Et ønske om ubetjent åpningstid fra studentene er bakgrunnen for å åpne for kameraovervåking på Universitetsbiblioteket, ifølge UiB-ledelsen. Foto: Sandra Jecmenica
Et ønske om ubetjent åpningstid fra studentene er bakgrunnen for å åpne for kameraovervåking på Universitetsbiblioteket, ifølge UiB-ledelsen. Foto: Sandra Jecmenica

Kameraovervåking vedtatt med knappest mulig flertall

Publisert

UiB-styret godkjente bruk av kameraovervåking. Men grunnlaget er mangelfullt utredet, mente flere under styremøtet forrige uke.

– Det blir lagt opp til blankofullmakt uten diskusjon, sa styremedlem Jørgen Melve, da UiB-styret diskuterte spørsmålet om å etablere kameraovervåking ved Universitetsbiblioteket (UB).

Bakgrunnen for saken, slik det var skissert i sakspapirene, var nettopp å ta en prinsipiell beslutning om «muligheten til bruk av sikkerhetskamera på UiB som ivaretar personverninteresser og som er i tråd med datatilsynets retningslinjer for dette».

Et flertall i styret, seks mot fem stemmer, stemte likevel ned et forslag om å komme tilbake til styret med en egen sak for å drøfte prinsippene og grunnlaget for bruk av kamera grundigere.

I stedet vedtok styret «at sikkerhetskamera i UiBs bygg og eiendommer kan tas i bruk», og at dette skal være utredet og i tråd med Datatilsynets retningslinjer personvernregler før implementering.

Hvorfor UB?

Melve mente imdlertid at det virket rart at akkurat UB skulle bli blinket ut, uten at saksutredningen vurderte andre bygg ved UiB. Risiko for mennesker og verdifulle objekter, som begrunner kameraoveråking, finnes i en rekke andre bygg utover vanlig arbeidstid, som institutter og lesesaler, påpekte Melve, som også er hovedtillitsvalgt i NTL.

– Denne saken er mangefult utredet. Hvorfor akkurat UB, når andre bygg er åpne på akkurat samme måte. Hva slags prinsipp bygger det på, ville Melve vite.

Ifølge UiB-ledelsen er det et konkret ønske fra studentene om tilgang til ubetjent bibliotek på kveldstid som er bakgrunnen for at UiB nå åpner for å ta i bruk kameraovervåking.

Sett på som for kontroversielt

I 2011 ble forslaget om at særlig utsatte steder kunne overvåkes ved bruk av sikkerhetskamera vurdert som så kontroversielt at det ikke ble fremmet for styret. Den gangen ble «universitetets overordnede verdier om å være et åpent universitet» så tungtveiende, ifølge universitetsdirektørens saksframlegg, at det ikke var aktuelt med kameraovervåking.