Helge har hatt samme arbeidsgiver i 50 år

Publisert

Helge Johnsen skulle bare være ved UiB i ett år. Det var i 1965.

– Jeg hadde kontor omtrent der vi sitter nå, sier Helge Johnsen.

69-åringen har gjort noe som ikke så mange før han har klart: Vært ansatt ved UiB i 50 år. Tirsdag ble han hedret i Knut Fægris hus, sammen med «juniorene» som bare har vært ansatt i 25 og 40.

Egentlig skulle Johnsen bare arbeide ved UiB mens han ventet på militærtjenesten. I Knut Fægris hus var det den gang jordskjelvstasjon, med seismometer i kjelleren. Da tidspunktet for militærtjenesten kom, fikk Johnsen spørsmål om han kunne tenke seg å bli værende ved UiB og avtjene verneplikten der.

– Selvsagt ville jeg det.

Det han ikke visste eller skjønte så mye av den gang, var at dette var etterretning. Den kalde krigen var kald, og den unge Johnsen fikk i oppdrag å registrere eksplosjoner fra Sovjet.

– I ettertid fikk jeg vite at det var amerikanerne som hadde kjøpt utstyret vårt.

Antarktis og Tibet
Så gikk det som det av og til går: Johnsen ble bare værende. Han tok utdannelse og fikk stadig nye utfordringer å bryne seg på. De femti årene i yrkeslivet har han blant annet vært på feltstudier i svært mange land; Tanzania, Tibet, Uganda, i Antarktis, Sibir og på utallige ekspedisjoner med Håkon Mosby. Arbeidsoppgaven har vært oppbygging av seismisk nettverk.

– Jeg har nok vært hundre ganger på Svalbard for å gjøre datainnsamling, og på Bjørnøya, Grønland, Island og Færøyene, forteller Johnsen.

Men nå er det slutt. Kanskje. Egentlig hadde han tenkt å gå av da han var 67, frem til da var han gruppeleder. Men så kom det et stort prosjekt – og Johnsen ble værende. Nå fyller han 70 i mars.

– Men jeg har nå blitt spurt om å være med litt videre, smiler han.

Alltid UiB
– Det er et helt uforståelig spørsmål.

Latteren runger rundt bordet der professorene Kuvvet Atakan, Helge K. Dahle og Sigmund Grønmo sitter. Journalisten har dristet seg til å spørre om de noen gang har tenkt på et annet arbeidssted. Men så kommer innrømmelsen:

– Jeg søkte en gang en stilling i Hydro, som jeg ikke fikk, sier Dahle.

Han er ikke 25-årsjubilant, men 30, ifølge han selv. I 1985 ble han ansatt som stipendiat, og siden den gang har han stått på UiB sin lønningsliste. Etter avlagt doktorgrad reiste han til USA, men kom til UiB da det ble en ledig stilling. Han har ikke angret.

– Ved UiB er det gode fagmiljø og dyktige folk, det er viktig. Som vestlending er jeg også glad i denne landsdelen. Fjellene og naturen er viktig for meg – og regnet, sier Dahle.

Grønmo trekker også frem et inspirerende fagmiljø. Han peker også på at UiB er et byuniversitet.

– Det gir en egen kvalitet. Går man en tur på byen, om det er hverdag eller ikke, treffer man stort sett kjente, sier han.

– I tillegg er UiB, som noen utenlandske forskere har sagt, «gateway to Europe». Dette er på ingen måte noen utkant, sier han.

Sosiologiprofessoren kom til UiB som etablert forsker. Først i et halvtårig vikariat i 1984, deretter som professor fra 1990.

– Da jeg var her i 1984 fikk jeg gode kontakter og et godt inntrykk av fagmiljøet. Da jeg kom tilbake i fast stilling, tenkte jeg at jeg ville gå inn i det med liv og sjel. Man må ha langsiktig tenkning som professor. Men jeg planla nok ikke helt frem til pensjonisttilværelsen, sier Grønmo.

Atakan kom til UiB som student. Han var ute en periode etter hovedfaget, men ble så ansatt som stipendiat fra 1990. Stillingen ved UiB ble hans første faste.

Kom som instituttleder
25 år er en god stund, men samtidig ikke veldig lenge. Grønmo peker på at UiB vokste mer fra 1975 til 1995 enn det har gjort de siste tjue årene. Men han peker også på noen endringer:

Flere ansatte, en større økonomi, en institusjon som hevder seg mer internasjonalt og har blitt bedre faglig, og flere kvinner blant ansatte og studenter.

Både Grønmo, Atakan og Dahle har og har hatt ledende verv. Grønmo gikk av som rektor i 2013. Da var Atakan hans viserektor for utdanning. Atakan stilte også som rektorkandidat samme år, men tapte mot Dag Rune Olsen. Dahle er i dag ansatt dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Har lederjobbene også bare «blitt sånn»?

Ja og tja, sier de tre.

– Når man er opptatt av hva som er rundt en, blir man engasjert. Først på lavere nivå. Man ønsker å bidra til fellesskapet, sier Atakan.

– Man ønsker at institusjonen skal utvikle seg, og blir sosialisert inn i lederposisjoner, supplerer Dahle.

Grønmo med ny bok
Grønmo kom faktisk til UiB som valgt instituttleder. Han fikk utsatt vervet et halvt år, slik at han kjente dem han skulle lede. Han har også vært prodekan, dekan, prorektor, og som kjent rektor i to perioder.

– Og så er du «bare» professor».

– Ja, smiler Grønmo.

– Forskningsterminen min er slutt nå, og den andre utgaven av den store boken min om metode kom faktisk ut i dag. Fra nyttår skal jeg undervise i metode. Det blir fint, jeg liker studenter, og jeg liker å undervise.