Forsiden av pamfletten «Rapport fra en forelesning» som Sufi mesteren Inayat Khan ga i Bergen i 1924. Fra Manuskript- og Librarsamlingen, UBB.
Forsiden av pamfletten «Rapport fra en forelesning» som Sufi mesteren Inayat Khan ga i Bergen i 1924. Fra Manuskript- og Librarsamlingen, UBB.

En Sufi-mester i Bergen

På Manuskript- og librarsamlingen bevares et dokument som vitner om en Sufi-mesters besøk til Bergen, datert 24. november 1924. Hva er historien bak dette besøket? Og hvorfor er den relevant i dag?

Publisert

På Manuskript- og librarsamlingen finnes en pamflett på 4 sider i A5 format. Den ble registrert på Universitetsbiblioteket den 24. november 1924. I dekorasjonen på toppen av første siden «flyr» et hjerte med to lange vinger som om det ønsker å omfavne hele verden. Under det flygende hjertet står det «The Sufi Order. Report of a Lecture by Inayat Khan». Men hva er spesielt med Inayat Khans «Sufi Order»? Og hva skjedde i Bergen i november 1924?

Inayat Khans revolusjonære budskap

Annonsen om Inayat Khans besøk til Bergen fra Bergens Tidende, 1.11.1924. Avisutklipp fra Manuskript- og librarsamlingen, UBB.
Annonsen om Inayat Khans besøk til Bergen fra Bergens Tidende, 1.11.1924. Avisutklipp fra Manuskript- og librarsamlingen, UBB.

Et første svar finner vi i Bergens Tidende fra 1. november 1924 hvor det står en annonse:

«Kjærlighetens religion. En indisk mystiker besøker Bergen i nær fremtid. Vor by vil i nærmeste fremtid faa besøk av en indisk filosof og mystiker ved navn Inayat Khan, Pir-o-Murchid (øverste stormester) av Sufi-ordenen, en gammel persisk sammenslutting av mystikere, som ved Inayat Khan har undergaat en fornyelse hvorved den er blit en helt moderne og verdensomfattende aktion for hvad han selv kalder kjærlighetens religion, et altomfattende broderskap.»

Hvis vi leser litt mer om Inayat Khan, finner vi ut at han var en klassisk indisk musiker som ble født i 1882 i Baroda i en islamsk familie. I 1910 reiste han med sine brødre fra India til USA hvor han begynte å gi konserter med indisk musikk (som ikke ble forstått på denne tiden), men også å spre budskapet om «kjærlighetens religion» eller Sufi-budskapet om Kjærlighet, Harmoni og Skjønnhet.

I Store Norske Leksikon defineres sufismen som «en betegnelse for den islamske mystikken. Sufismen oppstod som en asketisk bevegelse i dagens Irak på 600- og 700-tallet og bygger på tanken om den rene gudskjærlighet og gudserfaring.»

Inayat Khans revolusjonære budskap var at han tok sufismen utenfor Islam og spredde ideen om gudskjærlighet og visdom for hele verden uavhengig av hvilken religion man tilhørte.

I pamfletten fra Universitetsbiblioteket i Bergen leser vi:

«The word Sufi is eastern as well as western; it comes from the Greek word Sophia, and in the Persian language is Sufia, so the word should be acceptable both in the East and in the West. It is not the name of a certain sect or religion, but it is the name used for the essence of all religions».

Slik kan vi forstå hans budskap som tosidig: på den ene siden står idéen om at det bare eksisterer én sannhet og én visdom bak alle religionene. På den andre siden av Inayat Khans Sufi-bevegelse finner vi en «indre skole» for dem som ønsket å følge sufismen som en åndelig vei for å bli opplyste og få gudserfaring. En lærer i den indre skolen ble kalt Murshid og disiplene mureeder – disse begrepene stammer fra persiske tradisjoner.

Inayat Khan reiser til Skandinavia

På 1920-tallet ble Inayat Khan bosatt i Paris sammen med sine tre brødre, kone og fire barn. Han reiste rundt i Europa og Amerika for å forelese. I 1924 hadde han en turné i Skandinavia: han besøkte Stockholm, Uppsala, Oslo, Bergen og København.

Hazrat Inayat Khan fra 1920-tallet. Archives of the International Sufi Movement, The Hague.
Hazrat Inayat Khan fra 1920-tallet. Archives of the International Sufi Movement, The Hague.

Bak invitasjonen til Norge var nok det teosofiske samfunnet, som da var etablert i landet. Det var teosofer som inviterte Murshid, på grunnlag av lignende panteistiske tankesystemer og troen på at «mennesker kan realisere sin guddommelige natur» (fra SNLs definisjon av teosofien); og det var det først og fremst medlemmer av Det teosofiske samfunnet som ble Inayat Khans første tilhengere, mureeder.

Interessant nok var Inayat Khan allerede kjent i Bergen før hans reise hit, siden man i annonsen i Bergens Tidende kan lese at de som ønsket å vite litt mer og lese Inayat Khans bøker på engelsk, kunne ta kontakt med frøken Ian Rahusen. Avisen offentliggjorde til og med hennes adresse: Kirkegaten 1a, Sandviken.

Om sin reise til Norge skriver Inayat Khan i sin dagbok (publisert i 1979):

“I found a different atmosphere in Norway from that I had felt in Stockholm. People there seemed to be of democratic spirit and they responded more readily to the Message. I went from there (Christiania) to Bergen, a beautiful place near mountains. The atmosphere in that place helped my lectures to make a greater and deeper impression upon the people there. Fröken Thistle and some others became mureeds, and the work has been continued there since then” (s. 198-200).

