Egget på studentsenteret var helt fullt da Julia Kristeva holdt foredrag onsdag. Kristeva har fylt 73 år, men er fortsatt både instituttleder og psykoanalytiker.
Egget på studentsenteret var helt fullt da Julia Kristeva holdt foredrag onsdag. Kristeva har fylt 73 år, men er fortsatt både instituttleder og psykoanalytiker.

Fullt hus for Kristeva

Publisert

Ti år etter at hun fikk den aller første Holberg-prisen, var Julia Kristeva tilbake i Bergen. – Denne prisen er en gave til humaniora, sa Kristeva.

HF-krisen er avblåst, sa en smilende Ivar Bleiklie, faglig leder for Holbergprisen, da han introduserte Julia Kristevas foredrag i Egget onsdag.

Julia Kristeva

Født i Bulgaria i 1941

Tok doktorgrad i hjemlandet i 1966, reiste deretter til Frankrike. Tok ny doktorgrad der i 1974, og utdannet seg deretter innen psykoanalyse.

Kristeva har vært professor i lingvistikk og er i dag direktør for Institutt for tekst- og dokumentvitenskap ved Paris’ sjuende universitet

Kristeva har gitt ut over tjue bøker

Hun fikk Holbergprisen i 2004

Kristeva har også blitt kritisert, særlig etter prisutdelingen i 2004

Knapt et sete var ledig i salen, og tirsdag kveld, da Kristeva samtalte med professor Ellen Mortensen på Litteraturhuset, måtte samtalen videooverføres til et annet lokale for at alle de fremmøtte skulle få det med seg.

Julia Kristeva ble født i Bulgaria i 1941 og er psykoanalytiker, filosof, feminist og forfatter. I dag er hun direktør for Institutt for tekst- og dokumentvitenskap ved Paris’ sjuende universitet. I 2004 fikk hun den aller første Holbergprisen. Den gangen uttalte juryen at «Julia Kristevas nyskapende arbeid omkring problemstillinger i krysningsfeltet mellom språk, kultur og litteratur har hatt vesentlig betydning for feministisk teori og stor internasjonal innflytelse i mange fag innenfor humaniora og samfunnsvitenskap».

– En ekte intellektuell
I forbindelse med at det er ti år siden den første Holberg-prisen ble delt ut, har noen av de tidligere vinnerne hatt foredrag ved norske universiteter i 2014. Kristevas besøk i Bergen var det siste Holberg-foredraget i denne omgang.

– Kristeva er en ekte intellektuell, sa Kari Jegerstedt, førsteamanuensis ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning.

Hun trakk frem Kristevas betydning for både feminisme og psykoanalyse.

– Hun har påvirket både humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Forskere ellers er stort sett spesialister på sine veldig smale felt.

Hvorfor til IS?
– Det er en ære å delta i Holberg-prisen, og å opprette prisen er en gave til humaniora, sa Kristeva til de mange fremmøtte.

Hun viste til arbeidsledigheten i mange europeiske land, og til Erasmus-ordningen som gjør at studenter kan komme til Norge.

Temaet for foredraget var revolt – opprør. «New Forms of revolt» var tittelen.

Men hva er opprør i dag? I en teknologisk tidsalder, og i en tid der det meste er lov?

– Hva er det som gjør at unge europere vil være med i IS? Hva er det samfunnet har gjort galt, spurte Kristeva.

Opptatt av psykoanalyse
Kristeva mener at opprør innebærer en personlig erfaring, og hun mener at psykoanalyse er viktig for å kunne skjønne opprør. Hun skiller mellom det hun kaller «need to believe» og «desire to know».

– Romeo og Julie vil til paradis. De er troende – de tror at paradis finnes, sa Kristeva.

Hun er også opptatt av det ideelle.

– Opprør trenger en idealitet. Men hva er idealet?

Professoren pekte på det ansvaret de som utdanner unge har. Hun mener at de som arbeider med utdanning på finne ofrene for idealitetssyndromet.

– Idealet deres kan være farlig. Man må gi de lidende nye forhold og hjelpe dem med en reorganisering.

Kristeva stilte spørsmål ved om man kan stoppe det som skjer i Syria.

– Jeg er optimist.