Nina Jensen og Sissel Rogne har funnet tonen, og undertegnet tirsdag en avtale som kan bli en del av et omfattende forskningssamarbeid. Foto: Silje Katrine Robinson
Nina Jensen og Sissel Rogne har funnet tonen, og undertegnet tirsdag en avtale som kan bli en del av et omfattende forskningssamarbeid. Foto: Silje Katrine Robinson

REV Ocean går for bredt samarbeid med Havforskningen

– Skal vi løse havutfordringene må vi tenke stort og annerledes, sier Nina Jensen.

Published

Det blir samarbeid om både forskningsprosjekt, skip og infrastruktur mellom Kjell Inge Røkkes REV Ocean og Havforskningsinstituttet (HI), etter at REV Ocean-direktør Nina Jensen og HI-direktør Sissel Rogne tirsdag undertegnet en samarbeidsavtale.

Flytende tenketank

– Situasjonen for livet i havet er dramatisk. Bare i løpet av min levetid har vi mistet 40 prosent av livet i havet, og problemet er eskalerende, sier Jensen.

REV Ocean er forskningsfartøyet som skal stå klart i 2021. Skroget er for tiden under sveising i Romania, og skal etter planen slepes til Vard Brattvåg til sommeren. Når fartøyet er kommet i drift vil havforskere og miljøorganisasjoner bli invitert med på tokt, og Røkke vil gi penger til prosjekter som skal plukkes ut av en vitenskapelig komite.

Her legger vi oss skulder mot skulder med REV Ocean.

Sissel Rogne

– Skipet skal primært brukes som en flytende tenktetank for å løse miljøproblemene i havet. Det vil være utstyrt med den mest avanserte teknologien, og vi vil trenge innspill fra de beste havforskningsmiljøene, sier Jensen.

REV Ocean fokuserer på tre områder: Klimaendringer og havforsuring, plast og annen forurensning, og overfiske og bifangst.

Data og fartøy

HI er den første partneren som inngår en konkret avtale med REVOcean. Den åpner for samarbeid på fire viktige områder:

  • Fartøydrift og vitenskapelig utstyr.
  • Forskningssamarbeid om mesopelagisk økologi, altså havsjiktet fra 200 til 1000 meter.
  • Samarbeid om vitenskapelige data om havet. Det er planlagt å koble sammen Røkkes Ocean Data Platform og HIs Norsk marint datasenter.
  • Utvikle revolusjonerende marin forskningsinfrastruktur, som megakosmer.

Såkalte megakosmer, der forskere kan simulere ulike marine miljø i stor skala, kan plasseres ytterst på Dokken. Arkitektene i Vill urbanisme ser for seg at man kan bruke ombygde skaft fra utrangerte plattformer, og ha park og badeplass rundt. Illustrasjon: Vill urbanisme

Samarbeidet om forskningsdata er helt sentralt, mener Nina Jensen.

– Vi vet allerede mye om havet, og om problemene. Men vi har ikke vært så flinke til å sammenstille disse på ett sted. Men det er det vi håper å gjøre med den nye, globale havdataplattformen. Vi ønsker å sette sammen kunnskapen på en ny og spennende måte, slik at beslutningstakerne får et enda bedre utgangspunkt. Da trenger man å samarbeide med de sentrale aktørene på feltet.

Og HI har store mengder data i Norsk marin datasenter.

– Problemet er at vi trenger noen som kan gjøre dem tilgjengelig for andre. Åpne data er en mangelvare. Men de må også gjøres til fordøyelige data, som kan være til glede for andre. Her legger vi oss skulder mot skulder med REV Ocean, sier Sissel Rogne.

Hun mener at det er på høy tid å høyne takten på havforskning.

– Vi har ikke god tid. Havet forandrer seg sjokkerende raskt.

For krill, mot olje

Nina Jensen legger ikke skjul på at det har vært mange kritikere til både byggeprosjektet på Fornebu og Røkkes miljøengasjement generelt. Men hun er klar på at miljøengasjementet er like sterkt, selv om hun nå er betalt av Kjell Inge Røkke.

– Miljøverneren i meg lar seg ikke rikke uansett.

– Men hva når Røkke sender trålere til Sørishavet for å fiske krill? Dette er et jo et fiske som får kraftig kritikk av blant annet Greenpeace?.

Miljøverneren i meg lar seg ikke rikke uansett.

Nina Jensen

– Dersom alt fiskeri hadde vært like bærekraftig som krillfisket i Sørishavet, så hadde tilstanden i verdenshavene vært en helt annen i dag. Men det er ekstremt viktig å ha god kunnskap om bestandene, slik at forvaltningen blir riktig, sier Jensen.

Men hun er langt mer kritisk til oljevirksomheten til Røkke.

– Han jobber primært mot oljesektoren, og på det området har vi friske diskusjoner. Olje og gass kan ikke redde kloden, slår Jensen fast.

Gode naboer

Selv om byrådsleder Harald Schjelderup og UiB-rektor Dag Rune Olsen har vært klare på at de ønsker seg skyskraperprosjektet Det store blå, eller verdenshavenes hovedkontor, til Bergen, sier Nina Jensen at målet fortsatt er å bygge prosjektet på Fornebu i Bærum.

Og selv om hun ikke vil mene noe om bygget, vil Sissel Rogne gjerne ha Nina Jensen til Dokken.

– Vi er interessert i alle gode naboer, sier Rogne.

Stikkord: Havforskningsinstituttet