Utsikt fra altanen til Det norske instituttet i Athen Foto: Alexandros Tsakos
Utsikt fra altanen til Det norske instituttet i Athen Foto: Alexandros Tsakos

It all sounds Greek to me…

Å bruke det greske alfabetet var populært i herreklubber i Bergen på 1800-tallet.

Published

Forrige uke var det mye diskusjon rundt fremtiden for Det norske instituttet I Athen (DNiA) (https://norwinst2.w.uib.no/ ). Derfor er dagens «Glimt fra samlingene» dedikert til skattene i samlingen vår knyttet til Hellas og den klassiske og bysantinske fortiden.

Fortellingen min begynner på Jahnebakken 3:

Geofysisk institutt skal flytte ut av Østfløyen, fordi bygget skal renoveres og bygges om til Klimaklynge. På loftet i Østfløyen er det fremdeles en del arkiver av ulike slag, og i kjelleren er det bl.a. magasin med gamle instrumenter og vannprøver, og et eldre instituttbibliotek. Instituttet er eldre enn UiB, og det er samlet opp mye siden starten for over 100 år siden. De gamle arkivene blir tatt vare på, og er blitt gjennomgått av personer fra seksjon for dokumentasjonsforvaltning og Ola Søndenå og Olav Aas fra Manuskript- og Librarsamlingen ved Universitetsbiblioteket.

Boken som ble sendt til Jacob Bjerknes fra Theoklitos Findiklis på slutten av 1930-tallet.
Boken som ble sendt til Jacob Bjerknes fra Theoklitos Findiklis på slutten av 1930-tallet.

Blant materialet i disse arkivene fant Ola og Olav en bok fra 1937, publisert i Athen. Forfatteren heter Theoklitos Findiklis og var da seksjonsleder for jordbruksmeteorologi i Det meteorologiske instituttet i Athen. Han sendte arbeidet sitt om «Atmosfærisk press i Athen» til professor Jacob Bjerknes. Dedikasjonen er på fransk og det er på samme språket at Bjerknes sikkert kunne lese «résumé». Vi kan være ganske sikre på at han faktisk gjorte det, siden disse sidene i boken ble kuttet, mens delen på gresk ikke. Nei, Bjerknes kunne trolig ikke lese gresk, selv om han uten tvil var kjent med etymologien til alle begrepene som ble brukt innenfor meteorologisk forskning (begrepet «meteorologi» inkludert). Kunnskap om de klassiske språkene var mye viktigere for noen tiår siden …

Notat over Quodlibets medlemmers signaturer fra: http://marcus.uib.no/instance/book/ubb-ms-0811-a-01.html
Notat over Quodlibets medlemmers signaturer fra: http://marcus.uib.no/instance/book/ubb-ms-0811-a-01.html

Historien fortsetter i spesialmagasinet til Manuskript- og Librarsamlingen:

Blant arkivmaterialet knyttet til W.F.K. Christie finnes det dokumenter knyttet til selskapet Quodlibet (https://no.wikipedia.org/wiki/Quodlibet_(herreklubb)), en bergensk herreklubb fra 1800-tallet, hvor Christie var grunnlegger og medlem. Her finner vi en raritet som gjenspeiler viktigheten av det greske språket og skrift blant nordmennene: en protokoll fra arkivet hvor det er indikert at «Medlemmerne sig imellem blev betegnet ved spesielle merker dannet av bogstavene i det greske alfabet»

Noen av disse tegnene ligner mest på matematiske symboler, men poenget er at for herreklubbens medlemmer var slike symboler, som knyttet dem til den klassiske fortiden, viktige identitets markører innenfor deres krets med felles litterære og politiske formål.

Dessuten hadde Christie som grunnlegger og første direktør for Bergens museum skrevet om mange forskjellige antikviteter, og blant papirene hans finnes 14 blader «Om en Byzantinsk Malerie, som tilhører det Bergenske Museum» (ubb-ms-0255-21)

Første side fra notatene til Christie om «et av de sjeldenste stykker, som forvares i det bergenske museum … et byzantinsk Malerie»
Første side fra notatene til Christie om «et av de sjeldenste stykker, som forvares i det bergenske museum … et byzantinsk Malerie»

Kunsthistorie og arkeologi er uten tvil fagene som best representerer den klassiske greske fortiden i samlingene våre.

