søksmålet. Hun antyder at søksmålet sannsynligvis ligger «noen måneder» fram i tid. 

Hva er det som kjennetegner et vellykket, juridisk klimatiltak, og hvilken rolle spiller samspillet med miljøorganisasjoner og politisk opinion? Professor Charles R. Epp snakket om vellykkede klimasøksmål på Litteraturhuset i Bergen. Foto: Tor H. Monsen.
Hva er det som kjennetegner et vellykket, juridisk klimatiltak, og hvilken rolle spiller samspillet med miljøorganisasjoner og politisk opinion? Professor Charles R. Epp snakket om vellykkede klimasøksmål på Litteraturhuset i Bergen. Foto: Tor H. Monsen.

Klimakonferanse i Bergen
Idag, mandag, starter en tredagers nordisk konferanse om klimatilpasning i Bergen. Konferansen samler både forskere, politikere og næringsliv til å diskutere klima etter etter den historiske klimaavtalen som ble vedtatt på FNs klimatoppmøte i Paris sist desember.

– Parisavtalen gjør at konferansen finner sted på et kritisk tidspunkt, der temaene vi vil diskutere nå er enda viktigere enn før, sier professor Eystein Jansen, som leder konferansens vitenskaplige komite.

Grunnloven, § 112

«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.
Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.
Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»

Klimaparagraf i Grunnloven
Grunnloven er høyeste rettskilde i kongeriket. Søksmålet henviser til den Grunnlovens nye paragraf 112 fra 2014 (se faktaboks). 

«Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten».

Grunnlovsendringen medførte at forståelsen av «den gamle miljøtilstanden ble strammet kraftig inn», mener Lorentzen. 

— Regjeringen ignorerer Grunnloven
— Eksisterer det en juridisk grense for hvor mye den nåværende generasjon kan ødelegge, for de neste generasjonene. Dette er problemstillingen vi reiser gjennom dette søksmålet, mener han.

— Regjeringen opptrer som om det ikke eksisterer en grense, eller at grunnlovsbestemmelsen i det hele tatt eksisterer, mener advokaten.

Lorentzen er personlig engasjert i klimaspørsmålet. Han tror at det vil komme flere klimasøksmål i framtiden, også i Norge. Vår egen klimabestemmelse blir således et verktøy å bruke. 

Lorentzen sin rolle i arbeidet med søksmålet har primært vært å sette problemstillingen omkring grunnlovens bestemmelse, på den politiske dagsorden. Han satt blant annet i Lønningutvalget, som i 2011 foreslo å ta inn bestemmelsen i Grunnloven. Endringene ble vedtatt av Stortinget i 2014.

UiB inne i klimaretten
— Det er betimelig å nevne at Bergen og universitetet her er i fronten innenfor disse problemstillingene. Jeg vil fremheve universitetets aktive deltakelse i klima- og miljøretten. Flere masteroppgaver er på vei, ifølge Lorentzen.

— Det er viktig å fremskaffe det juridiske grunnskallet på området, før man går videre, sier han.

UiB, ved Det juridiske fakultet, har etablert et samarbeid med Norsk klimastiftelse. Lorentzen er styreleder i stiftelsen. Høyesterettsadvokaten er en venn av universitetet. Han har blant annet sittet i styret for På Høyden. 

Klima inn i flere fagfelt på juss
Det juristiske fakultet har fått penger av Sparebanken Vest for å finansiere et par stormastere (2 semestre) på klimafeltet. Stormastere er en rekrutteringskanal inn på phd-studiet. 
Et post-doc-prosjekt på energiomstilling startet nylig opp på juss.

— Vi kan dra inn klima i veldig mange forskningssammenhenger, sier professor Ragnhild Eskeland Schutz.
 
Jussfeltet er i stadig endring. Menneskerettigheter var for eksempel ikke et team mange jussforskere brydde seg om for 15-20 år siden, ifølge Eskeland Schultz. Hun håper at om en ti års tid, er klima og miljø bakt inn i langt flere juridiske fagområder. 

Klima og miljørett er inne i strategisk plan for de neste fire årene på Det juridiske fakultet. 

Les om kontroversen rundt akademi-avtalen ved UiB.

Amerikanske erfaringer med klimasøksmål
USA ligger et hestehode eller to foran resten av verden når det gjelder søksmål. 
Denne uken snakket jussprofessor Charles R. Epp fra University of Kansas om amerikanske erfaringer med klima- og miljøsøksmål. Hva er det som kjennetegner et vellykket, juridisk klimatiltak, og hvilken rolle spiller samspillet med miljøorganisasjoner og politisk opinion? 

Epp var invitert av Centre on Law and Social Transformation på CMI - en tverrfaglig bestrebelse på jussiden i samarbeid med UiB.

Anti-kull
Miljøorganisasjonen Sierra Club og en rekke andre «NGOs» stod bak over 100 store og små søksmål, for å stanse en gjenoppbygging av kullkraftverk i USA. Bakgrunnen var Bush-administrasjonens beslutning om å innføre kullkraft som elforsyningens energikilde nummer en for å redusere oljeavhengigheten. 

Kampanjen lyktes overraskende bra, også i «kullstater» - med mange arbeidsplasser knyttet til kullkraftverkene og en politisk opinion for kull. Kampanjen lyktes med å blokkere for mer enn 200 kullkraftverk over hele USA over flere år. 

Jussen er i utgangspunktet ikke det beste verktøyet for å adressere globale klimautfordringer, medgikk Epp. Det er vanskelig å bevise i en tett årsakssammenhenger mellom et bestemt utslippspunkt, og klimaendringer. 
Det er også lite presedens i amerikansk høyesterett som har overføringsverdi til klima- og miljøsøksmål. 

Strategiske søksmål 
Så hvor startet antikullkampanjen? Gjennom «små» søksmål på lokalplanet, hvor juristene angrep fra flanken - ved å bruke for eksempel lokale byggelover og reguleringsplaner for å hindre bygging av kraftverk. 

Disse lokale kampanjene vokste til det som Epp kaller «strategic litigation campaigns». Haugevis av koordinerte søksmål «nation wide», i symbiose med grasrotbevegelser og på lag med sympatiserende politikere.  

Anti-kullkampanjen vant frem med mange søksmål mellom 2005 og 2010. På det meste, leverte kampanjen et nytt søksmål hver andre uke. Innen 2008 fantes det rettssaker pågående over hele landet. 

Jobbet innenfor det bestående
I motsetning til radikale miljøorganisasjoner, valgte antikull å arbeide innenfor etablissementet. Kampanjen hang seg på politikere med sammenfallende interesser - midlertidige allianser som var lønnsomme for begge parter. 

Søksmål koster skjorta. Hva med penger?  Kampanjen er totalt avhengig av private sponsorer. Fra små, lokale seire i rettsalen, beveget antikull-kampanjen seg til å anlegge søksmål i delstater over hele landet. På det meste, rådde kampanjen over 30 til 35 millioner dollar, drevet inn gjennom et stort antall «NGOs» som inngikk i alliansen. 

En annen suksessfaktor var ifølge jussprofessoren organisatoriske ressurser for å få det hele til å henge sammen og dytte i samme retning - ikke ulikt å drive en vellykket presidentvalgkamp. 

Epp viste til tall som viser en direkte sammenheng mellom antallet av vellykkede søksmål, over tid, og tilsvarende en nedgang i kullets andel i produksjonen av elektrisitet i USA