Stephen Greenblatt overleverte diplomet til årets førsteprisvinner av Holbergprisen i skolen, William Thomas Middelthon. Til venstre Fridtjof Sandberg, som fikk andreprisen, og i midten Linda Romøren, som fikk lærerprisen.
Stephen Greenblatt overleverte diplomet til årets førsteprisvinner av Holbergprisen i skolen, William Thomas Middelthon. Til venstre Fridtjof Sandberg, som fikk andreprisen, og i midten Linda Romøren, som fikk lærerprisen.

Rehabilitering etter drukningsulykke ga ideen for vinner av Holbergprisen i skolen

Publisert

William Thomas Middelthon (19) er årets vinner av Holbergprisen i skolen. Dataene har han samlet inn mens han har vært pasient på ulike fysioterapi-kontorer, etter sin egen drukningsulykke.

Andreklassingen ved Randaberg videregående skole vant i dag førsteprisen på 15 000 kroner i Holberprisen i skolen, med oppgaven Venteromskultur.

Juryen fikk i år inn 36 bidrag fordelt på 12 skoler fra hele Norge, og temaene spente så vidt som russefeiring, terrorisme og mobilbruk i skolen. Men det var altså Williams utforskning av norsk venteromskultur som vant den høyeste prisen.

Kullseilte på trening
Ideen til oppgaven kommer fra hans egen hverdag. I juni 2012 var han på seiltrening, sammen med en kamerat. Men da jollen deres kullseilte, ble William hengende fast i tau, og deretter liggende under vann. Han fikk hjertestans, og det tok 15 minutter før kameraten, treneren og andre fikk han på land, og puls og pust igjen ble gjenopprettet. Deretter ble William liggende i koma, og på et tidspunkt fryktet legene at han ikke skulle våkne opp igjen. Men etter hvert åpnet han øynene, og kom tilbake.

I årene etter har trening, fysioterapi og ulike behandlinger vært en del av livet hans. Og dermed også venterom, der det viste seg å ligge et så spennende forskningsprosjekt at det holdt til en førstepremie. Hele oppgaven kan leses her.

Før ulykken hadde ikke William så mange tanker om venterom: I likhet med andre ungdommer var han innom hvis han skulle til tannlegen eller frisøren.

– Men det var morsomt å finne noe i en situasjon jeg ikke hadde sett noe i tidligere, sier han til På Høyden.

– Det er ganske rart når du oppdager at du er den litt unormale, legger han til.

Hardt arbeid
For som forskningen hans og viser kan det være flere grunner til den fåmælte, norske venteromskulturen, der man helst ikke snakker med hverandre, og i alle fall med lav stemme: Den norske væremåten der kommunikasjon med ord ikke alltid blir brukt, og et ønske om å skjerme seg selv i en utsatt situasjon, der man skal oppsøke profesjonell hjelp for ulike problemer.

William har også sammenlignet norsk venteromskultur med eritreisk og chilensk, og funnet at venterom i andre land tvert imot kan være rom der en byr på seg selv og livet sitt.

– Mens i Norge vil folk helst sitte i motsatt ende av hverandre på venterommet, sier han.

Selv om arbeidet med venterommene har vært svært interessant, har prisvinneren ennå ikke klart å konkludere med hva han skal studere: Både samfunnsfag og fag innen humaniora, som litteratur, er interessant, synes 19-åringen.

Han har også funnet ut at det ligger mye arbeid og mange sene kvelder bak god forskning. Men det er også en lærdom han har fått i livet:

– Når du forstår at ting kan skje med deg òg, så blir du overrasket. Vi har en viss mengde med flaks her i livet. For at du skal få din andel, krever det en del arbeid.