Professor Finn Gunnar Nielsen leder Bergen Offshore Wind Centre (BOW). I hendene har han et vindmølleblad laget av en 3D-skriver. I full størrelse er slike blad opp til 60 meter lange. Foto: Dag Hellesund
Professor Finn Gunnar Nielsen leder Bergen Offshore Wind Centre (BOW). I hendene har han et vindmølleblad laget av en 3D-skriver. I full størrelse er slike blad opp til 60 meter lange. Foto: Dag Hellesund

— All kompetansen vi har på vindenergi er en godt bevart hemmelighet

Havvind kan bli en forskningsvinner etter at Enova gikk inn med 2,3 milliarder kroner i det som blir verdens største park av flytende vindmøller.

Publisert

— Det er et stort og viktig steg, sier professor og havvind-nestor Finn Gunnar Nielsen.

I forrige uke kom nyheten om at Equinor får statlig støtte til å bygge ut elleve flytende vindmøller i Hywind Tampen-prosjektet. Møllene skal forsyne oljeinstallasjonene på Gullfaks- og Snorre-feltene med rundt 35 prosent av behovet deres for strøm. Det vil gi en reduksjon i CO2-utslipp på 200 000 tonn i året.

Kanskje vil vi om noen tiår se tilbake på denne investeringen som et av Norges største bidrag i klimakampen

Nils Kristian Nakstad, Enova-direktør

— Kanskje vil vi om noen tiår se tilbake på denne investeringen som et av Norges største bidrag i klimakampen, sier Enovadirektør Nils Kristian Nakstad.

Utviklet i Hydro

Nielsen har ventet på nettopp dette steget i 15 år. På 2000-tallet jobbet han i forskningsavdelingen i Hydro, som senere ble en del av Statoil, som nå har skiftet navn til Equinor.

I utgangspunktet handlet planen om skatt. Hydro ønsker på grunn av skatteregimet å få ned utslipp fra sokkelen, og noen kom på ideen om at vindmøller kunne levere strøm til plattformer. Nielsen og kollegaene fikk jobben med å finne ut om det var gjennomførbart i praksis.

Professor Finn Gunnar Nielsen leder Bergen Offshore Wind Centre (BOW). Foto: Dag Hellesund
Professor Finn Gunnar Nielsen leder Bergen Offshore Wind Centre (BOW). Foto: Dag Hellesund

— Hovedløsningen og beregningen om hvordan en flytende vindmølle oppfører seg var det vi som la grunnlaget for, forteller professoren, som er utdannet sivilingeniør ved NTNU.

Må motvirke bevegelse

For det er stor forskjell på vindmøller som står fast, og flytende versjoner.

— Hvis du ikke har en skikkelig reguleringsalgoritme vil den bare bevege seg mer og mer. Man vrir bladene for å motvirke bevegelse. Hvis du kontrollerer den som en fast turbin, vil det ikke gå bra, sier han til På Høyden.

I 2009 plasserte daværende StatoilHydro ut en flytende vindmølle vest av Karmøy, Hywind Demo. Siden har turbinen produsert strøm, selv om den i utgangspunktet bare skulle bli værende i to år.

I 2017 åpnet Equinor vindparken Hywind Scotland, flytende i havet nordøst for Aberdeen. Parken produserer 30 megawatt, noe som tilsvarer strøm til 22.000 husstander.

Søker EU og Forskningsrådet

Nå ser Nielsen fram til enda mer forskning på havvind.

— Det har hele tiden dreid seg om hvordan vi kan få dette til kommersielt. Hele kampen går på hvordan vi kan gjøre det billigere og mer effektivt. Da handler det om volum, om å bygge mange, like enheter. Men det handler også om å forstå alle aspekter rundt dette, sier Nielsen.

Det gjelder ikke bare selve ingeniørkunnskapen for å bygge turbinene, men også meteorologien rundt et vindmøllefelt, og andre fagfelt som lovregulering av vindressurser, og samfunnsvitenskap om hvordan slike tiltak blir oppfattet i befolkningen.

— All kompetansen vi har på vindenergi er en godt bevart hemmelighet, sier Nielsen, som leder Bergen Offshore Wind Centre.

Men enten det handler om juss, meteorologi eller samfunnsvitenskap har Nielsen knyttet kontakter til ulike fagmiljø.

Miljøet i Bergen har flere søknader inne hos Forskningsrådet, og skal også søke på EU-midler.

— Og så tror jeg at vi nå har et vindu der norsk næringsliv kan ta en lederrolle på dette med flytende vindmøller.

Motstand mot landvind hjelper havvind

Debatten om landbasert vindkraft og utbygging i urørt, norsk natur har aktualisert havvind.

Det er ingenting som fremmer havvind mer enn diskusjonen om landvind.

Finn Gunnar Nielsen

— Det er ingenting som fremmer havvind mer enn diskusjonen om landvind.

Selv har vindmølleforkjemper Nielsen mer tro på vindmøller som er nærmere sivilisasjonen enn møller plassert i uberørt natur.

— Landvind kan være en integrert del av kulturlandskapet, hvis du plasserer møllene ved jorder og veier. De blir litt annerledes når du skal inn i den norske fjellheimen, der all infrastrukturen krever store inngrep. Om man kunne brukt eksisterende industriområder og hatt vindparker i mindre skala, tror jeg det hadde gått bedre, sier han.

Equinor har som mål at flytende havvind skal ha nådd industriell skala innen 2030. Men da trengs det omfattende forskning.

Slik kan prosjektet Hywind Tampen bli seende ut. Det er planlagt totalt elleve vindmøller. Illustrasjon: Equinor
Slik kan prosjektet Hywind Tampen bli seende ut. Det er planlagt totalt elleve vindmøller. Illustrasjon: Equinor