— Jeg tar ikke sikte på skape kontroverser. Jeg er snarere opptatt av det motsatte, sier professor Terje Tvedt. Nå er han klar for seks forelesninger mot historieløshet. Foto: Silje K. Robinson
— Jeg tar ikke sikte på skape kontroverser. Jeg er snarere opptatt av det motsatte, sier professor Terje Tvedt. Nå er han klar for seks forelesninger mot historieløshet. Foto: Silje K. Robinson

Terje Tvedt vil bøte på samtidens historieløshet

— Kolonialismens historie har fått en helt annen betydning enn før. Men akademia bare fortsetter som om dette ikke har skjedd, sier Terje Tvedt.

Publisert

Det er ikke småtteri Terje Tvedt har på programmet de neste dagene: I seks foredrag på Nasjonalbiblioteket i Oslo skal han ta publikum med gjennom 5000 år, fra «oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens framvekst og helt opp til vår egen tid.

Terje Tvedt

Historiker og professor ved Institutt for geografi ved Universitetet i Bergen. Forfatter av rundt 20 bøker og 8 dokumentarfilmer i samarbeid med NRK og TV2.

Mottaker av Fritt ords pris i 2007 og Norges forskningsråds formidlingspris i 2006

Skal holde seks foredrag på Nasjonalbiblioteket i Oslo som ifølge arrangørene skal ta for seg sentrale linjer i verdenshistorien, fra oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og opp til vår egen tid.

Lanserer i disse dager sin siste bok, som han har skrevet sammen med Tormod Heier og Rune Ottosen, «Libya: Krigens uutholdelige letthet»

«Seks foredrag om samtidens historieløshet» på Nasjonalbiblioteket i Oslo, går av stabelen i et samarbeid med Universitetet i Bergen.

Fact: Click to add text

— Norges rolle i verden er radikalt endret, men kunnskapen om verdens historie har ikke fulgt etter, sier den profilerte historikeren, som er professor ved Institutt for geografi ved Universitetet i Bergen. Han er også kjent som dokumentarfilmskaper og forfatter av en rekke bøker.

«Seks foredrag om samtidens historieløshet» på Nasjonalbiblioteket i Oslo, går av stabelen i et samarbeid med Universitetet i Bergen. På noen måter er foredragsserien hans en forlengelse av «Det internasjonale gjennombruddet», som kom i 2017, og som fortsatt debatteres heftig blant faghistorikere.

Akutte spørsmål

— Da jeg arbeidet med «Det internasjonale gjennombruddet», så jeg hvordan både Norge og Norges forhold til verden har endret seg radikalt. Norge ble mye mer ambisiøst, både som humanitær stormakt og som et land som skulle involvere seg i militæroperasjoner rundt om på kloden. Plutselig oppsto en lang rekke spørsmål som Norge akutt ble tvunget til å ta stilling til, men som landet naturlig nok ikke hadde kompetanse om, og som egentlig dreide seg om globalhistorie og om historien til land i Afrika og Asia, sier Tvedt.

Han nevner Norges engasjement i Afghanistan, Libya og Sør-Sudan som eksempler.

— Man trodde man kunne skape demokrati i Libya, men forstod overhodet ikke Libyas historie. Man trodde man kunne skape utvikling og fred i Sør-Sudan, men forstod ikke Sør-Sudans forutsetninger for å kunne bli en egen stat. Samtidig har også Norge endret seg, mennesker fra 200 nasjoner bor her nå. Det er på kort tid blitt nesten en million innvandrere i Norge eller som er barn av foreldre født utenfor Norge. Den norske befolkningens historie er altså ganske plutselig blitt en helt annen. Det krever at dette landet forholder seg til også verdens historie på andre måter enn før, sier Tvedt.

Identitetspolitikk og avkolonisering

Og det betyr også at betente debatter rundt identitetspolitikk og avkolonisering av akademia vil bli en bit i foredragsserien, ifølge professoren.

Et av foredragene er viet europeisk kolonialisme.

— I dag bor det flere hundre tusener i Norge fra land som tidligere var kolonier, det betyr at kolonialismens historie får en helt annen betydning enn før, også som del av Norges historie. Men akademia bare fortsetter som om dette ikke har skjedd. Omtrent samtidig med at Norge for eksempel har fått ca 100 000 innbyggere fra Afrika i Norge, blir kurs i Afrikas historie nedlagt ved universitetene, sier Tvedt.

Historien og historiefaget er under press fra flere kanter, mener Tvedt, ikke minst fra ivrige politikere.

«Manipulert, robbet og maltraktert»

Han peker blant annet på en resolusjon i EU-parlamentet fra 19. september i år om «betydningen av europeiske minner for Europas fremtid». «Det høres tilforlatelig ut, men da slo de også fast hva som fra nå skal gjelde som den rette tolkningen av et spørsmål i fortiden som har vært utforsket og diskutert av generasjoner av historikere: Hvem hadde ansvaret for den andre verdenskrigen? Politikerne bestemte med simpelt og overveldende flertall at Stalin og Hitler i fellesskap hadde skylden», skriver Tvedt på sin Facebook-vegg.

Og videre: «Historien blir kontinuerlig manipulert, robbet og maltraktert for å tjene ulike politiske interesser i samtiden» .

— Det urovekkende er ikke hva de mener i og for seg, men at politikere ser på seg som et sannhetsministerium for historiske spørsmål. Hvilke konsekvenser vil det få for forskningens frihet når de som bevilger penger til forskning, er de som allerede vet de rette svarene?

Sikter ikke mot kontrovers

Som en markant kritiker av blant annet det norske bistandsregimet er Tvedt vant til at det stormer rundt han. Da Det internasjonale gjennombruddet», kom ut i 2017, førte boken til heftige diskusjoner, som toppet seg etter at medieprofessor Jostein Gripsrud gav ut en bok han kalte «en lang pamflett» mot Tvedt høsten 2018.

— Jeg tar ikke sikte på skape kontroverser. Jeg er snarere opptatt av det motsatte. Jeg vil fortelle om innsikter som historieforskningen har kommet frem til, nettopp for å motvirke politisert misbruk av historien. Men det er jo også noen som mener at et slikt prosjekt er det verste av alt, sier Tvedt.

Han holder det første av de seks foredragene på Nasjonalbiblioteket i Oslo onsdag kveld, og det skal handle om de første sivilisasjonene. Foredragsrekken avsluttes 4. desember med spørsmålet: «Er verden på vei mot stupet? Om dommedagsprofetier og et økologisk perspektiv på historien».