Nye, flotte bygg på Kronstad, men fortsatt mangler det ett. HiB, i likhet med Stord/Haugesund og Sogn og Fjordane, ønsker seg tilleggsbevilgninger til nybygg utover statsbudsjettet. Foto: Tor H. Monsen
Nye, flotte bygg på Kronstad, men fortsatt mangler det ett. HiB, i likhet med Stord/Haugesund og Sogn og Fjordane, ønsker seg tilleggsbevilgninger til nybygg utover statsbudsjettet. Foto: Tor H. Monsen

En god økonomisk start for vestlandshøgskolen

Publisert

Høgskulen på Vestlandet starter tilværelsen med en hyggelig realvekst gjennom statsbudsjettet. Den største prosentveksten bidrar Stord/Haugesund med.

Det blir stadig flere HVL-saker, og stadig færre HiB-saker på styrebordene til fusjonspartnerne. HiB-styret sa seg  onsdag godt fornøyd med statsbudsjettets bevilgning til Høgskulen på Vestlandet.

Statsbudsjettet for HVL, 2017

Saldert budsjett for 2016, HSH, HiB, HiSF samlet:

  • 1 702 196 kroner

Totalt budsjettforslag, HVL, 2017:

  • 1 790 434 (Økning: 5,18 prosent)

Kilde: Presentasjon for styret, HiB, oktober 2016

Hyggelig realvekst
Den samlede bevilgningen i 2017 blir på 1,79 mnd kroner. Det innebærer et tillegg på 88 millioner kroner mer å rutte med enn den samlede bevilgningen for hver av de tre institusjonene i år.

— Samlet sett et godt budsjett for HVL, mener HiB-rektor Ole Gunnar Søgnen.

2,6 prosents realvekst er blant de beste uttellingene i sektoren. Uten medregnet prisstigning er veksten 5, 18 prosent.  Alle tre høgskolene opplever en realvekst i 2017. Det er HSH som trekker inn den største bruttoveksten, på nesten 6,5 prosent.

Aktivitetsøkning forklarer en del av veksten for 2017. Det er i budsjettet lovet åtte nye rekrutteringsstillinger, og en opptrapping av studieplasser. Fremdeles er det 150 millioner kroner i SAKS-midler som ennå ikke er fordelt. HVL vil kunne forvente seg en god bit av kaken for disse fusjonsmidlene. Det er også 150 millioner for grunnskolelærerutdanning som skal fordels blant landets lærerutdanninger.

Ny finansieringsmodell med disfavør høyskolene
Endringene i finansieringsmodellen for universiteter og høgskoler, går systematisk i favør store og gamle universiteter, mener Søgnen. Det er mindre hyggelige nyheter for vestlandshøyskolen.

— Det er alvorlig sa Søgnen på HiB-møtet på Kronstad. — Disse utslagene var ikke varslet på forhånd.

Modellen vektlegger Bidrags- og oppdragsforskning (BOA) i større grad enn tidligere. Der dominerer de gamle universitetene.  

Vil vokse på masterstudier og EU-forskning
Høgskulen på vestlandet holder på universitetsambisjonene, og må vokse, spesielt på eksterne inntekter. Hva gjelder undervisning og studie, har den lite å hente. Sogn og Fjordanene har allerede den beste gjennomstrømmingen av studenter, HiB ligger like etter. Det største potensialet ligger på Stord/Haugesund.

Men alle de tre institusjonene kan vokse på masterstudier og EU-deltakelse. De mindre høgskolene er omtrent ikke med i konkurransen om milliardene i Horisont2020. Den nye finansieringsmodellen styrker de økonomiske insentivene for å lukkes på EU-arenaen.

Fusjonsnektere i Møre og Romsdal taper
Flere institusjoner har fått større minus enn prisveksten i statsbudsjettet. De små høyskolene kommer dårligst ut - blant annet Høgskolene i Volda og Molde. De taper henholdsvis 6,2 og 5,4 millioner kroner.

Rektor i Volda, Johann Roppen, er svært misfornøyd med budsjettet, og appellerer til opposisjonen om å foreslå endringer. Hverken Volda eller Molde får ifølge Roppen nye stipendiatstillinger i 2017.