Uvær fører til skader og store utbetalinger fra forsikringsselskapene hvert år. Et prosjekt ved UiB skal nå se på hvor stor del av skylden vinden har for disse skadene.
Uvær fører til skader og store utbetalinger fra forsikringsselskapene hvert år. Et prosjekt ved UiB skal nå se på hvor stor del av skylden vinden har for disse skadene.

Hvor stor skade gjør vind når en storm inntreffer? Det skal UiB nå finne ut av

Fra 2008 til 2018 betalte forsikringsselskapene ut rundt 30 milliarder kroner etter skader som følge av naturhendelser. Et nytt prosjekt har nå som mål å finne ut hvor stor del av skylden selve vinden har.

Publisert

— Vi har lite kunnskap om ekstremvind og vindklima i Norge. Med bruk av kunstig intelligens skal vi nå se mer på relasjonen mellom skade og ekstremvind i Norge, forklarer professor Asgeir Sorteberg på Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen.

Forsikringsutbetalinger etter naturhendelser

  • I perioden 2008 til 2018 betalte forsikringsselskapene ut en samlet erstatning på rundt 30 milliarder kroner for skader på bygning og innbo som kan skyldes naturhendelser eller vær.
  • Størsteparten av utbetalingene er knyttet til vanninntrenging.
  • 18,1 prosent av summen er betalt ut i forbindelse med storm.
  • Det siste ti årene er det i 2011 det ble betalt ut mest forsikringer i forbindelse med vær og og naturhendelser.

Kilde: Finans Norge, Norsk Naturskadepool og Skogbrann Forsikring.

Han er prosjektleder for StormRisk; Extreme windstorms and related damage, og har jobbet med flom og ekstremnedbør tidligere. Man har kunnskap om hvor stor skade flom og nedbør står for, men ikke om vinden. Det har Sorteberg ønsket å finne ut av i noen år nå. Nylig fikk han gjennomslag hos Forskingsrådet og får 9,6 millioner kroner til prosjektet som skal vare over fire år. Totalt har de en ramme på 12 millioner kroner.

Professor Asgeir Sorteberg skal se hvor stor skade vinden gjør. Foto: Frode Ims/Kommunikasjonsavdelinga
Professor Asgeir Sorteberg skal se hvor stor skade vinden gjør. Foto: Frode Ims/Kommunikasjonsavdelinga

— Det vitenskapelige i dette er å forstå ekstremvind og vindklima i Norge, men tanken er at vi skal få resultater som gjør at vi kan komme frem til noe som kan brukes videre. Det kan være beredskapsplanlegging og byggeforhold, som for eksempel hvordan man bør bygge en bro, påpeker Sorteberg.

Derfor er også Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap en viktig partner i prosjektet. Meteorologisk institutt er hovedsamarbeidspartner.

— Direktoratet er veldig interessert i den type informasjon. Det er de som har det overordnet ansvaret om å informere kommuner på hvordan de skal planlegge mot risikoen ved stormer.

Har årevis med statistikk

Romjulen 2011 traff ekstremværet «Dagmar» store del av vestkysten av Norge med ekstremvind og flo. Det ga forsikringsutbetalinger på over en halv milliard kroner.

— Slike stormer og nyttårstormer er typisk sånn vi vil se på. En del av prosjektet er å kartlegge vind og ekstremvind i Norge fra 1980 til i dag, forklarer professoren.

En del av prosjektet er å kartlegge vind og ekstremvind i Norge fra 1980 til i dag,

Asgeir Sorteberg

Norge er blant de få landene i verden som har statistikk over forsikringsutbetalinger fra 1980 og til i dag. Sorteberg & co kan dermed finne ut hvor mange skadetilfeller som er meldt inn i forbindelse med storm i hver enkelt kommune. Samtidig er det mer utfordrende å få vindstyrken målt. Både med «Dagmar» og nyttårsorkanen i 1992 var vinden så sterk at måleinstrument ble slått ut.

— Det kan være vanskelig å måle vind. Det er ikke som temperatur der du kan måle et sted og anslå at temperaturen er det samme i resten av området. Det kan være små topografiske forskjeller som spiller inn som gjør at det ikke er representativt for et større område.

Ved bruk av historikken kan de også se på om skadeomfanget har blitt påvirket av klimaendringer. En stor del av arbeidet blir derimot å ta i bruk kunstig intelligens for å finne ut hvor stor skade vinden alene gjør.

— Vi har brukt den metodikken med varsling av nedbør og flom tidligere. Etter hvert har jeg sett at det er potensial her til å bruke den samme metodikken med å se på vind, forklarer Sorteberg.