Førsteamanuensis Christian Jørgensen måtte skrive en 185 siders lang sensorveiledning til eksamensformen han hadde for sine studenter. - Dagens klagesystem er den største bremsen for moderne pedagogikk i Norge, hevder han.
Førsteamanuensis Christian Jørgensen måtte skrive en 185 siders lang sensorveiledning til eksamensformen han hadde for sine studenter. - Dagens klagesystem er den største bremsen for moderne pedagogikk i Norge, hevder han.

Mener klagesystemet hindrer aktiv undervisning

Publisert

Førstemanuensis Christian Jørgensen går hardt ut mot reglementet og måten eksterne sensorer brukes på.

Jørgensen er tilknyttet Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.

Denne uka holdt han innledning på representantskapsmøtet til Universitets- og høgskolerådet, noe som fikk rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus til å utbryte på twitter:

«I so incredibly agree with Christian Jørgensen about external sensors. My proposal: Get rid of them!»

Men hva var det egentlig du fortalte dem, førsteamanuensis Christian Jørgensen ved Universitetet i Bergen (UiB)?

- Det jeg snakket om er undervisning, og hvordan vi får studenter til å være aktive deltakere i undervisningen i stedet for å bare sitte der og motta informasjon, sier Jørgensen til Universitetsavisa.

Ønsker en helhet

Jørgensen underviser blant annet i et innføringsfag i biologi ved UiB og påpekte mandag gapet mellom målene for læringsutbytte på den ene siden, og den tradisjonelle eksamensformen på den andre.

- Vi trenger en helhet mellom eksamen, læringsmål og undervisningsmetoder, og eksamen bør ofte være noe annet enn bare en vanlig skoleeksamen. Jeg begynner med en flervalgsoppgave etter tre uker for å tvinge studentene til å åpne boken. Så kjører jeg en regneøvelse med dem for at de skal kunne forstå at matematikk også kan brukes i biologi. Den siste oppgaven de må gjennom før eksamen er en muntlig presentasjon av et selvvalgt emne, før den vanlige skoleeksamenen avslutter semesteret, sier han.

Alle fire oppgavene teller når karakteren skal settes, men den avsluttende eksamen vektes tyngst. Jørgensen begrunner valget med at studentene på denne måten faktisk blir testet i læringsmålene, at de får større motivasjon til å jobbe med oppgavene ettersom karakterene faktisk teller, og at spesielt den muntlige presentasjonen gjør studentene bedre i stand til å reflektere rundt faget og egen kunnskap.

LES OGSÅFaglærer foreslår at studentene må begrunne hvorfor de klager på eksamen

Les kronikken «Klagesaker - et dyrt og tidkrevende spill».

Det problematiske klagesystemet

- Men problemet med dette er klagesystemet. Vi har et gammeldags klagereglement, og min påstand er at dagens klagesystem er den største bremsen for moderne pedagogikk i Norge.

Han viser til et eksempel fra sitt eget kurs høsten 2015. Studentene hadde fått karakterer og tilbakemeldinger fortløpende, og de fleste av de 185 som tok kurset sa seg fornøyde med karakteren sin. To studenter som strøk hadde intet å tape på å klage, og gjorde derfor nettopp det.

- Det er jo det rasjonelle å gjøre når en ikke har noe å tape. Men resultatet ble at jeg, til tross for at jeg hadde gjort mye av fasitarbeidet på forhånd, måtte bruke to arbeidsdager på å lage en sensorveiledning på 185 sider med vurderingskriterier, eksempler på besvarelser og slikt.

Og det er ikke bare for faglærerne at klager på slike eksamenstyper fører til merarbeid, forteller førsteamanuensen.

- En ting var at jeg brukte tid på det, men det var også to sensorer, en ekstern og en intern, som brukte en hel arbeidsdag på å forstå hva de 185 sidene de hadde fått gikk ut på. Den eksterne sensoren sa tidlig fra om at det var alt for mye arbeid, og trakk seg fra alle fremtidige oppdrag. Antagelig må vi ha ny ekstern klagesensor hvert år fremover. Den interne sensoren klagde også på arbeidsmengden, men han sitter jo strengt tatt i saksen.

Som resultat av dette vurderer Jørgensen nå å gå tilbake til en tradisjonell eksamen, noe han mener vil gå utover studentene. Moderne og aktiv undervisning, med oppgaver som faktisk teller underveis, mener han er vanskelig å gjennomføre. Jørgensen forteller også om andre faglærere som har fått alternative undervisningsopplegg stoppet av adminstrasjonen fordi de ikke hvet hvordan klager eventuelt skal behandles.

Men mens Curt Rice mener løsningen på problemet er å kvitte seg med de eksterne sensorene, foreslår førsteamanuensen en middelvei.

LES OGSÅStudenter har lite å tjene på å klage på eksamen

Ønsker dialog mellom sensor og faglærer

- En mulighet er at sensorene går gjennom klagene sammen med faglærer, slik at sensoren slipper å lese seg til ting som kan forklares veldig raskt. Jeg tror det er mer fruktbart. Samtidig kommer eksterne sensorer i de fleste tilfeller veldig utenfra, og trenger derfor en slags innføring i hvordan faget gjennomføres for å kunne sette en mest mulig riktig karakter, sier han og legger til:

- Etter at alt er gjennomgått, og sensor har sett hva studenten har gjort og hva som er vektlagt, da kan sensor sette en endelig karakter. Slik jeg har forstått det, åpner også regelverket for dette per i dag. Sensuren skal være blind, men det er åpent for å prate med faglærer om klagene.

- Slikt som en muntlig fremføring er jo ikke anonym, og du som faglærer kjenner jo studentene. Vil ikke det kunne farge hva du sier til sensoren, og dermed hvordan han eller hun vurderer besvarelsen?

- Når det gjelder de muntlige fremføringene, er det et krav at vi skal ha to som vurderer, og det har vi. I tillegg er det jo sånn at en ikke kan klage på karakter på muntlige eksamener, og kravene til sensureringen er derfor strengere. I noen fag skal dessuten muntlige fremføringer ses i en helhet, ettersom mappevurdering også ta med utviklingen til en student, og det er kjempevanskelig for en ekstern klagesensor, svarer Jørgensen.

- Hvis regelverket åpner for at sensor skal kunne gå gjennom klager i dialog med faglærerer, hvorfor gjøres ikke det?

- Jeg tror kanskje institusjonene tolker regelverket veldig strengt, og det ligger nok fleksibilitet der som mange ikke bruker. Jeg var selv ikke klar over denne fleksibiliteten før etter foredraget mandag.

Studenttinget ønsker automatisk begrunnelse på eksamen. Her kan du lese kronikken.

LES OGSÅFørsteamanuensis tror ikke automatisk begrunnelse er en god idé

LES OGSÅ- Vi må diskutere gevinst opp mot ressursbruk før vi tar noen avgjørelse om automatisk begrunnelse

Sammenligner det med å droppe førerprøven

Christian Jørgensen tror klagereglementet er laget for store kurs med masse klager hvor en kan holde seg med profesjonelle klagesensorer, og sammenligner det hele med å skulle ta førerkortet.

- Å skulle slutte med nye former for undervisning og eksamen på grunn av klagereglementet blir litt som om vi skulle slutte med den praktiske førerprøven ettersom det ikke er mulig å klage på den. Også der er det jo bare en sensor i bilen, og ingen andre enn den sensoren har grunnlag for å vurdere det som skjer i bilen. Hadde det skjedd på et norsk universitet måtte vi nok ha utstedt førerkortet basert kun på teoriprøven, avslutter Jørgensen.