Universitetsmennesket Holberg

Publisert

Ludvig Holberg skreiv 16 000 sider faglitteratur, og var både professor og rektor. På bibliotek for humaniora henger nå en utstilling om Holberg som faglitterær forfatter.

– Man klarer nesten ikke å bære «Danmarks Riges Historie», sier Eiliv Vinje.

Men nå er historieverket i tre tykke bind bare et tastetrykk unna. Vinje er forsker ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium , og prosjektleder for det dansk-norske prosjektet Ludvig Holbergs skrifter. Her finner man alt Holberg etterlot seg; både essay, komedier, og også de vitenskapelige verkene. Det er de sistnevnte som er i fokus når Universitetsbiblioteket nå viser utstillingen «Holberg som faglitterær forfatter».

– Holberg var først og fremst et universitetsmenneske. Han var både professor og rektor, og vurderte selv den faglige delen av forfatterskapet som det viktigste, sa førstebibliotekar Jan Olav Gatland da utstillingen ble åpnet.

Gatland har hatt ansvar for utstillingen sammen med avdelingsingeniør Pedro Vasquez.

Christies bok
16 000 sier faglitteratur og 1100 sider skjønnlitteratur. Det var det Ludvig Holberg skreiv fra debuten med «Introduction til de europæiske Rigers Historier» (1711) til de siste «Epistler» kom ut i 1754.

– Det er mange som ikke vet at Holberg har skrevet mer enn komediene. Selv var jeg ikke klar over hvor mye han hadde skrevet av vitenskapelige verk før jeg begynte å jobbe mer med hans verk i forbindelse med utdelingen av den første Holberg-prisen for 11 år siden, sier Gatland til På Høyden.

Da hadde Universitetsbiblioteket en stor utstilling om Holberg som akademiker.

Holbergprisen, der årets vinner blir avslørt torsdag morgen, har gjort at interessen for også den faglige delen av Holbergs forfatterskap er blitt større, sa Gatland under utstillingsåpningen.

UB har mange av Holbergs førsteutgaver i spesialsamlingene. Men det er ikke de som er utstilt.

– Vi tok ikke sjansen på å ha 300 år gamle bøker i disse litt usikre montrene, sa Gatland.

Vasquez har scannet side for side, som så er rammet inn og hengt opp på veggen.

– Man må være forsiktig. Disse gamle bøkene kan ikke brettes helt ut, så man må passe på vinklene, sier han.

Fremme i en av bøkene står det at dette var statsminister Christian Michelsen sin. Boken hadde tidligere tilhørt stortingspresident Christie – som også grunnla Bergen museum. Der var det et eget Holberg-værelse.

– Essayistikken lever
Bibliotekdirektør Maria-Carme Torras Calvo la vekt på at et universitetsbibliotek skal være mer enn et læringssenter.

– I spesialsamlingene har vi en del av kulturarven. Det er vår plikt og glede å ta vare på det, og vi arbeider med å få vist mer frem, sa hun før hun erklærte utstillingen for åpnet.

– Leser man Holbergs faglitteratur i dag, bortsett fra fordi det er historisk interessant?

– Essayistikken lever, og blir gitt ut på nytt. Jeg skrev selv avhandling med den som utgangspunkt, og det var ikke historisk motivert. Vi ser også at både Aasmund Olavsson Vinje, Aksel Sandemose og Georg Johannesen er inspirert av Holberg, sier Vinje til På Høyden.

Når det gjelder de andre faglitterære teksten, er de ikke som vitenskapelige artikler i dag. Da Holberg fikk professorat første gang i 1714, da som professor på venteliste – uten lønn – ble professorstillingene tildelt etter ansiennitet. Dette førte til at Holberg først ble professor i metafysikk. Først i 1730 ble han utnevnt til professor i historie.

– Deler av Holbergs tekster er gode. Han er en god historieforteller, og jeg synes han er best når han reflekterer. Men han bruker jo andre kilder – og det er ikke alltid han oppgir at han gjør det. Så helt redelig er han jo ikke, selv om han bruker kildene på en selvstendig måte, sier Vinje.

Piratutgave
Ludvig Holberg er mest kjent for sine komedier og satirer. Disse ble i hovedsak til gjennom en raptus på 1720-tallet, og det hele var nok noe tilfeldig. Holberg ble nemlig kritisert for noe han hadde skrevet i et historisk verk. Han ble rasende, og skrev to satirer. De var kanskje ikke spesielt gode, men han fikk kjennskap til sjangeren.

Senere kom det to nye raptuser, en med historiske verk på 1730-tallet og en med moralske verk på 1740-tallet.

– Med moralfilosofien tok Holberg sine første steg som essayist. Han reflekterer rundt store tema som kvinnenes likerett og rettsfilosofi, og om gudfryktighet og sømmelighet,  sa Vinje til de fremmøtte under utstillingsåpningen.

I 1744 kom «Moralske Tanker».

– Ofte er Holberg slurvete og utålmodig, men «Moralske Tanker» er  gjennompolert, fortalte Vinje.

Boken ble raskt så populær at den måtte komme i flere opplag. En av utgavene var en piratutgave. Universitetsbiblioteket har et eksemplar av den sjeldne boken.

I prosjektet Ludvig Holbergs skrifter, er det danske forskere som ser nærmere på Holbergs skjønnlitteratur. I Danmark er det for eksempel helt vanlig at alle gymanselever leser Holbergs komedier.

– Men så er spørsmålet: Er Holberg norsk eller dansk?

– Dansk-norsk, sier Gatland.

– Norsk. Men det er usikkert, sier Vinje.

Ludvig Holberg reiste fra fødebyen Bergen som 20-åring i 1704. Han døde i Danmark i 1754.