Ægir 6000 er en av svært få forsknings-<span class="caps">ROV</span>‘er i verden som kan dykke ned til 6000 meter. Foto: Dag Hellesund
Ægir 6000 er en av svært få forsknings-ROV‘er i verden som kan dykke ned til 6000 meter. Foto: Dag Hellesund

Krangler om bruk av undervannsfarkost

Da Hacon-toktet startet torsdag, var det uten undervannsfarkosten Ægir. Universitetet i Bergen og Norsk institutt for vannforskning ble ikke enig om hvem som skulle være med på toktet.

Publisert   Sist oppdatert

— Styrets vurdering er at risiko er utenfor normal operasjon for Ægir 6000 ved å operere i isen med ukjent underlag og lite erfaring med operasjoner under den type krevende is- og strømforhold som det planlegges for under dette toktet. For å sikre ansvarlig operasjonell risikovurdering av Ægir-operasjonen under Hacon-toktet må derfor ansvarlig personale som er kompetent for å utføre den operasjonelle risikovurderingen, delta på toktet.

Dette skrev UiB i et brev til Norsk institutt for vannforskning (Niva) i sommer.

Torsdag startet det store Hacon-prosjektet på Gakkelryggen ved Svalbard. Målet er å undersøke området i dyphavet, rundt ryggen. Niva er prosjektleder, UiT Norges Arktiske Universitet (UiT) har toktleder. Forskere fra Universitetet i Bergen er også med, men nå har de reist til Svalbard uten undervannsfarkosten Ægir.

Nasjonal infrastruktur

— Niva ønsket ikke å ha med Ægir med de betingelsene UiB har satt, sier Helge Dahle.

Han er dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet. Der bor også undervannsfarkosten. Ægir er en nasjonal infrastruktur, men UiB er vertsinstitusjon. Forskningsrådet har betalt 46 millioner kroner for ROV-en.

— Ægir er en kostbar og spesialisert infrastruktur og UiB må som ansvarlig institusjon ivareta både størst mulig grad av tilgjengelighet og høyest mulig grad av trygg og sikker bruk av ROV-en, heter det i brevet som ble sendt til Niva i slutten av august.

I det samme brevet blir det sagt at UiB har investert 1,5 millioner kroner for å få risikoen ved bruk av Ægir under dette toktet på et akseptabelt nivå.

Ægir, som har fått navnet sitt etter en havjotne, kan gå ned til 6 000 metrs dyp. Farkosten har to fangarmer som kan brukes tilå ta prøver fra det dype havet.

Redd for at Ægir skal sette seg fast

— Er dere redd for skade?

— Det er snakk om tap, Ægir kan sette seg fast. Vi har dessuten liten erfaring med å bruke Ægir i isen. Vurderingen vår er at dette er et spesielt risikofylt tokt, sier Dahle.

Ægir er en del av den nasjonale, marine infrastrukturen Norwegian Marine Robotics Facility (Normar). Denne har et eget styre, og det er de som har gitt forutsetninger for den bruken Niva ønsker.

Vurderingen vår er at dette er et spesielt risikofylt tokt.

Helge Dahle

— Vi ønsket å ha med ansvarlig personell som kan være med på å ta operative beslutninger. Dette er ikke et ansvar vi vil skal gå nedover i organisasjonen med det risikobildet vi har, derfor har vi bedt om at prosjektleder for Ægir skal delta på dette toktet, sier Dahle.

— Denne saken viser at det er behov for å tydeliggjøre ansvar og bruk av Ægir. Det er vi i gang med.

Han sier at UiB stiller seg undrende til Nivas beslutning.

Skulle være med fire operatører

Harald Bonaventura Borchgrevink er leder for medier og formidling i Niva. Han skriver i en e-post til På Høyden at Ægir opprinnelig var en del av toktet, og inkludert i søknaden som Forskningsrådet innvilget. Det var avtalt at fire operatører som kan styre Ægir skulle være med.

— At Normar ønsket å inkludere ytterligere én person på toktet var ikke forespeilet i prosjektets tidligere faser og heller ikke i søknaden som ble finansiert, skriver Borchgrevink.

Han sier at utvidelse av mannskapet ville krevd en rekke tilpasninger og kunne gått på bekostning av annet personell.

Det er nå kun en ROV ombord i Kronprins Haakon. Den eies av Woods Hole Oceanographic Institution fra USA. Forskere fra Woods Hole er også med på toktet.

— Fra Nivas side synes vi det er synd at fremtredende norsk infrastruktur ikke blir tatt i bruk i det som på mange måter er et banebrytende prosjekt, sier Borchgrevink.

Toktet varer frem til 16. oktober. Om bord er 37 forskere fra norske og internasjonale institusjoner, samt en journalist fra National Geographics. Her kan du finne bloggen fra turen.