De første mureeder i Norge

Inayat Khan skrev bare få små bøker med visdomsordtak. De fleste bøkene kommer fra transkripsjoner av forelesningene, notert av hans sekretærer. I løpet av Inayat Khans reise til Skandinavia ble dessverre ingenting skrevet ned. Alt vi vet kommer fra aviser og det er titlene til hans foredrag, samt lokaler og tidspunkter for arrangementene. I Aftenbladet finner vi annonsene: «Den Indiske Filosof Inayat Khan (Pir-o-Murchid i Sufi-orden) Foredrag (paa engelsk) med Tolk «Divine Revelation», Mandag 3. november kl. 8 i Universitetets Festsal». Og 4. november var det «2del Foredrags «Freedom of the Soul».

Etter bare to dager i Oslo reiste han med tog til Bergen, hvor han oppholdt seg på Hotel Norge.

Hotel Norge på 1930-tallet. Foto: Billedsamlingen, UBB (http://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-bros-03622.html)
Hotel Norge på 1930-tallet. Foto: Billedsamlingen, UBB (http://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-bros-03622.html)

Den 6. november foreleste Inayat Khan på Bergens Museum om «The Path of Initiation» og den 7. november på Bergens Offentlige Bibliotek om «The Soul’s awakening». Etter foredraget på museet kom det to kommentarer i de lokale avisene.

Annonsen om Inayat Khans forelesninger fra Bergens Tidende, 1.11.1924. Avisutklipp fra Manuskript- og librarsamlingen, UBB.
Annonsen om Inayat Khans forelesninger fra Bergens Tidende, 1.11.1924. Avisutklipp fra Manuskript- og librarsamlingen, UBB.

Bergens Aftenblad skrev: «Foredraget var letfattelig, de eksempler Inayat Khan fremdrog fra naturen og fra det daglige liv for at illustrere den bærende ide, var like fremme, med de bares oppe ved den varme understrøm som merkedes bak hvert av ordene.»

En anonym journalist fra Bergens Tidende skrev: «Foredraget – rettere sagt prækenen – blev paahørt i dyp taushet, som vidnet om tilhørernes sterke interesse for emnet. For flere var det imidlertid en skuffelse at det ikke blev brukt tolk, saaledes som det var ventet efter en forhaandsmeddelelse om foredraget».

I Oslo ble Inayat Khans forelesninger tolket av Brynulf Bjørset (1896-1980). Han var teosof og på leting etter en ekte mester med opplyst sjel som kunne bli hans lærer. Etter at Inayat Khan kom tilbake til Oslo fra Bergen, ble Bjørset hans mureed. Senere ble Bjørset kjent som Shamcher Beorse. Men han kunne ikke reise med Khan til Bergen for å tolke hans forelesninger. Derfor finner vi disse klagene i avisen, siden på det på denne tiden ikke var samme engelskkunnskap blant folket.

Likevel ser det ut til at noen bergensere ble interessert i Khan og hans budskap.

Tittelen til boken «Inayat Khan. Der Seele Woher und Wohin» med signaturen og bilde av Inayat Khan. UBB.
Tittelen til boken «Inayat Khan. Der Seele Woher und Wohin» med signaturen og bilde av Inayat Khan. UBB.

På Universitetsbiblioteket har vi en bok av Inayat Khan med tittelen «Der Seele Woher und Wohin». I den boken beskrives sjelens reise før den kommer til jorden og etter dens avgang til Himmelen. Boken er en tysk oversettelse av en engelsk utgave «Soul whence and whither», og inneholder en stor mengde notater på norsk skrevet med grafittblyant. Boken har tilhørt Clara Allers Tresselt (1880-1973). Det kan antas at det var denne damen som Inayat Khan kalte for Thistle. I boken finnes det et fotografi av Inayat Khan, noe som kan tolkes som at hun ble mureed.

Sufi-arbeidet i Bergen fortsatt til 1950-tallet, siden vi finner på biblioteket Inayat Khans bøker datert fra 1926 til og med 1950. Det bør forskers videre på Sufi-aktiviteten og Clara Tresselts påvirkning i denne utviklingen. Vi vet at Brynulf Bjørset ble en ledende figur i Norsk Sufi Bevegelse og hans rolle kan ha vært avgjørende også i Bergen. Likevel flyttet han etter krigen til USA.

Det var etter kontakt med ham at nåværende Pir-o-Murshid av Sufi-bevegelse, William Pasnak, ble introdusert til Sufisme da han bodde i Canada. Nå er William Pasnak bosatt i Bergen og skal forelese om Sufismen på Manuskript- og librarsamlingen den 7. november kl. 10:30. Alle er hjertelig velkomne til å få vite mer om Inayat Khan, hans budskap da han besøkte Bergen i 1924, og hans betydning i nåtiden!

LITTERATUR

Kjærlighetens religion. (annonse om Inayat Khans besøk til Bergen) Fra: Bergens Tidende, lørdag den 1. november, 1924.

Biography of Pir-o-Murshid Inayat Khan. East-west publications. London and The Hague, 1979, side 198-200.

Pir-o-Murchid Inayat Khan. (Revue av Inayats Khans foredrag på museet). Bergens Aftenblad, fredag 7. november, 1924.

Annonser av Inayat Khans forelesninger i Bergen: Bergens Tidende, 1. november 1924 og Bergens Aftenblad, tirsdag, 4. november.

Annonser av Inayat Khans forelesninger i Oslo: Aftenposten, 3. og 4. november 1924

Religiøs samling, tvers over religionernes grænser. (Revue av Inayat Khans foredrag på museet). Bergens Tidende fredag den. 7. november 1924.

Kort historikk om Sufisme i Norge: http://www.sufi.no/Om%20oss/sufisme-i-norge.html

Brynulf Bjørset (Shamcher Beorse) minner av hans møte med Inayat Khan: https://shamcher.wordpress.com/tag/summer-school/