For eksempel, i 1925 foreleste Einar Lexow (https://snl.no/Einar_Lexow ) om «Gresk og romersk kunsthistorie» (ubb-ms-972-ii-7); fire år senere handlet Robert Klosters (https://snl.no/Robert_Kloster ) prøveforelesning for magistergraden «Om gullalderen i gresk kunst og arkitektur under Perikles-tiden» (ubb-ms-1803-f-1). Mye tidligere, i 1911, ga Haakon Shetelig et foredrag om «Kreta-Mykæne. Kulturminder fra den greske sagntid» (ubb-ms-1249).

Første side fra forelesningsnotatene til Shetelig datert 17/11-1911. Foredraget ble organisert av Fortidsforeningen, som kan sees på Adgangskort til selve arrangementet tre dager senere.
Første side fra forelesningsnotatene til Shetelig datert 17/11-1911. Foredraget ble organisert av Fortidsforeningen, som kan sees på Adgangskort til selve arrangementet tre dager senere.

Alle disse dokumentene finnes blant faghistorisk arkivalia i Manuskript- og Librarsamlingen, og kan tilby viktig innsikt i hvordan den klassiske fortiden ble forstått, undervist og formidlet i Norge. Det kan bli et inspirerende lærestoff for nye generasjoner med klassiske arkeologer.

Universitetet i Bergen hadde nylig æren av at professor emeritus Erik Østby, den andre direktør for DNiA mellom 1994 og 1998 (se: https://norwinst2.w.uib.no/om-oss/det-norske-institutt-i-athens-historie/ ), avsluttet utgravningene ved det antikke tempelet i Tegea med publikasjonen av et to-binds verk om denne spennende forskningen (lenker til første bind: https://digitalt.uib.no/handle/123456789/3455 & til andre bind: https://digitalt.uib.no/handle/123456789/3473 ). Arkivene fra feltarbeid til både Østby og andre norske arkeologer som har jobbet i Hellas samles av DNiA, og forvalting av dette arkivmaterialet er bare en liten del av rollen som DNiA bør fortsette å spille i Hellas.

Det 30-års jubileum som feires i år (https://norwinst.w.uib.no/festivalprogram/?fbclid=IwAR0xSmmhE0cB3tIUA7MGYdGHSdL-sGzsPusnfpmlGwdRg9xfiqVcZyVSovk ) bør være inspirasjon for en fornyelse av aktiviteter og ikke en markering av nedleggelse (https://khrono.no/dag-rune-olsen-gunnar-bovim-institutt/skjebnetid-for-athen-instituttet/263095 ).

Eksempel av en kopto-arabisk kodeks fra Hellas (Iviron kloster, S. 896). Foto: Emmanouel Georgoudakis
Eksempel av en kopto-arabisk kodeks fra Hellas (Iviron kloster, S. 896). Foto: Emmanouel Georgoudakis

Personlig hadde jeg ønsket meg å se DNiA også som et senter for samarbeid innenfor manuskript-studier i Hellas. Jeg har allerede påbegynt et norsk-gresk koptologisk samarbeid om studier og publikasjon av de koptiske kodeksene som bevares i greske samlinger, og det finnes mye rom for å diskutere samarbeid innenfor andre manuskript-kategorier også, både i den offentlige og i den private sektoren. Men man trenger en institusjonell forankring i Hellas for å drive slike forsknings- og samarbeidsprosjekter …

På samme måte som man trenger kunnskap-utveksling med forskjellige internasjonale partnere for å studere alle de skattene som vi har i spesialsamlingene, slik som et unikum som Manuskript- og Librarsamlingen arvet i 1935 fra Bergens museums Antikvariske avdeling: en komplett bysantinsk kodeks med original innbinding fra slutten av Middelalderen!

ubb-ms-792 er et vakkert eksemplar av en type kirkesangbok som kalles «irmologion» og som trolig kan dateres på den andre halvdelen av 1600-tallet.
ubb-ms-792 er et vakkert eksemplar av en type kirkesangbok som kalles «irmologion» og som trolig kan dateres på den andre halvdelen av 1600-tallet.